Historien

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Historien, 1911-1916. Olje på lerret, 448 x 1163 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.

Introduksjon kommer. Malt av Edvard Munch

Kontekst

Stedskontekst

Historien er plassert i Universitetets Aula, som er en festsal i Domus Media ved Universitetet i Oslo. Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for en større utdanningsinstitusjon i Norge. Kunsthistoriker Patricia Berman sier i anledning 100 års jubileumet for Aulamaleriene som prosjekt at de viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om den norske nasjonens begynnelse.[1]

Historisk kontekst

Munch malte både Solen og Historien mens han oppholdt seg i Kragerø. Før Munch hadde begitt seg ut på disse verkene i denne lille kystbyen, hadde han slitt med nervesammenbrudd. Vi vet at Kragerø historisk sett har fungert som et turist- og feriested i lengre tid, og i møtet med menneskene og naturen i Kragerø har det blitt sagt at Munch fikk fornyede livskrefter. Historien ble malt parallelt med at strømningen vitalismen fikk inntog i Europa.

Beskrivelse

Om Historien sa Edvard Munch selv at bildet “viser i et fjernt og historisk virkende landskap en gammel mand fra fjordene, som har slidt sig frem gjennem tiderne, nu sitter han fordypet i rike minder og fortæller til en liten betat gut”.[2] En gammel mann sitter på en stein sentralt i bildet. Den gamle har slitte arbeidsklær; gule bukser med lapper på knærne, en stor blå og hvit busserull og en rød, berettliknende lue. Han holder hendene fremfor seg som i gestikulering, øynene er sammenknepet og ansiktet viser at han er dypt konsentrert om sin egen fortelling. Ved siden av mannen, halvveis stående, halvveis sittende, følger en storøyd liten gutt spent med på det den gamle har å si. Gutten har lyseblå skjorte og mørkegrå bukser. Han er barbent og støtter seg fortrolig med høyre hånd på mannens venstre kne. Den andre hånden løfter han som i et slags forsøk på å imitere den gamles håndbevegelser. De to sitter under et eldgammelt eiketre som er så stort at grenene favner hele den øvre langsiden av bildet i bredden, og høyden kan man bare ane, fordi treet strekker seg ut av billedrammens øverste kant. De kraftige røttene er synlige, griper om bakken og graver seg ned i jorda, nesten som enorme fingre. Mannen og gutten sitter på en solid, halvsirkelformet steinformasjon som kan ha oppstått naturlig, eller kanskje den har vært hugget ut av tidligere generasjoner. De ser ut til å befinne seg på en høyde med utsikt over et ubebygget, nordisk kystlandskap uten tydelig sted- eller epokeangivelse. Bak dem ligger øyer og holmer langs en fjordarm som strekker seg helt ut mot det åpne havet. Horisonten kan skimtes bak guttens hode.

Formalanalyse

Munch har laget kortfattede notater om maleriene sine og fremgangsmåtene han brukte i utførelsen av Aulamaleriene. Her skriver han om lerret og farger, og om selve prosessen med malingen. Han noterer blant annet om lerretene: ”Jeg lod det bedste ærred komme fra Holland” samt ”De er malte på Block-Bryssel kæmpelærred”. Maleriene i Aulaen har til felles at de alle er grundert. ”Historien” har en nokså tykk og solid grundering hvor fargene varierer mellom gråhvite og grågule nyanser. Malerikonservator Svein A. Wiik, som forfattet restaureringsrapporter fra 1973 og 1986 om Aulamaleriene, har notert at fargelagene på både Solen og Historien synes å være lokale undermalinger. Kombinasjonen av lerretstyper, de forskjellige grunderingene, og selve områdene der lerretet kun har blitt grundert, gir malerienes overflater en karakter vi kan si fremstår variert.[3]

Munch skiller mellom kalde og varme farger i maleriet, som gir motivet en kontrastfylt effekt. Selve menneskene og det majestetiske treet som hviler over dem er malt i varmere farger og resultatet er at disse virker levende for oss i forhold til den kalde steingrunnen, havet og holmene rundt: altså det "ikke-levende" i bildet. I tillegg gir denne bruken av farger en følelse av dybde: mens bakgrunnen er malt i kjølige blågrå nyanser, er fargene varmere jo nærmere de kommer oss. Bakgrunnen virker også å være malt med mer utydelige linjer enn forgrunnen, noe som gir en effekt av at forgrunnen er i fokus mens bakgrunnen er i u-fokus. Resultatet er en fornemmelse av dybde og sentralperspektiv som passer monumentalkunsten godt.

Inspirasjon og utvikling

Edvard Munch arbeidet med utsmykningen av Universitetets Aula i årene 1909 til 1916. De lyse, livskraftige og utadvendte vitalistiske motivene i Aulamaleriene står i et diametralsk motsetningsforhold til en syklus sterkt negativt ladede motiver som Munch malte parallelt i denne perioden

http://vitalisme.blogspot.no

https://www.duo.uio.no/handle/10852/24789

http://www.kunstkritikk.no/kritikk/naken-vitalisme/?d=no

https://www.youtube.com/watch?v=V9-EymZyvWs

Material og bevaring

Vi har i etterkant funnet notater av Edvard Munch som forteller oss valg av materialet og malings typen han har brukt på Historien og resten av Aula - maleriene. Munch har, i følge notatene, mest sannsynlig kjøpt lerret i flere omganger, i lin. Det ser ut som han har brukt hele atten lerret stykker fra åtte forskjellige tekstiler. Lerretstykkene består av to ulike vevemønster, halvparten i twill og halvparten i toskaftet. Som det også står i "formalanalysen", ble maleriene grundert med syv ulike grunderingstyper. I følge notatene til Munch, benyttet han oljemaling. [4]

I 1925/1926 gjennomgikk maleriene store forandringer når det kom til bevaring. Behandlingene inkluderte preparering av maleriets bakside, utskifting av rammer, rensing og fernissering av maleriets overflate. 1940 ble maleriene tatt ned ved at man kjærte av de ytterste kantene av motivet og oppspenningskantene. De ble så montert på rull og oppbevart på nasjonalgalleriet fra oktober 1941 til februar 1945, etter dette ble de oppbevart i Aulaens kjeller. Evakuering og lagring av maleriene var avgjørende for deres bevaring. Eksplosjonen og brannen i Aulaen i 1943 ville ha ført til total ødeleggelse av maleriene. I 1946 ble maleriene montert tilbake på plass. Sommeren 1957 ble maleriene renset igjen av nasjonalgalleriets konservator. Og ble, nok en gang, renset i løpet av sommeren 1973, men denne gangen av Universitetets konservator. Denne gangen innehold behandlingen en undersøkelse av maleriunderlag, grundering og farge. Man fikk ved hjelp av denne undersøkelsen råd om videre bevaring: forberedning av varmesystemet, filter på luftinntaket, rengjøring av gulv og møbler og isolasjon mellom maleriets bakside og vegg. Siste renseaksjon ble gjort i 1986, hvor bare Historien, Våkende menn i lysflommen og Solen ble renset for støv.[5]

Tolkning - Anas

Symboler

Bibliografi

eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv. ”Brev til Juryen for Aula-konkurransen.” Brevs. 334 (PN 250) Datert 01.08.1911. http://www.emunch.no/HYBRIDPN0250.xhtml+-+.WbaVKq3JJBw

Frøysaker, Tine. "Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå". Kunst og kultur Årg. 91, 1(2008): 5-9. Oppsøkt 19.10.17 http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/aula-prosjektet/bilder/KunstogKultur1.2008.PDF

Eksterne lenker

https://snl.no/veving

http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/

https://www.wellesley.edu/art/faculty/berman

Referanser

  1. Nordstoga, Anders. «Munchs aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier»
  2. Nasjonalbiblioteket, Brev til Juryen for Aula- konkurransen
  3. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 3-5 og 7.
  4. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 5 og 6.
  5. Frøysaker, Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå, 7-9.