Hester og svevende mann

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 1. nov. 2019 kl. 11:21 av Mariebp@uio.no (diskusjon | bidrag) (ref)

Hopp til: navigasjon, søk

Den norske kunstneren Frans Widerberg laget verket Hester og svevende mann i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra universitetet i Oslo. Verket blei reist ved Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 store verket er laget av keramikk. Hvor keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert ved en inngang i Harriet Holters hus. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket Ryttergruppe i 1968 for Haukeland sykehus. Verket avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og en mann som svever i sine verk, og er noe som kan karakterisere mye verkene til Widerberg.[1]

Motivbeskrivelse

Frans Widerberg, Hester og svevende mann, 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann
Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg over hestene. De tre dyrene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.

Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at dyrene har oppfattet noe, de er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom dyrene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art, men i dets helhet er det tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.

Formale virkemidler

Kontekst

I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "5 brev til Amerika". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.[2]

Litteratur

Bruk Chicagomalen.

Referanser

  1. Tucker, Michael, Marith Hope, Thomas Widerberg, Øivind Pedersen, Frans Widerberg, Frans Widerberg: Bilder: En Reise, Oslo: Labyrinth Press, 1994. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638040
  2. Brun, Hans-Jakob, og Frans Widerberg. Frans Widerberg. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563