Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 +
Her kommer det tekst høsten 2019
  
 
[[Image:Widerberg hester og svevende.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.]]
 
[[Image:Widerberg hester og svevende.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.]]
  
== Motivet ==
+
 
 
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
 
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|right|400px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mennesker'' (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]
  
''Hester og svevende mennesker'' er et keramisk kunstverk på upusset betong, som opptar hele veggen, der ser vi tre hester og en svevende mann over dem. Figurene som har naturlig størrelse er laget av keramikk i røde, grøne, gule og brune farger. Hestene er adskilt fra hverandre med konturlinjer som gjør dem mer synlig, men fargemanipulasjoner bidrar også til å avvike figurene fra hverandre.
 
 
Det svevende mennesket i dette bildet reflekterer Widerbergs interesse for myter, historier og surrealistiske fantasier. For ham er den svevende mannen den som kan flykte, og «flukten er en form for beskyttelse.»<ref>Widerberg, Dagbladet 10</ref>  Mennesker som flyter eller svever ikke er sjelden i Widerbergs kunst. Han godtar ikke begrensninger av naturen og derfor frigjører han sine karakterer fra disse grensene.
 
 
Alle motivfigurene i har kroppen og blikket mot samme retning, mot venstre. Dette skaper dynamikk i maleriet. mot denne retningen er et stort vindu, der lyset kommer fra. Dette lyset skaper skygger på maleri og belyser formene. Bruk av dagslys som den hovedkilde til belysning er litt komplisert. Det forandrer seg hele tiden i løpet av dagen og det påvirker selfølgelig maleriet. Dette gjør kunstverk mer interessant, fordi denne endringen gjør det mulig for publikum å se maleriet fra forskjellige perspektiver. Lys har en viktig betydning for Widerberg. For ham symboliserer det vitalisme. Vitalitet er frodig fysisk styrke eller mental kraft og kapasitet for å overleve eller for videreføring av en meningsfull eller målbevisst eksistens. Ifølge Brun «da vitalisten vokste frem som fortsettelse av 1800-tallets symbolisme, ble nettopp lyset det sentrale symbol. her ble impresjonistenes oppdagelser av fargenes lyseegenskaper smeltet sammen med ekspresjonistenes vilje til å skape slående uttrykk for sterke personlige livsopplevelser. (...) Widerberg har alltid befunnet seg i nærheten av en slik vitalisme»<ref>Brun, Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996. 10.</ref> Vitalisme har en sentral rolle også i sammenhengen mellom farger og egenskaper til de tre hestene på maleriet, der den mørkeste hesten ser ut som roligste og mest stilgående,  mens  den letteste hesten i midten er eneste som løper. Her den lyse fargen symboliserer vitalitet.
 
 
== Kontekst ==
 
Satt i sammenheng med resten av [[Frans Widerberg|Frans Widerbergs]] kunstproduksjon skiller ''Hester og svevede mennesker'' seg ut fra andre verk i forhold til det formalestetiske, selv om tema og motiv er det samme. De sterke, rene primærfargene (rødt, gult og blått) er byttet ut med jordfarger, og bildet blir dermed neddempet i forhold til det ekspressive fargerike utrykket Widerberg har latt dominere sin billedkunst. I tillegg er den upolerte murveggen som danner rommet til motivfigurene i ''Hester og svevene mennesker'' tung og fargeløs i forhold til de lette, kosmiske og drømmeaktige rommene vi forbinder med Widerberg.
 
 
''Hester og svevende mennesker'' er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen ''Midnattssol ''som strekker seg over fire dekk på Hurtigruta og en glassutsmykning på Kastrup flyplass i København. Widerbergs kunst passer godt til  både gallerirommet og som offentlig utsmykning, da formspråket han benytter appellerer til et bredt publikum. De omhandler det menneskelige sjelelivet; noe universelt vi alle kan relatere til.
 
 
Frans Widerberg befant seg i et kunstmiljø i Norge på 1960 og 1970-tallet som i høy grad var preget av nonfigurativt, abstrakt maleri med kunstnere som blant andre Inger Sitter, Lars Tiller og Odd Tandberg som sentrale representanter. Likevel valgte Widerberg å holde fast ved sin figurative malerstil.
 
 
== Referanser  ==
 
 
<references />
 
 
== Bibliografi  ==
 
Brun, Hans-Jacob «Frans Widerberg». Oslo: Tanum-Norli. 1978
 
 
Brun, H,j. Ustvedt, Ø. «Frans Widerberg – Malerier 1956 – 1996». Oslo:Grondahl og Dreyers Forlag, 1996.
 
 
Winger, Odd «Frans Widerberg: 'Jeg er i ferd med å oppdage et språk'», Dagbladet, november 1972
 
  
== Eksterne lenker  ==
 
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Relieff]]
 
[[Kategori:Relieff]]

Revisjonen fra 11. aug. 2019 kl. 11:09

Her kommer det tekst høsten 2019

Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm.


Frans Widerberg, Hester og svevende mennesker (1970/1971). Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann