Forskjell mellom versjoner av «Henrik Sørensen»
(→Les om Henrik Sørensens verk) |
|||
| (97 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | == Biografi == | ||
| + | Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder. | ||
| − | + | [[Image:HenrikSørensen.jpg|frame|250x333px|Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©]] | |
| − | + | Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne- og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskaps-maleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å markere seg sterkt i sin samtid her hjemme. | |
| − | + | Sørensens ''Svartbekken'' fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon. | |
| − | + | Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | < | + | == Les om Henrik Sørensens verk == |
| + | <gallery> | ||
| + | Fil:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|[[Arbeid, administrasjon, fest]] | ||
| + | Fil:Fremvisnings mediafil.jpg|[[Professor Knut Liestøl med informant]] | ||
| + | </gallery> | ||
| − | [[Category:Oslo_rådhus]][[Category:Kunstnere]] | + | == Bibliografi == |
| + | |||
| + | Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986 | ||
| + | |||
| + | Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953. | ||
| + | |||
| + | [[Category:Oslo_rådhus]] | ||
| + | [[Category:Kunstnere]] | ||
| + | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. okt. 2019 kl. 18:27
Biografi
Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.
Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne- og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskaps-maleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.
Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.
Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.
Les om Henrik Sørensens verk
Bibliografi
Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986
Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.
