Forskjell mellom versjoner av «Henrik Sørensen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Les om Henrik Sørensens verk)
 
(47 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<ref>Nielsen, Henrik Sørensen, 58</ref>
+
== Biografi ==
 +
Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve.&nbsp;Maler kjent&nbsp;for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.
  
==== ''Fondvegg i sentralhall''  ====
+
[[Image:HenrikSørensen.jpg|frame|250x333px|Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©]]
  
[[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|center|595x371px|Henrik Sørensen. Arbeide, administrasjon, fest © H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann]]<sub>Henrik Sørensen: Arbeid, administrasjon,fest. (1950)&nbsp;Oslo Rådhus, sentralhallen,</sub> <sub>olje på panel, 13x24meter</sub><sup>.</sup>
+
Sørensen&nbsp;flyttet til Norge&nbsp;som tolvåring&nbsp;med sin&nbsp;far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904&nbsp;var han elev ved&nbsp;flere tegne- og maleskoler&nbsp;i Europa og&nbsp;debuterte i 1904 også&nbsp;på&nbsp;Høstutstillingen, da med&nbsp;et landskaps-maleri.&nbsp;Viktigst&nbsp;for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor&nbsp;han&nbsp;sammen med flere&nbsp;andre&nbsp;norske og svenske kunstnere på&nbsp;slutten av 1908 og våren 1910.&nbsp;Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å&nbsp;markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.  
  
<sub>© H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann</sub><br>
+
Sørensens ''Svartbekken'' fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.  
  
{| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="600"
+
Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv,&nbsp;en&nbsp;engasjert samfunnsdebattant med&nbsp;en sterk personlighet.&nbsp;Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.  
|-
 
|
 
''Arbeid, administrasjon, fest'' malt av Henrik Sørensen.<br>Henrik Sørensen (1882-1962) debuterte i 1904 på Høstutstillingen og fikk sitt gjennombrudd med verket ''Svartbekken'' i 1908, et verk som anses som det første ekspressjonistiske maleri i Norge. Sørensen var en toneangivende kunstner i mellomkrigstiden i Norge. Han malte relgiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og landskapsbilder.  
 
  
I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus hvor Sørensen deltok.<ref>Nielsen, "Norske malere.Henrik Sørensen", 57.</ref> Henrik Sørensens utkast ''Arbeid, administrasjon, fest'' ble innkjøpt for 4000 kr., og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal.  
+
== Les om Henrik Sørensens verk ==
 +
<gallery>
 +
Fil:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|[[Arbeid, administrasjon, fest]]
 +
Fil:Fremvisnings mediafil.jpg|[[Professor Knut Liestøl med informant]]
 +
</gallery>
  
Juryen uttalte: Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest.<ref name="null">Just, "Rådhuset i Oslo, første del, Historikk", 219.</ref>
+
== Bibliografi  ==
  
Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet, men 2. verdenskrig gjorde at han valgte å ha motiver fra krigen.Maleriet er sammensatt av 312 treplater (paneler), malt med oljefarger, som er satt sammen til et stykke. Bildet er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller de fire horisontale feltene og det gylne midtpartiet.Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri.<ref>Sørensen, "Søren", 196.</ref> ''Arbeid, administrasjon, fest'', som han arbeidet med i årene 1938 – 1950, er hans mest kjente verk.
+
Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986
  
Verket er et historisk og figurativt maleri, delt inn i 4 horisontale felt, som forteller Norges historie fra et Oslo-perspektiv, i enkle, fargerike, forståelige bilder av mennesker i forskjellige situasjoner og historiske hendelser.De to øverste horisontale linjene brytes av et gullinnrammet midtparti,med flere figurer som er større en de andre i bildet. Vi ser en stående kvinneskikkelse plassert i en lyreformet halvsirkel omkranset av to barn. Bak henne ser vi Rådhuset og Akershus festning. Til venstre for kvinnen ser vi en annan kvinne med harpe. Til høyre ser vi en sittende mann. Under disse ser vi en sittende kvinne og sittende mann som holder et barn mellom seg.  
+
Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.  
  
Gullinnrammingen i midtpartiet er en måte å opphøye Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet.Sørensens bilde er tilpasset lokalet slik at trappen til høyre i bildet blir en forlengelse av trappen i rådhuset som går opp mot bildet, på den måten inviteres vi med inn i bildet, dette gjør bildet mer åpent. Mye av Rådhusets utsmykning er laget med elementer av gull, ved å bruke gull i bildet gjør han at bildet blir en del av en helhetlig utsmykning av rådhuset.<br>
+
[[Category:Oslo_rådhus]]  
 
+
[[Category:Kunstnere]]
Han har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge.I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse, i stedet for å bruke lys og skygge brukes fargekontraster.<ref>Sørensen, "Søren", 68.</ref> Hans noe naivistiske malestil gjør at hans avanserte fargebruk kommer til sin rett.
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
 
Sørensens bilde er tidstypisk, det som er noe utypisk er at han har malt et oljemaleri i en tid hvor fresker var mest brukt og særlig til offentlig utsmykning.Som det eneste oljemaleriet i festsalen, skiller Sørensens fargesterke kunstverk seg fra den øvrige utsmykningen som har mer dempede farger og er utført i fresco-teknikk.Henrik Sørensen har på en kraftfull måte klart å formidle etterkrigstidens tidsånd preget av solidaritet og&nbsp;fremtidsoptimisme. <br>
 
 
 
<br>
 
 
 
<references />
 
 
 
<br>
 
 
 
|}
 
 
 
=== Bibliografi:  ===
 
 
 
Berg, Knut (Red). ''Norges malerkunst, Bind 2. Vårt eget århundre. ''2.utg. Oslo: Gyldendahl Norsk Forlag ASA, 2000.<br>Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet. Rådhuset i Oslo.'' Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.<br>Grønvold, Ulf og Gunnar Sørensen: ''Rådhuset i Oslo - Nasjonens storstue''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.<br>Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo. Første del, Historikk''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1950.<br>
 
 
 
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo. Annen del, Beskrivelse''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1952.<br>Nielsen, Finn. ''Norske malere, Henrik Sørensen.'' 1.utg. Oslo: Mittet &amp; Co, 1950.<br>
 
 
 
Sørensen, Svein Oluf. ''Søren. Henrik Sørensens liv og kunst. ''1.utg. Oslo: Andresen &amp; Butenschøn, 2003.<br>
 
 
 
Vinje, Arne. ''Søren. Henrik Sørensen. Et portrett.'' 1.utg. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag, 1992.
 
 
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]]
 

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2019 kl. 17:27

Biografi

Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.

Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©

Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne- og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskaps-maleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.

Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.

Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.

Les om Henrik Sørensens verk

Bibliografi

Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986

Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.