https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&feed=atom&action=historyHaugianerne - Revisjonshistorikk2024-03-29T12:30:43ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5557&oldid=prevAnnybf@uio.no på 4. aug. 2014 kl. 15:142014-08-04T15:14:23Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 4. aug. 2014 kl. 15:14</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Haugianerne'' (1852), [[Adolph_Tidemand|Adolph Tidemand]] (1814-1876). Olje på lerret, 147x183 cm. Replikk av maleriet i Düsseldorf Kunstmuseum fra 1848. Eier: Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet, Oslo.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Haugianerne'' (1852), [[Adolph_Tidemand|Adolph Tidemand]] (1814-1876). Olje på lerret, 147x183 cm. Replikk av maleriet i Düsseldorf Kunstmuseum fra 1848. Eier: Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet, Oslo.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Haugianerne NG.M.04419.jpg|thumb|right|<del class="diffchange diffchange-inline">280px</del>|Adolph Tidemand, Haugianerne, 1852. Nasjonalmuseet.]]  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Haugianerne NG.M.04419.jpg|thumb|right|<ins class="diffchange diffchange-inline">400px</ins>|Adolph Tidemand, <ins class="diffchange diffchange-inline">''</ins>Haugianerne<ins class="diffchange diffchange-inline">''</ins>, 1852. Nasjonalmuseet.]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline"> </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td></tr>
</table>Annybf@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5474&oldid=prevCecinil@uio.no: /* Kontekst */2014-01-02T07:49:34Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 2. jan. 2014 kl. 07:49</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13" >Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den <del class="diffchange diffchange-inline">puritansk </del>og <del class="diffchange diffchange-inline">alvorstynget</del>&nbsp;legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den <ins class="diffchange diffchange-inline">puritanske </ins>og <ins class="diffchange diffchange-inline">alvorstyngede</ins>&nbsp;legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td></tr>
</table>Cecinil@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5473&oldid=prevCecinil@uio.no: /* Kontekst */2014-01-02T07:48:48Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 2. jan. 2014 kl. 07:48</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13" >Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritansk og alvorstynget&nbsp; legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritansk og alvorstynget&nbsp;legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td></tr>
</table>Cecinil@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5358&oldid=prevAnnkskr@uio.no: /* Kontekst */2013-11-28T08:43:14Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 28. nov. 2013 kl. 08:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13" >Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritansk og alvorstynget&nbsp; legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten <del class="diffchange diffchange-inline">sognepresttens </del>samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritansk og alvorstynget&nbsp; legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten <ins class="diffchange diffchange-inline">sogneprestens </ins>samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5357&oldid=prevAnnkskr@uio.no: /* Motivbeskrivelse */2013-11-28T08:41:03Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 28. nov. 2013 kl. 08:41</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5" >Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger <del class="diffchange diffchange-inline">forrest </del>i <del class="diffchange diffchange-inline">bildets høyre hjørne</del>, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger <ins class="diffchange diffchange-inline">til høyre </ins>i <ins class="diffchange diffchange-inline">forgrunnen</ins>, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Formale virkemidler  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Formale virkemidler  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5356&oldid=prevAnnkskr@uio.no: /* Motivbeskrivelse */2013-11-28T08:38:06Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 28. nov. 2013 kl. 08:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5" >Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger i <del class="diffchange diffchange-inline">hjørnet</del>, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger <ins class="diffchange diffchange-inline">forrest </ins>i <ins class="diffchange diffchange-inline">bildets høyre hjørne</ins>, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Formale virkemidler  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Formale virkemidler  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5355&oldid=prevAnnkskr@uio.no på 27. nov. 2013 kl. 14:162013-11-27T14:16:00Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 27. nov. 2013 kl. 14:16</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l38" >Linje 38:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 38:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dietrichson, Lorentz. ''Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker''. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dietrichson, Lorentz. ''Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker''. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Lange, Marit Ingeborg. Katalogbeskrivelse i Der aander en tidrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…&nbsp;&nbsp; Nasjonalgalleriet utstillingskatalog Tidemand &amp; Gude. Oslo: Nasjonalgalleriet, 2003<br></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Noss, Aagot. ''Adolph Tidemand og folk han møtte''. Universitetsforlaget, 1981.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Noss, Aagot. ''Adolph Tidemand og folk han møtte''. Universitetsforlaget, 1981.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Røvig Håberg, Kirsten. ''Kunst- og kulturhistorie''. Yrkesopplæring ans, 1994.<br>  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Røvig Håberg, Kirsten. ''Kunst- og kulturhistorie''. Yrkesopplæring ans, 1994.<br></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Eksterne lenker  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Eksterne lenker  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5354&oldid=prevAnnkskr@uio.no på 27. nov. 2013 kl. 14:132013-11-27T14:13:30Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 27. nov. 2013 kl. 14:13</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17" >Linje 17:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 <del class="diffchange diffchange-inline">fullfører </del>Haugianerne. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>, og deretter i Berlin hvor det <del class="diffchange diffchange-inline">får </del>særdeles gode kritikker<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>.&nbsp;<del class="diffchange diffchange-inline">Det er </del>Städtische Galerie i Düsseldorf <del class="diffchange diffchange-inline">som kjøper </del>bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum Museum Kunstpalast som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref><del class="diffchange diffchange-inline">. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg. </del>Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865. <del class="diffchange diffchange-inline">Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. </del>Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 <ins class="diffchange diffchange-inline">fullførte ''</ins>Haugianerne<ins class="diffchange diffchange-inline">''</ins>. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>, og deretter i Berlin hvor det <ins class="diffchange diffchange-inline">fikk </ins>særdeles gode kritikker<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>.&nbsp;<ins class="diffchange diffchange-inline">Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862. </ins>Städtische Galerie i Düsseldorf <ins class="diffchange diffchange-inline">kjøpte </ins>bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum <ins class="diffchange diffchange-inline">''</ins>Museum Kunstpalast<ins class="diffchange diffchange-inline">'' </ins>som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet<ins class="diffchange diffchange-inline">. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg.</ins><ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref> Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865.<ins class="diffchange diffchange-inline">&nbsp; </ins>Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5353&oldid=prevAnnkskr@uio.no på 27. nov. 2013 kl. 14:022013-11-27T14:02:26Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 27. nov. 2013 kl. 14:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21" >Linje 21:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references />  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references /></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bibliografi  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bibliografi  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&diff=5352&oldid=prevAnnkskr@uio.no på 27. nov. 2013 kl. 14:022013-11-27T14:02:07Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 27. nov. 2013 kl. 14:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13" >Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den <del class="diffchange diffchange-inline">pietistiske, antiklerialske </del>legmannsbevegelsen <del class="diffchange diffchange-inline">fra </del>begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en <del class="diffchange diffchange-inline">kamp </del>som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref><del class="diffchange diffchange-inline">&nbsp;</del>Tross <del class="diffchange diffchange-inline">konventikkelplakatens forbud</del>, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den <ins class="diffchange diffchange-inline">puritansk og alvorstynget&nbsp; </ins>legmannsbevegelsen <ins class="diffchange diffchange-inline">på </ins>begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en <ins class="diffchange diffchange-inline">bevegelse </ins>som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross <ins class="diffchange diffchange-inline">konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sognepresttens samtykke</ins>, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==</div></td></tr>
</table>Annkskr@uio.no