Hester og svevende mann

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971)

Beskrivelse

Frans Widerbergs verk ’Hester og svevende menneske’ fra 1970/71 er et utsmykningsverk kjøpt inn av Universitet i Oslo. Verket måler 330 cm x 430 cm og er fast integrert som en del av veggen i foajeen i Harriet Holters Hus. Widerberg er en norsk kunstner født i 1934, han er utdannet under Alexsander Schultz ved statens Kunstakademi 1957-60 og driver fortsatt i sitt virke. Verket ble kjøpt inn i 1970 til denne bestemte veggen av rådet for kunstnerisk utsmykning som UiO hadde i forbindelse med utbyggingen av Øvre Blindern. Plasseringen er bestemt i samråd med bygningens hovedarkitekt Leif Olav Moen.[1] Verket er laget i keramiske fliser på betong og motivet er tre hester og et svevende menneske.

Frans Widerberg er en norsk kunstner som hadde sitt gjennombrudd på slutten av 1960-tallet. Frans Widerberg regnes som en romantisk, ekspresjonistisk kunstner som gikk over til nyromantikk, med et ønske om å male figurativt selv når samtidens tendens var ikke-figurativ[2]. Siden er han mest kjent for sine stiliserte fremstillinger av svevende mennesker og hester, malt i sterke primærfarger. Svevende skikkelser og hester er også brukt i dette verket, men mer naturalistisk utformet og med en mer neddempet fargepalett.

I verket ser vi tre hester fra siden som står på rad innover i billedrommet, og over dem svever et menneske. Både hestene og mennesket er abstraherte. Vi ser hele den nærmeste hesten i full profil. Bakenfor trekker den midterste hesten seg videre innover og lager en klar diagonal linje midt i bildet opp mot mennesket. Ved å se på de diagonale linjene gjennom kroppen til mennesket, ser vi at posituren hans er vridd. Hestenes blikk er tomme og tilfeldige, mens menneskets blikk faller mot hestene og skaper nok en linje. Diagonale, vertikale og horisontale linjer skaper balanse og dynamikk i bildet, samtidig som det holder bildet sammen. Vi ser forskjeller i figurenes bevegelse, der den forreste hesten er statisk, er hesten lengst til høyre tilsynelatende på vei til å bremse opp, mens det svevende mennesket oppleves som å være i konstant bevegelse. Fargene beskriver skygger og noen detaljer, som øyne og muskler hos hestene og ansiktet til mennesket. Fargene er også brukt for å skape rom ved bruk av varme og kjølige toner. Det er ingen ramme rundt motivet som er plassert omtrent midt på veggen, men det er formgivende konturlinjer rundt figurene som skiller de keramiske flisene fra betongveggen i bakgrunnen. Denne monotone betongoverflaten er likevel full av variasjoner og liv, og kontrasten mellom de glatte mørke keramikkflisene mot den ujevne lyse betongen setter figurene i fokus. 

Selv har Widerberg uttalt at hans kunst fremstiller mennesket som befinner seg et sted mellom frihet og trygghet, hvor rytteren og sveveren blir en metafor på denne friheten.

Referanser

  1. Uberg, Ulla, e-post til Kunstforvalter ved Universitetet i Oslo/student 06.02.11.
  2. Hans Jacob Brun & Frans Widerberg & Øystein Utvedt, Frans Widerberg: Malerier 1956-1996. (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1996), Side 8

Bibliografi

Acton, Mary. Learning to look at paintings. 2.utg. London, New York: Routledge, 2009.

Brun, Hans-Jakob og Øystein Ustedt: Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Grøndahl Dreyer (Cappelen), Oslo 1996
Også tilgjengelig på http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008071100038 (oppsøkt 8. februar 2011).

Ustvedt, Øystein. Frans Widerberg: utdypning. Store norske leksikon, 10.05.10, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frans_Widerberg/utdypning (oppsøkt 25.01.11)


Eksterne lenker