Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi)
(Kontekst)
(17 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
+
== Presentasjon av verket ==
[[Image:Widerberg hester og svevende.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.]]
 
 
 
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
+
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
 
 
 
 
''Hester og svevende mennesker'' er et keramisk kunstverk på upusset betong, som opptar hele veggen, der ser vi tre hester og flytende mannen over dem. Figurene som har naturlig størrelse er laget av keramikk i røde, grøne, gule og brune farger. Hester er adskilt fra hverandre med konturlinjer som gjør dem mer synlig, men farge manipulasjoner bidrar også til å avvike figurene fra hverandre.
 
 
 
Den svevende menneske i dette bildet reflekterer Widerbergs interesse for myter, historier og surrealistiske fantasier. For ham flytende mannen er den som kan flykte, og «flukten er en form for beskyttelse.»<ref>Widerberg, Dagbladet 10</ref> De menneskene som flyter eller svever ikke er sjelden i Widerbergs verk. Han godtar ikke begrensninger av naturen og derfor frigjører han sine karakterer fra grensene.
 
 
 
Alle figurene på verket har samme retning, de leder til venstre. Det på en møte skaper dynamikk i maleriet, men på denne retningen møter vi stort vindu, der lyset kommer fra. Dette lyset skaper skygger på maleri og belyser formene. Bruk av dagslys som den hovedkilde til belysning er litt komplisert. Det forandrer seg hele tiden, i løpet av dagen og det selvfølgelig påvirker maleriet. Men det gjør kunstverk mer interessant, fordi denne endringen gjør det mulig for publikum å se maleriet fra forskjellige perspektiver. Lys har en viktig betydning for Widerberg, for ham symboliserer det vitalisme. Vitalitet er frodig fysisk styrke eller mental kraft og kapasitet for å overleve eller for videreføring av en meningsfull eller målbevisst eksistens. Ifølge Brun «da vitalisten vokste frem som fortsettelse av 1800-tallets symbolisme, ble nettopp lyset det sentrale symbol. her ble impresjonistenes oppdagelser av fargenes lyseegenskaper smeltet sammen med ekspresjonistenes vilje til å skape slående uttrykk for sterke personlige livsopplevelser. (...) Widerberg har alltid befunnet seg i nærheten av en slik vitalisme»<ref>Brun, Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996. 10.</ref> Vitalisme har en sentral rolle også i sammenhengen mellom farger og egenskaper til de tre hestene på maleriet, der den mørkeste hesten ser ut som roligste og mest stilgående,  mens  den letteste hesten i midten er eneste som løper. Her den lyse fargen symboliserer vitalitet.
 
 
 
== Bakgrunn  ==
 
Verket ''Hester og svevende mennesker'' er et resultat av langt arbeid og en søken etter riktig materialer og teknikk.<ref name=":0">Brun,
 
Frans Widerberg. 40</ref> Hans-Jacob Brun forteller at; «…Widerberg i 1970 fikk i oppdrag å utsmykke ev vegg for Universitetet på Blindern.»<ref name=":0" /> Verket ble utformet noen år etter åpningen av Harriet Holters huset (1966) og kunstneren tok i betraktning byggets interiør når han skapte det.
 
  
 +
== Formale virkemidler ==
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
Satt i sammenheng med resten av [[Frans Widerberg|Frans Widerbergs]] kunstproduksjon skiller ''Hester og svevede mennesker'' seg ut fra andre verk i forhold til det formalestetiske, selv om tema og motiv er det samme. De sterke, rene primærfargene (rødt, gult og blått) er byttet ut med jordfarger, og bildet blir dermed neddempet i forhold til det ekspressive fargerike utrykket Widerberg frem til i dag har latt dominere sin billedkunst. I tillegg er den upolerte murveggen som danner rommet til motivfigurene i ''Hester og svevene mennesker'' tung og fargeløs i forhold til de lette, kosmiske og drømmeaktige rommene Widerberg har gjort til sine karakteristiske motivvalg.
+
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "''5 brev til Amerika''". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
''Hester og svevende mennesker'' er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen ''Midnattssol''
+
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
som strekker seg over fire dekk på Hurtigruta og en glassutsmykning på Kastrup flyplass i København. Widerbergs kunst passer godt til  både gallerirommet og som offentlig utsmykning, da formspråket han benytter appellerer til et bredt publikum. De omhandler det menneskelige sjelelivet; noe universelt vi alle kan relatere til.
+
[[Kategori:Relieff]]
 
 
Frans Widerberg befant seg i et kunstmiljø i Norge på 60 og 70-tallet som i høy grad var preget av nonfigurativt, abstrakt maleri med kunstnere som blant andre Inger Sitter, Lars Tiller og Odd Tandberg som sentrale representanter. Likevel valgte Widerberg å holde fast ved sin figurative malerstil.
 
 
 
== Referanser  ==
 
 
 
<references />
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
Brun, Hans-Jacob «Frans Widerberg». Oslo: Tanum-Norli. 1978
 
 
 
Brun, H,j. Ustvedt, Ø. «Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996». Oslo:Grondahl og Dreyers Forlag, 1996.
 
 
 
Winge, Odd «Frans Widerberg: 'Jeg er i ferd med å oppdage et språk'», Dagbladet, november 1972
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]][[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 

Revisjonen fra 23. okt. 2019 kl. 11:32

Presentasjon av verket

Motivbeskrivelse

Frans Widerberg, Hester og svevende mann, 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann

Formale virkemidler

Kontekst

I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "5 brev til Amerika". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.