Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi)
(feil ord)
 
(42 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
+
Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i ''Hester og svevende mann'' er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. <ref>Brun, Hans-Jacob. Frans Widerberg, 40.</ref>Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille  hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg.  
[[Image:Widerberg hester og svevende.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.]]
 
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
+
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre hestene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.
  
 +
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.
  
''Hester og svevende mennesker'' er et keramisk kunstverk upusset betong, som opptar hele veggen, der ser vi tre hester og flytende mannen over dem. Figurene som har naturlig størrelse er laget av keramikk i røde, grøne, gule og brune farger. Hester er adskilt fra hverandre med konturlinjer som gjør dem mer synlig, men farge manipulasjoner bidrar også til å avvike figurene fra hverandre.  
+
== Formale virkemidler ==
 +
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.
  
Den svevende menneske i dette bildet reflekterer Widerbergs interesse for myter, historier og surrealistiske fantasier. For ham flytende mannen er den som kan flykte, og «flukten er en form for beskyttelse.»<ref>Widerberg, Dagbladet 10</ref> De menneskene som flyter eller svever ikke er sjelden i Widerbergs verk. Han godtar ikke begrensninger av naturen og derfor frigjører han sine karakterer fra grensene.  
+
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.
  
Alle figurene på verket har samme retning, de leder til venstre. Det på en møte skaper dynamikk i maleriet, men denne retningen møter vi stort vindu, der lyset kommer fra. Dette lyset skaper skygger på maleri og belyser formene. Bruk av dagslys som den hovedkilde til belysning er litt komplisert. Det forandrer seg hele tiden, i løpet av dagen og det selvfølgelig påvirker maleriet. Men det gjør kunstverk mer interessant, fordi denne endringen gjør det mulig for publikum å se maleriet fra forskjellige perspektiver. Lys har en viktig betydning for Widerberg, for ham symboliserer det vitalisme. Vitalitet er frodig fysisk styrke eller mental kraft og kapasitet for å overleve eller for videreføring av en meningsfull eller målbevisst eksistens. Ifølge Brun «da vitalisten vokste frem som fortsettelse av 1800-tallets symbolisme, ble nettopp lyset det sentrale symbol. her ble impresjonistenes oppdagelser av fargenes lyseegenskaper smeltet sammen med ekspresjonistenes vilje til å skape slående uttrykk for sterke personlige livsopplevelser. (...) Widerberg har alltid befunnet seg i nærheten av en slik vitalisme»<ref>Brun, Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996. 10.</ref> Vitalisme har en sentral rolle også i sammenhengen mellom farger og egenskaper til de tre hestene på maleriet, der den mørkeste hesten ser ut som roligste og mest stilgående,  mens  den letteste hesten i midten er eneste som løper. Her den lyse fargen symboliserer vitalitet.  
+
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.
  
== Bakgrunn  ==
+
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen,  er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.
Verket ''Hester og svevende mennesker'' er et resultat av langt arbeid og en søken etter riktig materialer og teknikk.<ref name=":0">Brun,
 
Frans Widerberg. 40</ref> Hans-Jacob Brun forteller at; «…Widerberg i 1970 fikk i oppdrag å utsmykke ev vegg for Universitetet på Blindern.»<ref name=":0" /> Verket ble utformet noen år etter åpningen av Harriet Holters huset (1966) og kunstneren tok i betraktning byggets interiør når han skapte det.
 
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
Satt i sammenheng med resten av [[Frans Widerberg|Frans Widerbergs]] kunstproduksjon skiller ''Hester og svevede mennesker'' seg ut fra andre verk i forhold til det formalestetiske, selv om tema og motiv er det samme. De sterke, rene primærfargene (rødt, gult og blått) er byttet ut med jordfarger, og bildet blir dermed neddempet i forhold til det ekspressive fargerike utrykket Widerberg frem til i dag har latt dominere sin billedkunst. I tillegg er den upolerte murveggen som danner rommet til motivfigurene i ''Hester og svevene mennesker'' tung og fargeløs i forhold til de lette, kosmiske og drømmeaktige rommene Widerberg har gjort til sine karakteristiske motivvalg.
+
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen ''5 brev til Amerika''. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. <ref>Brun, ''Frans Widerberg,'' 47.</ref> Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, ''Frans Widerberg, 46.''</ref>
 
 
''Hester og svevende mennesker'' er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen ''Midnattssol''
 
som strekker seg over fire dekk på Hurtigruta og en glassutsmykning på Kastrup flyplass i København. Widerbergs kunst passer godt til  både gallerirommet og som offentlig utsmykning, da formspråket han benytter appellerer til et bredt publikum. De omhandler det menneskelige sjelelivet; noe universelt vi alle kan relatere til.
 
  
Frans Widerberg befant seg i et kunstmiljø i Norge på 60 og 70-tallet som i høy grad var preget av nonfigurativt, abstrakt maleri med kunstnere som blant andre Inger Sitter, Lars Tiller og Odd Tandberg som sentrale representanter. Likevel valgte Widerberg å holde fast ved sin figurative malerstil.  
+
== Litteratur ==
 +
Brun, Hans-Jakob. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563
  
== Referanser  ==
+
Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. ''Frans Widerberg. Malerier 1956-1996.'' Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.
  
 +
== Referanser ==
 +
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 +
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 +
[[Kategori:Relieff]]
 
<references />
 
<references />
 
== Bibliografi  ==
 
Brun, Hans-Jacob «Frans Widerberg». Oslo: Tanum-Norli. 1978
 
 
Brun, H,j. Ustvedt, Ø. «Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996». Oslo:Grondahl og Dreyers Forlag, 1996.
 
 
Winger, Odd «Frans Widerberg: 'Jeg er i ferd med å oppdage et språk'», Dagbladet, november 1972
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]][[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 12:51

Den norske kunstneren Frans Widerberg laget verket Hester og svevende mann i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett på en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket Ryttergruppe i 1968 for Haukeland sykehus. [1]Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg.

Motivbeskrivelse

Frans Widerberg, Hester og svevende mann, 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann
Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg over hestene. De tre hestene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.

Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.

Formale virkemidler

De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.

Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.[2] I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.

Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.

Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen,  er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.[3] Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.

Kontekst

I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen 5 brev til Amerika. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. [4] Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.[5]

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Frans Widerberg. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563

Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.

Referanser

  1. Brun, Hans-Jacob. Frans Widerberg, 40.
  2. Brun og Ustvedt, Frans Widerberg, 25.
  3. Brun, Frans Widerberg, 40.
  4. Brun, Frans Widerberg, 47.
  5. Brun, Frans Widerberg, 46.