Forskjell mellom versjoner av «Havets rytmer»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Referanser i "Tittel", litteraturliste)
(La til hyperlenke til Aurdal sin biografiside)
 
(2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Aurdal.jpg|miniatyr|500x500px|Synnøve Anker Aurdal,  ''Havets rytmer,'' 1969. Foto: UiO/ Arthur Sand.]]''Havets rytmer'' er et non-figurativt tekstilverk av den norske kunstneren Synnøve Anker Aurdal. Det ble laget i 1969 og måler 124 x 33 cm. Det er vevd av ull, rayon, snorer med metallperler og kobbertråd.
+
[[Fil:Aurdal.jpg|miniatyr|500x500px|Synnøve Anker Aurdal,  ''Havets rytmer,'' 1969. Foto: UiO/ Arthur Sand.]]''Havets rytmer'' er et non-figurativt tekstilverk av den norske kunstneren [[Synnøve Anker Aurdal]]. Det ble laget i 1969 og måler 124 x 33 cm. Det er vevd av ull, rayon, snorer med metallperler og kobbertråd.
  
 
== Motivanalyse ==
 
== Motivanalyse ==
Linje 13: Linje 13:
  
 
=== Universitetet i Oslo ===
 
=== Universitetet i Oslo ===
''Her kommer informasjon om den fysiske konteksten, verkets historie UiO''
+
''Havets rytmer'' ble kjøpt i 1970 av det kunstneriske rådet i samarbeid med arkitekt Leif Olav Moen, med midler fra Oslo Sparebank sin 150-års gave til UiO. Kjøpet var tiltenkt personalkantinen i Matematikkbygningen, som i dag er blitt møterommet Abels Utsikt.<ref>Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 09.09.19</ref> Per dags dato henger veven samme vegg som utsikten mot Oslofjorden.
 +
 
 
=== Kunsthistorisk kontekst ===
 
=== Kunsthistorisk kontekst ===
''Her kommer informasjon om den historiske konteksten''
+
Tekstilkunst hadde inntil 1900-tallet vært ansett som håndverk, brukskunst eller industrikunst. Vevnad har også tradisjonelt vært en kjønnet aktivitet, dominert av kvinner. Aurdals tidlige verk bar preg av inspirasjon fra norske billedtepper fra det 17. og 18. århundre, spesielt hennes store bestillingsverk “Høyseteteppet” i Håkonshallen.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> I 1960-årene gikk hun over til stadig mer monumentale og nonfigurative motiver, i tråd med tidens kunstneriske tendens. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal å eksperimentere med nye materialer, slik som de som er brukt i “Havets rytmer”; kobbertråd, metallkjeder og stålperler, men hun brukte også materialer som stein og speil.<ref>Lundstrøm, ''Synnøve Anker Aurdal, 10''</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Nåværende revisjon fra 30. okt. 2019 kl. 15:56

Synnøve Anker Aurdal, Havets rytmer, 1969. Foto: UiO/ Arthur Sand.
Havets rytmer er et non-figurativt tekstilverk av den norske kunstneren Synnøve Anker Aurdal. Det ble laget i 1969 og måler 124 x 33 cm. Det er vevd av ull, rayon, snorer med metallperler og kobbertråd.

Motivanalyse

Veven består av ulike abstrakte former. På den røde bakgrunnen ses tre grå former: én diamant- og to dråpeliknende figurer. Disse formene har linjer som heller mot venstre gjennom hele seg. Disse linjene er ikke vevd med tråd slik som resten, men er rekker av små sølvfargede perler som er flettet inn i veven med kobbertråd. Foran disse tre figurene strømmer det en rekke buede former i fiolett, oransje, grått, rødt, rødbrunt og rosa. Mange av de grå buene har vertikale utstikkere, mens de andre buene har vertikale søkk. Buene er ulike i spenn, krumning og tykkelse. Intervallet mellom dem varierer.

Formalanalyse

Aurdals bruk av tekstil gjør at fargene fremstår rene og mettede, og overgangene skarpe. Fargebruken er ekspressiv, dominert av en rød bakgrunn, som Aurdal selv beskriver som en «utpreget glad» farge.[1] Kombinasjonen av ulltråd, rayongarn, kobbertråd og metallperler skaper et samspill mellom ulike teksturer og gir et inntrykk av tredimensjonalitet. Motivet oppleves dynamisk på grunn av alterneringen og kontrasteringen av farger, former og bevegelselinjer.

Tittel: "Havets rytmer"

Veven har i tillegg til tittelen “Havets rytme” også blitt kalt “Rytmer i rom” og “Rytmiske bevegelser”.[2] Rytme fremkommer derfor som et sentralt tema. Aurdal sier selv at «Rytmen er viktig og må være der for å gi helhet. [...] Vår tids rytme betyr både komposisjon og fargevalg. En slags grunnstemning».[3] Aurdal finner inspirasjon og impulser i både poesi og musikk, og har «dikt selv» som et motto hun gjentar i både vev, skrift og tale.[4]

Kontekstualisering

Universitetet i Oslo

Havets rytmer ble kjøpt i 1970 av det kunstneriske rådet i samarbeid med arkitekt Leif Olav Moen, med midler fra Oslo Sparebank sin 150-års gave til UiO. Kjøpet var tiltenkt personalkantinen i Matematikkbygningen, som i dag er blitt møterommet Abels Utsikt.[5] Per dags dato henger veven på samme vegg som utsikten mot Oslofjorden.

Kunsthistorisk kontekst

Tekstilkunst hadde inntil 1900-tallet vært ansett som håndverk, brukskunst eller industrikunst. Vevnad har også tradisjonelt vært en kjønnet aktivitet, dominert av kvinner. Aurdals tidlige verk bar preg av inspirasjon fra norske billedtepper fra det 17. og 18. århundre, spesielt hennes store bestillingsverk “Høyseteteppet” i Håkonshallen.[6] I 1960-årene gikk hun over til stadig mer monumentale og nonfigurative motiver, i tråd med tidens kunstneriske tendens. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal å eksperimentere med nye materialer, slik som de som er brukt i “Havets rytmer”; kobbertråd, metallkjeder og stålperler, men hun brukte også materialer som stein og speil.[7]

Referanser

  1. Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 61.
  2. Uberg, “Tråder som rytme”
  3. Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 62
  4. Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 5
  5. Personlig kommunikasjon i e-post fra Ulla Uberg, 09.09.19
  6. Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26
  7. Lundstrøm, Synnøve Anker Aurdal, 10

Litteraturliste

Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1991.

Danbolt, Hjørdis. "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal." Kunst Og Kultur 65, no. 4 (1982): 229-39.

Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97

Lundstrøm, Inga, Hjørdis Danbolt og Espen Sætre (red.). Synnøve Anker Aurdal. Bergen: Bryggens Museum, 1978. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Bryggens Museum 12.05.78-18.06.78

Uberg, Ulla. “Tråder som rytme”, Universitetet i Oslo. 09.08.13.[1]