Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
(48 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Wenche: Frans Widerberg (f. 8. april 1934) er en maler og grafiker. Hans foreldre Ingrid Christine Blom og murmester Nicolai Magnus Widerberg gav ham døpenavnet Frantz Gustav, men han foretrekker forenklingen Frans. Han har to sønner med sin hustru Aasa Brækka, Nicolaus ”Nico” Magnus Widerberg og Thomas Widerberg.<br>Widerberg fikk sin utdannelse ved Statens kunstakademi (1957-60) under maleren Alexander Schultz, og han regnes i dag som en av Norges fremste kunstnere. Hans malerier er figurative og preget av primærfargene (rødt, gult og blått) og sekundærfargene oransje og grønt.<ref>Øivind Pedersen, Frans Widerberg: Bilder – En reise, (Oslo: Labyrinth Press, 1994), 11.</ref><br>
+
== Presentasjon av verket ==
 
+
== Motivbeskrivelse ==
Hester, ryttere og svevende mennesker i landskapet kosmos er en gjennomgående motivkrets hos Widerberg.&nbsp;<br>Verket Hester og svevende menneske (1970/71) er et bestillingsverk til Harriet Holters Hus på Universitetet i Oslo, Blindern. Verket opptar en vegg i foajeen, måler 330x430 cm, og er utført i keramisk lavrelieff på upusset betong. <br><br>[[Image:2011 vår widerberg.jpg|thumb|right|267px|Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.]]<br>
+
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
 
 
== Beskrivelse  ==
 
 
 
Wenche: Motivet er tre hester med et svevende menneske over seg. Både hestene og sveveren vender mot venstre i bildet. Figurene er i nesten naturtro størrelse og er montert som keramiske felter i duse jordfarger i rødt, brunt, gult og grønt på veggen. De keramiske figurene har den upussede betongveggen som bakgrunn både i fysisk og billedlig forstand.
 
 
 
<br>
 
 
 
== Formale virkemidler  ==
 
 
 
Wenche:&nbsp;
 
 
 
Motivet er åpent og forestiller en gruppe med tre hester og en person som svever over dem, figurene virker løsrevet fra omgivelser på den ubehandlede, lysegrå betongveggen som utgjør bakgrunnen og det negative rommet i motivet. Komposisjonene er både stabil og dynamisk. Vertikale linjer og plasseringen av hestene og sveveren henholdsvis til venstre og til høyre for midten av bildet skaper stabilitet; sveveren og den ene hestens formidling av bevegelse skaper dynamikk. Selv om kunstneren antyder lineært perspektiv (illusorisk dybde) ved å plassere hestene ved siden av hverandre innover i dybden i bildet så er det en tydelig flathet i billedplanet som fremheves av at verket er laget av keramiske stykker, og det er fristende å sammenlikne verket med primitive hulemalerier. Hestenes alle tolv ben vises og vi får en rekke relativt vertikale linjer som har en stabiliserende effekt, dette bidrar også til å balansere det potensielt statiske i motivets flathet. Mennesket som svever horisontalt over hestene, litt til høyre for midten, er i tydelig bevegelse fra høyre til venstre i bildet og skaper en horisontal linje med kroppen. Sveverens høyre arm og ben er forkortet slik at man kan se at figuren vrir baksiden av kroppen mot tilskueren. Han eller hun strekker venstre arm ned mot hestene og skaper en diagonal linje fra sveverens høyre hånd, gjennom figurens hode og venstre hånd, og gjennom hestegruppen, den forreste hestens hode og ut av bildet. Horisontal og diagonal linje skaper bevegelse i bildet. Det usymmetriske størrelsesforholdet mellom tre hester på venstre side og én enkelt person på høyre side er harmonisk balansert ved at begge parter har kontakt med bildets vertikale midtlinje, men også fordi hesten som befinner seg under sveveren på høyre side bremser med bakbena i det sveveren befinner seg direkte over den. Det er disse to figurene som er i forbindelse med hverandre, begge er i bevegelse, og det er mulig å forstille seg at sveveren og hesten posisjonerer seg for å muliggjøre kontakt som hest og rytter.
 
 
 
Fargene og mediet som Widerberg har valgt er noe vi legger særlig merke til i dette <br>verket når vi vet at en del av hans signatur er å bruke sterke, klare primærfarger. Fargene er nøytrale, dempede jordfarger i nyanser av rødt, grønt, brunt, og beige og figurene er konstruert av keramiske felt av forskjellig størrelse. Kanskje har hans relativt kortvarige arbeid med keramikk inspirert ham til å eksperimentere med en annen fargepalett i erfaringen med bearbeidelsen av et så annerledes medium (enn maling). Keramikk har en taktil kvalitet som innbyr til berøring og den formidler farger på en annen måte enn maling. Man må stå på god avstand for å kunne se hele bildet, men man må gå helt nært opptil veggen for å kunne se fargenyansene i glaseringen av de enkelte keramiske bitene. Kanskje Widerberg velger de utypiske fargene fordi de får en helt annen kvalitet på blanke keramikkfliser enn på et maleri. På et oljemaleri ville fargene ha fremstått som naturalistiske, noe Widerberg vanligvis ikke formidler i sine malerier; keramikk derimot egner seg ikke spesielt til livstro representasjon av verken hester eller mennesker, og blir ikke mer livaktig selv om man bruker farger man finner i naturen. Det kan være verdt å nevne at i den grad fargene er utypiske for Widerbergs kunst, så er de svært typiske for keramisk brukskunst på syttitallet.
 
 
 
Man bør også merke seg at kunstneren velger å montere hestene og sveveren i <br>keramiske felter som helhetlige figurer, men han lar resten av den upussede betongveggen stå ubehandlet. Figurene er altså plassert i non-figurative<ref>Jeg skiller mellom nonfigurativ og abstrakt form (abstrahert fra noe).</ref> omgivelser. På den ene side så er det utypisk for kunstneren ikke å male/konstruere en stilisert figurativ, eller en delvis abstrahert bakgrunn, på den annen side så spør jeg meg om ikke kontrasten mellom veggen og figurene har den samme effekten som for eksempel kontrasten mellom ”naturlige” hester og mennesker som beveger seg i ”ikke-naturlige” kosmiske omgivelser. Kontrasten mellom den matte lysegrå betongveggen og den blanke keramikken løsriver hestene og sveveren, figurene har ingen omgivelser og vi må forholde oss til dem som de er. Jeg synes det er en likhet mellom dette og malerier med figurer i et kosmisk landskap, som begge på sin egen måte understreker at figurene er bokstavelig talt er ute av sitt ”rette” element.
 
 
 
+ EN KONKLUSJON OM HVA MOTIVET BETYR/FORMIDLER?
 
 
 
Wenche tekst SLUTT<br>&nbsp;
 
 
 
[PREEKSISTERENDE&nbsp;TEKST:
 
 
 
Frans Widerbergs verk ’Hester og svevende menneske’ fra 1970/71 er et utsmykningsverk kjøpt inn av Universitet i Oslo. Verket måler&nbsp;330 cm x 430 cm og&nbsp;er fast integrert som en del av veggen i foajeen i Harriet Holters Hus. Widerberg er en norsk kunstner født i 1934, han er utdannet under Alexsander Schultz ved statens Kunstakademi 1957-60 og driver fortsatt i sitt virke. Verket ble kjøpt inn i 1970 til denne bestemte veggen av rådet for kunstnerisk utsmykning som UiO hadde i forbindelse med utbyggingen av Øvre Blindern. Plasseringen er bestemt i samråd med bygningens hovedarkitekt Leif Olav Moen.<ref>Uberg, Ulla, e-post til Kunstforvalter ved Universitetet i Oslo/student 06.02.11.</ref>&nbsp;Verket er laget i keramiske fliser på betong og motivet er tre hester og et svevende menneske.
 
 
 
Frans Widerberg er en norsk kunstner som hadde sitt gjennombrudd på slutten av 1960-tallet. Frans Widerberg regnes som en romantisk, ekspresjonistisk kunstner som gikk over til nyromantikk, med et ønske om å male figurativt selv når samtidens tendens var ikke-figurativ<ref>Hans Jacob Brun &amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp; Frans Widerberg &amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp; Øystein Utvedt, Frans Widerberg: Malerier 1956-1996. (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1996), Side 8</ref>. Siden er han mest kjent for sine stiliserte fremstillinger av svevende mennesker og hester, malt i sterke primærfarger. Svevende skikkelser og hester er også brukt i dette verket, men mer naturalistisk utformet og med en mer neddempet fargepalett.
 
 
 
I verket ser vi tre hester fra siden som står på rad innover i billedrommet, og over dem svever et menneske. Både hestene og mennesket er abstraherte. Vi ser hele den nærmeste hesten i full profil. Bakenfor trekker den midterste hesten seg videre innover og lager en klar diagonal linje midt i bildet opp mot mennesket. Ved å se på de diagonale linjene gjennom kroppen til mennesket, ser vi at posituren hans er vridd. Hestenes blikk er tomme og tilfeldige, mens menneskets blikk faller mot hestene og skaper nok en linje. Diagonale, vertikale og horisontale linjer skaper balanse og dynamikk i bildet, samtidig som det holder bildet sammen. Vi ser forskjeller i figurenes bevegelse, der den forreste hesten er statisk, er hesten lengst til høyre tilsynelatende på vei til å bremse opp, mens det svevende mennesket oppleves som å være i konstant bevegelse.&nbsp;Fargene beskriver skygger og noen detaljer, som øyne og muskler hos hestene og ansiktet til mennesket. Fargene er også brukt for å skape rom ved bruk av varme og kjølige toner. Det er ingen ramme rundt motivet som er plassert omtrent midt på veggen, men det er formgivende konturlinjer rundt figurene som skiller de keramiske flisene fra betongveggen i bakgrunnen. Denne monotone betongoverflaten er likevel full av variasjoner og liv, og kontrasten mellom de glatte mørke keramikkflisene mot den ujevne lyse betongen setter figurene i fokus.&nbsp;
 
 
 
Selv har Widerberg uttalt at hans kunst fremstiller mennesket som befinner seg et sted mellom frihet og trygghet, hvor rytteren og sveveren blir en metafor på denne friheten. ]<br><br>
 
 
 
== Referanser  ==
 
 
 
<references />
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
 
 
Wenches bibliografi:
 
 
 
Brun, Hans-Jakob. Frans Widerberg. Oslo: Tanum-Norli, 1978.
 
 
 
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det <br>Norske Samlaget, 1997.
 
 
 
Geelmuyden, Niels Christian. I samtale med 15 kunstnere. Lysaker: Dinamo Forlag, 2004.
 
 
 
Pedersen, Øivind. Frans Widerberg: Bilder – En reise. Oslo: Labyrinth Press, 1994.
 
 
 
Store norske leksikon. ”Frans Widerberg”. Tilgjengelig på <br>http://snl.no/.nbl_biografi/Frans_Widerberg/utdypning. [Oppsøkt 19.9.2011]
 
 
 
Store norske leksikon. ”Frans Widerberg – utdypning (NBL-artikkel)”. Tilgjengelig på <br>http://snl.no/Frans_Widerberg. [Oppsøkt 19.9.2011]<br>
 
 
 
Wenches Bib, SLUTT
 
 
 
<br>
 
 
 
[Preeksisterende bibliografi: Acton, Mary. Learning to look at paintings. 2.utg. London, New York: Routledge, 2009.
 
 
 
Brun, Hans-Jakob og Øystein Ustedt: Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Grøndahl Dreyer (Cappelen), Oslo 1996<br>Også tilgjengelig på http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008071100038 (oppsøkt 8. februar 2011).<br>
 
 
 
Ustvedt, Øystein. Frans Widerberg: utdypning. Store norske leksikon, 10.05.10, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frans_Widerberg/utdypning (oppsøkt 25.01.11)]<br>
 
 
 
&nbsp;<br>
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
  
 +
== Formale virkemidler ==
 +
== Kontekst ==
 +
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "''5 brev til Amerika''". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 +
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 +
[[Kategori:Relieff]]

Revisjonen fra 23. okt. 2019 kl. 11:32

Presentasjon av verket

Motivbeskrivelse

Frans Widerberg, Hester og svevende mann, 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann

Formale virkemidler

Kontekst

I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "5 brev til Amerika". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.