Forskjell mellom versjoner av «Historien»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst (Undertitler))
Linje 9: Linje 9:
 
Munch bruker bevisst kontrasten mellom kalde og varme farger i ''Historien''. Menneskene og det majestetiske treet som hviler over dem, er malt med varme røde og gule valører, og resultatet er at disse figurene virker levende for oss sammenliknet med den kalde steingrunnen, himmelen, havet og holmene rundt. Mens bakgrunnen er malt i kjølige blågrå nyanser, noe som understreker at de er de "ikke-levende" elementene i bildet, fremstår fargene sterkere, klarere og varmere jo nærmere de kommer forgrunnen og betrakteren. Bakgrunnen virker også å være malt med mer utydelige linjer enn forgrunnen. Dette gir en effekt av at forgrunnen er i fokus mens bakgrunnen bare er udetaljerte former i ulike toner av blått, og resultatet er en fornemmelse av dybde. Bildets klassiske sentralperspektiv som passer monumentalkunsten godt. Dette grepet reflekterer sannsynlig Munchs hensyn til utsmykningskomiteens absolutte krav om at bildene skulle ”harmonere med salens ”greske” stil”.<ref>Langaard, ''Edvard Munch: aula-dekorasjonene: et billedverk,'' 10''.''</ref>
 
Munch bruker bevisst kontrasten mellom kalde og varme farger i ''Historien''. Menneskene og det majestetiske treet som hviler over dem, er malt med varme røde og gule valører, og resultatet er at disse figurene virker levende for oss sammenliknet med den kalde steingrunnen, himmelen, havet og holmene rundt. Mens bakgrunnen er malt i kjølige blågrå nyanser, noe som understreker at de er de "ikke-levende" elementene i bildet, fremstår fargene sterkere, klarere og varmere jo nærmere de kommer forgrunnen og betrakteren. Bakgrunnen virker også å være malt med mer utydelige linjer enn forgrunnen. Dette gir en effekt av at forgrunnen er i fokus mens bakgrunnen bare er udetaljerte former i ulike toner av blått, og resultatet er en fornemmelse av dybde. Bildets klassiske sentralperspektiv som passer monumentalkunsten godt. Dette grepet reflekterer sannsynlig Munchs hensyn til utsmykningskomiteens absolutte krav om at bildene skulle ”harmonere med salens ”greske” stil”.<ref>Langaard, ''Edvard Munch: aula-dekorasjonene: et billedverk,'' 10''.''</ref>
 
== Kontekst (Undertitler)  ==
 
== Kontekst (Undertitler)  ==
''Historien'' er ett av totalt 11 malerier som utgjør [[Edvard Munch]]<nowiki/>s utsmykning av Universitetets Aula, festsalen som ble bygget i Domus Media i anledning Universitetet i Oslos 100-årsjubileum i 1911. Bildet dekker nesten hele lengden av Aulaens vestvegg. Midt imot er det like store maleriet [[Alma Mater|''Alma Mater'']]  og sentralt på fondveggen henger salens hovedblikkfang, ''[[Solen]]''. Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for en større utdanningsinstitusjon i Norge. Kunsthistoriker [https://www.wellesley.edu/art/faculty/berman Patricia Berman] sier at feiringen av 100-årsjubileet og Aulamaleriene som prosjekt viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om nasjonens begynnelse.<ref>Nordstoga, Anders. «Munchs aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier»</ref>
+
''Historien'' er ett av totalt 11 malerier som utgjør [[Edvard Munch]]<nowiki/>s utsmykning av Universitetets Aula, festsalen som ble bygget i Domus Media i anledning Universitetet i Oslos 100-årsjubileum i 1911. Bildet dekker nesten hele lengden av Aulaens vestvegg. Midt imot er det like store maleriet [[Alma Mater|''Alma Mater'']]  og sentralt på fondveggen henger salens hovedblikkfang, ''[[Solen]].'' Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for nettopp dette bygget. Dette er nemlig et monumentalmaleri, som vil si at det er et kunstverk som med størrelsen og omfanget sitt er tilpasset Aulaen innvendig. Effekten Kunsthistoriker [https://www.wellesley.edu/art/faculty/berman Patricia Berman] sier at feiringen av 100-årsjubileet og Aulamaleriene som prosjekt viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om nasjonens begynnelse.<ref>Nordstoga, Anders. «Munchs aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier»</ref>
  
 
Aulamaleriene kom til etter en utsmykningskonkurranse som ble utlyst i 1909, der [[Edvard Munch]] var en av kunstnerne som ble invitert til å søke. Han fikk oppdraget med å dekorere Aulaen først etter to jury-runder. Til den andre konkurranserunden leverte Munch et utkast til ''Historien'' i fullformat, som ble montert på veggen der ''[[Alma Mater]]'' henger i dag''.''[[Fil:Utkast_til_historien.png|400px|right|''Edvard Munch, ''Utkast til Historien,'' 1911. Olje på papir, 448 x 1163 cm.'']]Det hersket stor skepsis til Munch i utsmykningskomiteen. Mange av jurymedlemmene mente at stilen hans var for kontroversiell, og flere ville helst hatt mer klassiske dekorasjoner på aulaveggene. At bildene likevel til slutt kom på plass i 1916, skyldtes delvis at private bidragsytere besørget finansiering av verkene som en gave til universitetet, og delvis at komiteen lot seg påvirke av publikums positive reaksjoner på Munchs arbeid''.<ref>Pettersen, Petra. ”Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse.”    </ref>''[[Fil:Utendørsatelier_i_kragerø.png|400px||right|]]   
 
Aulamaleriene kom til etter en utsmykningskonkurranse som ble utlyst i 1909, der [[Edvard Munch]] var en av kunstnerne som ble invitert til å søke. Han fikk oppdraget med å dekorere Aulaen først etter to jury-runder. Til den andre konkurranserunden leverte Munch et utkast til ''Historien'' i fullformat, som ble montert på veggen der ''[[Alma Mater]]'' henger i dag''.''[[Fil:Utkast_til_historien.png|400px|right|''Edvard Munch, ''Utkast til Historien,'' 1911. Olje på papir, 448 x 1163 cm.'']]Det hersket stor skepsis til Munch i utsmykningskomiteen. Mange av jurymedlemmene mente at stilen hans var for kontroversiell, og flere ville helst hatt mer klassiske dekorasjoner på aulaveggene. At bildene likevel til slutt kom på plass i 1916, skyldtes delvis at private bidragsytere besørget finansiering av verkene som en gave til universitetet, og delvis at komiteen lot seg påvirke av publikums positive reaksjoner på Munchs arbeid''.<ref>Pettersen, Petra. ”Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse.”    </ref>''[[Fil:Utendørsatelier_i_kragerø.png|400px||right|]]   

Revisjonen fra 31. okt. 2017 kl. 02:49

Historien er et maleri av Edvard Munch. Verket er malt med olje på lerret, er 448 x 1163 cm, og er ett av totalt 11 malerier som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Festsalen ble bygget i anledning av Universitetet i Oslos 100-årsjubileum i 1911, og utsmykningen ble ferdiggjort i 1916.
Edvard Munch, Historien, 1911-1916. Olje på lerret, 448 x 1163 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.

Beskrivelse

Om Historien sa Edvard Munch selv at bildet “viser i et fjernt og historisk virkende landskap en gammel mand fra fjordene, som har slidt sig frem gjennem tiderne, nu sitter han fordypet i rike minder og fortæller til en liten betat gut”.[1] En gammel mann sitter på en stein sentralt i bildet. Den gamle har en rank og autoritær figur, men han har slitte arbeidsklær; gule bukser med lapper på knærne, en stor blå og hvit busserull og en rød, berettliknende lue. Han holder hendene fremfor seg som i gestikulering, øynene er sammenknepet og ansiktet viser at han er dypt konsentrert om sin egen fortelling. Ved siden av mannen, halvveis stående, halvveis sittende, følger en storøyd liten gutt spent med på det den gamle har å si. Gutten har lyseblå skjorte og mørkegrå bukse. Klærne til den unge gutten viser ingen tegn til å være slitt, men de er snarere nye og moderne – som om de reflekterer ungdommen hans. Han er barbent og støtter seg fortrolig med høyre hånd på mannens venstre kne. Den andre hånden løfter han som i et slags forsøk på å imitere den gamles håndbevegelser. De to sitter under et eldgammelt eiketre som er så stort at grenene favner hele den øvre langsiden av bildet i bredden, og høyden kan man bare ane, fordi treet strekker seg ut av billedrammens øverste kant. De kraftige røttene er synlige, griper om bakken og graver seg ned i jorda, nesten som enorme fingre. Mannen og gutten sitter på en solid, halvsirkelformet steinformasjon som kan ha oppstått naturlig, eller kanskje den har vært hugget ut av tidligere generasjoner. Bak dem ligger øyer og holmer langs en fjordarm som strekker seg helt ut mot det åpne havet. Horisonten kan skimtes bak guttens hode. Selv om det er et kjent faktum at Historien ble malt i Kragerø, og at Munch hentet inspirasjon fra naturen der, gir utsikten over det ubebygde kystlandskapet ingen tydelig sted- eller epokeangivelse. Bakgrunnen er dominert av lyseblå og grå toner som indikerer dagslys, men ikke noen bestemt tid på dagen.

Formalanalyse

Munch har laget kortfattede notater om maleriene sine og fremgangsmåtene han brukte i utførelsen av Aulamaleriene. Her skriver han om lerret og farger, og om selve prosessen med malingen. Han noterer blant annet om lerretene: ”Jeg lod det bedste lærred komme fra Holland” samt ”De er malte på Block-Bryssel kæmpelærred”.[2] Maleriene i Aulaen har til felles at de alle er grundert. Historien har en nokså tykk og solid grundering hvor fargene varierer mellom gråhvite og grågule nyanser. Malerikonservator Svein A. Wiik, som forfattet restaureringsrapporter fra 1973 og 1986 om Aulamaleriene, har notert at fargelagene på både Solen og Historien synes å være lokale undermalinger. Kombinasjonen av lerretstyper, de ulike grunderingene og områdene i lerretet der grunderingen skinner gjennom, gir malerienes overflater en karakter vi kan si fremstår variert.[3]

Munch bruker bevisst kontrasten mellom kalde og varme farger i Historien. Menneskene og det majestetiske treet som hviler over dem, er malt med varme røde og gule valører, og resultatet er at disse figurene virker levende for oss sammenliknet med den kalde steingrunnen, himmelen, havet og holmene rundt. Mens bakgrunnen er malt i kjølige blågrå nyanser, noe som understreker at de er de "ikke-levende" elementene i bildet, fremstår fargene sterkere, klarere og varmere jo nærmere de kommer forgrunnen og betrakteren. Bakgrunnen virker også å være malt med mer utydelige linjer enn forgrunnen. Dette gir en effekt av at forgrunnen er i fokus mens bakgrunnen bare er udetaljerte former i ulike toner av blått, og resultatet er en fornemmelse av dybde. Bildets klassiske sentralperspektiv som passer monumentalkunsten godt. Dette grepet reflekterer sannsynlig Munchs hensyn til utsmykningskomiteens absolutte krav om at bildene skulle ”harmonere med salens ”greske” stil”.[4]

Kontekst (Undertitler)

Historien er ett av totalt 11 malerier som utgjør Edvard Munchs utsmykning av Universitetets Aula, festsalen som ble bygget i Domus Media i anledning Universitetet i Oslos 100-årsjubileum i 1911. Bildet dekker nesten hele lengden av Aulaens vestvegg. Midt imot er det like store maleriet Alma Mater  og sentralt på fondveggen henger salens hovedblikkfang, Solen. Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for nettopp dette bygget. Dette er nemlig et monumentalmaleri, som vil si at det er et kunstverk som med størrelsen og omfanget sitt er tilpasset Aulaen innvendig. Effekten Kunsthistoriker Patricia Berman sier at feiringen av 100-årsjubileet og Aulamaleriene som prosjekt viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om nasjonens begynnelse.[5]

Aulamaleriene kom til etter en utsmykningskonkurranse som ble utlyst i 1909, der Edvard Munch var en av kunstnerne som ble invitert til å søke. Han fikk oppdraget med å dekorere Aulaen først etter to jury-runder. Til den andre konkurranserunden leverte Munch et utkast til Historien i fullformat, som ble montert på veggen der Alma Mater henger i dag.
Edvard Munch, Utkast til Historien, 1911. Olje på papir, 448 x 1163 cm.
Det hersket stor skepsis til Munch i utsmykningskomiteen. Mange av jurymedlemmene mente at stilen hans var for kontroversiell, og flere ville helst hatt mer klassiske dekorasjoner på aulaveggene. At bildene likevel til slutt kom på plass i 1916, skyldtes delvis at private bidragsytere besørget finansiering av verkene som en gave til universitetet, og delvis at komiteen lot seg påvirke av publikums positive reaksjoner på Munchs arbeid.[6]
Utendørsatelier i kragerø.png

Munch arbeidet med utsmykningen i årene 1909 til 1916. Både Solen og Historien ble malt mens Munch oppholdt seg i Kragerø. Han hadde flyttet dit etter et nervesammenbrudd i 1908, som han ble behandlet for på en klinikk i København. I møtet med menneskene og naturen i den fredlige, lille kystbyen Kragerø har det blitt sagt at Munch fikk fornyede livskrefter. Han ble kjent med den gamle sjømannen Børre Eriksen, som ble modell for den gamle mannen i maleriet. På eiendommen Skrubben bygget Munch et utendørsatelier, der han spente opp lerretene og arbeidet med de enorme bildene.[7] Senere kjøpte han Ramme gård i Hvitsten, hvor han hentet inspirasjon til det tredje monumentalmaleriet, Alma Mater, og malte det ferdig der.[1]

Tolkning og symboler

I Historien er de mange symbolene Munch har valgt å bruke for å oppnå målet sitt, så tydelige og nærmest selvsagte, at de balanserer en hårsbredd fra det banale. De mest iøynefallende symbolene som knytter seg til verkets tittel, ligger i møtet mellom den gamle mannen og gutten. Aldersspennet mellom de to representerer i seg selv et stykke historie. Den gamle forteller, mens den unge lytter. Slik billedliggjør Munch menneskehetens tradisjon for muntlig overføring av erfaringer og lærdom, og med dette gir han maleriet en naturlig plass på veggen i en utdanningsinstitusjon. Mannens lukkede øyne og hendenes fremstrakte posisjon indikerer at han forsøker å mane frem et indre bilde i sin fortelling. Samtidig kan denne posituren gi assosiasjoner til en åndelig lederskikkelse som utøver en velsignelse, og på denne måten kan Munch ha gitt religion sin plass i menneskets historie. De to skikkelsene er plassert ute i naturen, i et tidløst landskap uten spesifikke stedsangivelser. Den halvsirkelformede steinrekken som de sitter på kan lede tankene bakover til antikken og Platons utendørsakademi, og igjen befester Historien sin plass i Aulaen.

Munch knytter Historien til nasjonal stolthet og tradisjon i motivvalget; den storslagne, urgamle naturen, nærheten til havet, det solide treet med de tydelige, men samtidig dype røttene. Han vektlegger bevaring av landets identitet og overføring av dets tradisjoner ved å fremstille lille gutten som åpen, nysgjerrig og beundrende der han tar inn den gamles erfaringer. Gutten symboliserer landets fremtid, og utviklingen landet må gjennomgå. Munch spiller også på nasjonalfølelsen med gamle mannens røde lue, symbolet til dem som kjempet for norsk uavhengighet før 1905. Den gamle er kledd som en fisker, i de slitte, lappede buksene til én som har arbeidet hardt og lenge, og slik representerer han folkets historie. Kanskje mener Munch også at det er noe særnorsk ved ”den folkelige tilnærmingen til akademiske studier”.[8]

Det store eiketreet utgjør også en symboltung del av motivet; Norrøn mytologi regnet det eviggrønne treet Yggdrasil som opphavet til hele universet. I alle trosretningene med opprinnelse i Midtøsten omtales Livstreet som alt liv springer ut fra, eller ”Kunnskapens Tre”. Munch kan ha ønsket å visualisere urforestillingen om treet som universets sentrum, et ”axis mundi” som alt dreier seg om, og som forbinder underverdenen og himmelen.[9]

Vitalismens innflytelse (kontekst, dobbel informasjon?)

De lyse, livskraftige og utadvendte motivene i Aulamaleriene skiller seg sterkt fra Livsfrisen, som Munch hadde hatt som sitt største prosjekt før han fikk oppdraget for Universitetet. Dette kan skyldes at Munch etter århundreskiftet var influert av Vitalismen. Vitalisme er en teori om at organisk liv ikke utelukkende kan forklares med fysisk-kjemisk lovmessighet, men at en metafysisk livskraft må legges til grunn. Man opphøyde det landlige, naturlige og sunne som en reaksjon mot industrialisering og urban dekadanse.Vitalismen som tendens innenfor billedkunsten i perioden 1890-1940, regnes ikke som en egen stilretning, men som kunstnerens uttrykk for en holdning til menneskets samspill med naturen og verdien av den iboende kraft i alt som lever. Munch bodde i flere perioder av sitt liv i Tyskland. Somrene 1907 og 1908 oppholdt Munch seg i den tyske badebyen Warnemünde ved Østersjøen. Her fant han åpenbart inspirasjon i de sterke strømningene innen vitalismen som preget store deler av det tyske intellektuelle og kulturelle miljøet han var en del av. Serien som Badende menn (1807) tilhører, er et eksempel på vitalistisk dyrking av mannskroppen, solen, helse og sunnhet. Bildene regnes som en viktig markør for Munchs kunstneriske stilskifte. I Auladekorasjonen visualiserer Munch mange av de grunnleggende vitalistiske ideene, og tydeliggjør sine filosofiske impulser fra vitalismen med bakgrunn i naturalisme, impresjonisme og symbolisme. På Nasjonalmuseets nettsider kan vi lese at vitalismen var ”basert på ideen om en magisk livskraft i alt levende.” Vitalismen som bølge kan sies å ha forsøkt å gripe det dynamiske; hvordan livet er når det blomstrer og hvordan det er når det står for fall.[10] Historien presenterer begge disse sidene ved livet. Mens den eldre mannen representerer et liv i ebbing, strutter den unge gutten av sterk livskraft; vitalitet. Kroppen er sterk og frisk, og øynene hans nærmest stråler av våkenhet og livsgnist. Mannen og treet har urkraften - livets historie - i seg, og gutten står klar til å ta den videre. Det symbolske innholdet i Munchs kunst, endres fra et mørkt, introvert og melankolsk selvstudium, til å bli en hymne til livets store krefter.

Materialer og bevaring

Edvard Munch forteller i sine etterlatte notater om valg av materialer og hvilken type maling han brukte da han arbeidet med Historien og de øvrige Aulamaleriene. Munch har, i følge notatene, mest sannsynlig kjøpt lerret i flere omganger, i lin. Det ser ut som han har brukt hele atten lerretstykker fra åtte forskjellige tekstiler. Aulamaleriene er malt på linlerret med forskjellige vevemønstre, halvparten i twill og halvparten i toskaftet. For noen bilder er flere tekstilstykker sydd sammen til ett lerret, men Historien består av ett helt lerretstykke. Maleriene ble grundert med syv ulike grunderingstyper. I følge notatene til Munch, benyttet han oljemaling. Malingstrøkene varierer i pigmentmengde, og ser stort sett ut til å ha vært påført med ulike penselteknikker og kanskje palettkniv. Munch fernisserte ikke bildene før utsmykningen ble montert, men senere har de både vært fernissert og fått preparert baksiden flere ganger.[11]

I 1925/1926 gjennomgikk maleriene store, helt nødvendige restaurasjoner. Behandlingene inkluderte preparering av maleriets bakside, utskifting av rammer, rensing og fernissering av bildeoverflatene. I forbindelse med okkupasjonen av Norge i 1940 ble Aulamaleriene evakuert. Bildene ble tatt ned ved at man skar dem av blindrammene langs de ytterste kantene av motivet og oppspenningskantene. De ble så montert på rull og oppbevart på Nasjonalgalleriet fra oktober 1941 til februar 1945, etter dette ble de oppbevart i Aulaens kjeller. Beslutningen om å fjerne maleriene fra Aulaen ble avgjørende for deres bevaring, siden en eksplosjon og en påfølgende brann i Aulaen i 1943 ville ha ført til total ødeleggelse av maleriene. I 1946 ble maleriene montert tilbake på plass. Sommeren 1957 ble maleriene renset igjen av Nasjonalgalleriets konservator. De ble nok en gang renset i løpet av sommeren 1973, men denne gangen av Universitetets konservator. I den forbindelse ble det gjennomført en undersøkelse av maleriunderlag, grundering og farge. Man fikk ved hjelp av disse studiene klare indikasjoner på hvilke endringer som var nødvendige for å sikre best mulig bevaring for fremtiden: forbedring av varmesystemet, filter på luftinntaket, rengjøring av gulv og møbler og isolasjon mellom maleriets bakside og vegg. Siste renseaksjon ble gjort i 1986, hvor bare Historien, Våknende menn i lysflommen og Solen ble renset for støv.[12]

Bibliografi

eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv. ”Brev til Juryen for Aula-konkurransen.” oppsøkt 19.10.2017. https://www.emunch.no/welcome.xhtml

Frøysaker, Tine. "Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå". Kunst og kultur Årg. 91, 1(2008): 5-9. Oppsøkt 19.10.17 http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/aula-prosjektet/bilder/KunstogKultur1.2008.PDF

Langaard, Johan H.: Edvard Munch: aula-dekorasjonene: et billedverk. Oslo: Forlaget Norsk kunstreproduksjon, 1960.

Nasjonalmuseet. "Badende Menn, 1918". Oppsøkt 27.10.17 http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Badende+mann%2C+1918.b7C_wljS1c.ips

Nielsen, Trine Otte Bak. "Naken Vitalisme". Kunstkritikk. Sist endret 10.10.17 http://www.kunstkritikk.no/kritikk/naken-vitalisme/?d=no

Pettersen, Petra. ”Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse.” eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv. Oppsøkt 25.10.17 http://www.emunch.no/ART_seiersgang.xhtml+-+.WbaPWa3JJBwh

Store norske leksikon online. S.v. "trekult". Oppsøkt 07.09.2017.  https://snl.no/trekult

UiO online. S.v.”aulamaleriene.” Oppsøkt 07.09.2017. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/Munchbrosjyre-aulamaleriene.pdfh

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Badende+mann%2C+1918.b7C_wljS1c.ips

https://goo.gl/images/FSooJA

https://snl.no/veving

http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/

https://www.wellesley.edu/art/faculty/berman

https://www.youtube.com/watch?v=V9-EymZyvWs

https://www.duo.uio.no/handle/10852/24789

https://snl.no/Livsfrisen

http://munchmuseet.no/munch

https://snl.no/naturalisme_-_kunst

https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst

https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst

Referanser

  1. eMunch,"Nasjonalbiblioteket brevs. 334 (PN 250)".
  2. eMunch, "Munchmuseet MM N 51".
  3. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 3-5 og 7.
  4. Langaard, Edvard Munch: aula-dekorasjonene: et billedverk, 10.
  5. Nordstoga, Anders. «Munchs aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier»
  6. Pettersen, Petra. ”Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse.”    
  7. eMunch, "Munchmuseet MM N 2017".
  8. UiO online. S.v.”Aulamaleriene".
  9. Store norske leksikon online. S.v. "trekult".     
  10. Nasjonalmuseet, "Badende menn, 1918".
  11. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 5-6.
  12. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 7-9.