Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: ==== ''Hester og svevende mennesker'' ==== Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971)<br> Frans Widerbergs verk ’H...)
 
(feil ord)
 
(87 mellomliggende revisjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== ''Hester og svevende mennesker''  ====
+
Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett på en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i ''Hester og svevende mann'' er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. <ref>Brun, Hans-Jacob. Frans Widerberg, 40.</ref>Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg. 
  
[[Image:2011 vår widerberg.jpg|thumb|center|267px|Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971)]]<br>
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre hestene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.
  
 +
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.
  
Frans Widerbergs verk ’Hester og svevende menneske’ fra 1970/71 er et utsmykningsverk kjøpt inn av Universitet i Oslo. Verket måler&nbsp;330 cm x 430 cm og&nbsp;er fast integrert som en del av veggen i foajeen i Harriet Holters Hus. Widerberg er en norsk kunstner født i 1934, han er utdannet under Alexsander Schultz ved statens Kunstakademi 1957-60 og driver fortsatt i sitt virke. Verket ble kjøpt inn i 1970 til denne bestemte veggen av rådet for kunstnerisk utsmykning som UiO hadde i forbindelse med utbyggingen av Øvre Blindern. Plasseringen er bestemt i samråd med bygningens hovedarkitekt Leif Olav Moen.<ref>Uberg, Ulla, e-post til Kunstforvalter ved Universitetet i Oslo/student 06.02.11.</ref>&nbsp;Verket er laget i keramiske fliser på betong og motivet er tre hester og et svevende menneske.  
+
== Formale virkemidler ==
 +
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.
  
Frans Widerberg er en norsk kunstner som hadde sitt gjennombrudd på slutten av 1960-tallet. Frans Widerberg regnes som en romantisk, ekspresjonistisk kunstner som gikk over til nyromantikk, med et ønske om å male figurativt selv når samtidens tendens var ikke-figurativ<ref>Hans Jacob Brun &amp;amp;amp;amp;amp; Frans Widerberg &amp;amp;amp;amp;amp; Øystein Utvedt, Frans Widerberg: Malerier 1956-1996. (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1996), Side 8</ref>. Siden er han mest kjent for sine stiliserte fremstillinger av svevende mennesker og hester, malt i sterke primærfarger. Svevende skikkelser og hester er også brukt i dette verket, men mer naturalistisk utformet og med en mer neddempet fargepalett.  
+
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.
  
I verket ser vi tre hester fra siden som står rad innover i billedrommet, og over dem svever et menneske. Både hestene og mennesket er abstraherte. Vi ser hele den nærmeste hesten i full profil. Bakenfor trekker den midterste hesten seg videre innover og lager en klar diagonal linje midt i bildet opp mot mennesket. Ved å se på de diagonale linjene gjennom kroppen til mennesket, ser vi at posituren hans er vridd. Hestenes blikk er tomme og tilfeldige, mens menneskets blikk faller mot hestene og skaper nok en linje. Diagonale, vertikale og horisontale linjer skaper balanse og dynamikk i bildet, samtidig som det holder bildet sammen. Vi ser forskjeller i figurenes bevegelse, der den forreste hesten er statisk, er hesten lengst til høyre tilsynelatende på vei til å bremse opp, mens det svevende mennesket oppleves som å være i konstant bevegelse.&nbsp;Fargene beskriver skygger og noen detaljer, som øyne og muskler hos hestene og ansiktet til mennesket. Fargene er også brukt for å skape rom ved bruk av varme og kjølige toner. Det er ingen ramme rundt motivet som er plassert omtrent midt på veggen, men det er formgivende konturlinjer rundt figurene som skiller de keramiske flisene fra betongveggen i bakgrunnen. Denne monotone betongoverflaten er likevel full av variasjoner og liv, og kontrasten mellom de glatte mørke keramikkflisene mot den ujevne lyse betongen setter figurene i fokus.&nbsp;
+
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.
  
Selv har Widerberg uttalt at hans kunst fremstiller mennesket som befinner seg et sted mellom frihet og trygghet, hvor rytteren og sveveren blir en metafor denne friheten. <br><br>  
+
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen,  er det betraktelig mange hesteben samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.
  
==== Referanser  ====
+
== Kontekst ==
 +
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen ''5 brev til Amerika''. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. <ref>Brun, ''Frans Widerberg,'' 47.</ref> Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, ''Frans Widerberg, 46.''</ref>
  
<references />
+
== Litteratur ==
 +
Brun, Hans-Jakob. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563
  
==== Bibliografi  ====
+
Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. ''Frans Widerberg. Malerier 1956-1996.'' Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.
  
Acton, Mary. Learning to look at paintings. 2.utg. London, New York: Routledge, 2009.
+
== Referanser ==
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
Brun, Hans-Jakob og Øystein Ustedt: Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Grøndahl Dreyer (Cappelen), Oslo 1996<br>Også tilgjengelig på http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&amp;urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008071100038 (oppsøkt 8. februar 2011).<br>
+
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
+
[[Kategori:Relieff]]
Ustvedt, Øystein. Frans Widerberg: utdypning. Store norske leksikon, 10.05.10, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frans_Widerberg/utdypning (oppsøkt 25.01.11)<br>
+
<references />
 
 
<br>  
 
 
 
==== Eksterne lenker ====
 

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:51

Den norske kunstneren Frans Widerberg laget verket Hester og svevende mann i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett på en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket Ryttergruppe i 1968 for Haukeland sykehus. [1]Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg.

Motivbeskrivelse

Frans Widerberg, Hester og svevende mann, 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann
Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg over hestene. De tre hestene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.

Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.

Formale virkemidler

De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.

Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.[2] I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.

Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.

Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen,  er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.[3] Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.

Kontekst

I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen 5 brev til Amerika. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. [4] Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.[5]

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Frans Widerberg. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563

Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.

Referanser

  1. Brun, Hans-Jacob. Frans Widerberg, 40.
  2. Brun og Ustvedt, Frans Widerberg, 25.
  3. Brun, Frans Widerberg, 40.
  4. Brun, Frans Widerberg, 47.
  5. Brun, Frans Widerberg, 46.