Forskjell mellom versjoner av «Hud»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 15: Linje 15:
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
  
Bildet er malt med olje akryl på lerret, ifølge opplysningen på plakaten som er hengt opp ved maleriet, i litteraturen blir det beskrevet som olje på lerret. Malingen er hovedsakelig påført i tynne lag. Fargene er dekkende, men enkelte steder så tynt at man lett kan se skjøtene der lerretet er sammenføyet ( på den nederst delen av maleriet).<br>Bildet er dominert av en sentral figur over tydelig avgrensede bakgrunns- flater. Hovedfiguren danner et litt skjevt pluss tegn eller kors, hvor de enkelte "armene" av korset, klart avgrenser bakgrunnsflatene hver for seg. Til tross for skjevheten i hovedfiguren er bildet godt balansert.<br>I hovedsak består verket av relativt store enkeltflater, men litt til venstre og under sentrum av bildet er det en mindre figur, som består av mindre og sammensatte enkeltdeler. Her er det tydelige avgrensninger mellom små-flatene. Det er også i dette område man kan se linjer, som avgrenser forskjellige flater. Linjene gir også i enkelte små områder dybdefølelse, ved at de gir en skyggefekt.<br>Bakgrunnen på bildet er farget gul, mest dominerende på venstre side av bildet, men vises også på høyre side i to mindre felt. På samme side er det også to områder som er så lyse at man kan få inntrykk av at de er hvite. Hovedfiguren er nesten i sin helhet i lyse pastellfarger, hovedsakelig lyst rødt og lyst blått i blandinger. Helt øverst på denne figuren er det malt et mønster med en nærmest signalrød/oransje farge. Dette er, sammen med et rødt felt nederst på bildet, det eneste som bryter med den ellers så duse fargebruken i maleriet.<br>På venstre side av maleriet er klart avgrensede flater malt over hverandre, hvilket skaper inntrykk av dybde. I samme område er tydelig alternerende retninger på penselstrøkene i de forskjellige fargesjatteringene brukt for å skape dybde rundt den mindre figuren. Her er det også brukt mørkere avgrensninger i fargene langs det nedre omrisset av den lille figuren. I resten av bildet er det flate over flate som gir hint om dybde. Det oransje/røde mønstret øverst på hovedfiguren og de kraftigere fargene på den lille figuren nederst, trekker oppmerksomheten mot disse områdene uten at det bryter harmonien i bildet.<br>
+
Bildet er malt med olje akryl på lerret, ifølge opplysningen på plakaten som er hengt opp ved maleriet, i litteraturen blir det beskrevet som olje på lerret. Malingen er hovedsakelig påført i tynne lag. Fargene er dekkende, men enkelte steder så tynt at man lett kan se skjøtene der lerretet er sammenføyet (på den nederst delen av maleriet).<br>Bildet er dominert av en sentral figur over tydelig avgrensede bakgrunnsflater. Hovedfiguren danner et litt skjevt plusstegn eller kors, hvor de enkelte "armene" av korset, klart avgrenser bakgrunnsflatene hver for seg. Til tross for skjevheten i hovedfiguren er bildet godt balansert.<br>I hovedsak består verket av relativt store enkeltflater, men litt til venstre og under sentrum av bildet er det en mindre figur, som består av mindre og sammensatte enkeltdeler. Her er det tydelige avgrensninger mellom små-flatene. Det er også i dette område man kan se linjer, som avgrenser forskjellige flater. Linjene gir også i enkelte små områder dybdefølelse, ved at de gir en skyggefekt.<br>Bakgrunnen på bildet er farget gul, mest dominerende på venstre side av bildet, men vises også på høyre side i to mindre felt. På samme side er det også to områder som er så lyse at man kan få inntrykk av at de er hvite. Hovedfiguren er nesten i sin helhet i lyse pastellfarger, hovedsakelig lyst rødt og lyst blått i blandinger. Helt øverst på denne figuren er det malt et mønster med en nærmest signalrød/oransje farge. Dette er, sammen med et rødt felt nederst på bildet, det eneste som bryter med den ellers så duse fargebruken i maleriet.<br>På venstre side av maleriet er klart avgrensede flater malt over hverandre, hvilket skaper inntrykk av dybde. I samme område er tydelig alternerende retninger på penselstrøkene i de forskjellige fargesjatteringene brukt for å skape dybde rundt den mindre figuren. Her er det også brukt mørkere avgrensninger i fargene langs det nedre omrisset av den lille figuren. I resten av bildet er det flate over flate som gir hint om dybde. Det oransje/røde mønstret øverst på hovedfiguren og de kraftigere fargene på den lille figuren nederst, trekker oppmerksomheten mot disse områdene uten at det bryter harmonien i bildet.<br>
  
 
== Hud i samtiden  ==
 
== Hud i samtiden  ==

Revisjonen fra 25. okt. 2012 kl. 18:53

Hud er et abstrakt/ nonfigurativt maleri malt av Inger Sitter i 1967. Maleriet er 200x250 cm stort, malt på lerret med akryl og oljemaling.[1] Maleriet tilhører Universitet i Oslo og henger for øyeblikket i Harald Schjeldrups hus. I forbindelse med et interju av nrk om Huds dårlige stand i 2002, nevnte Sitter at hun regner Hud som noe av det beste hun har gjort.[2]


Inger Sitter

Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv.


Beskrivelse

Hud, 1967. Olje/akryl på lerret
Hud stammer fra en periode i Sitters karriere hvor bruken av lyse farger stod sentralt. En flerfarget hovedform strekker seg diagonalt over lerretet, utover bildets rammer. Solide ensfargede felt i gult og hvitt omringer denne hovedformen, som er bygd opp av nyanser av rødt, lilla, hvitt og blått. Overlappende og til dels gjennomsiktige farger skaper her en følelse av rom, og danner en kontrast til de solide felta. Klare linjer og skarpe kanter går i samspill med myke, flyende konturer. Noen felt er malt med tydelige penselstrøk, mens andre likner mer på akvarell.
Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skaper bevegelse i bildet; det ser nesten ut til å forandre seg mens vi ser på, en dynamikk som blir understreket av den åpne komposisjonen. Spillet med kontraster finner man igjen i fargebruken: Kalde nyanser, som det hvite og det blå, er satt sammen med varme rød- og gultoner. Paletten er helt fri for mørke farger; rødt, hvitt og gult er hovedklangene. Noen farger er matte, som for eksempel nyansene av lilla, men hovedinntrykket er sterkt og klart. Innslaget av oransje i øvre billedhalvdel skiller seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet.
Forholdet mellom tittel og motiv er interessant. Tittelen Hud leder tilskueren inn på et tolkningsspor, et spor man nødvendigvis ikke ville ha kommet inn på selv. Ordet ’’hud’’ kan assosieres med flere ting: Sårbart men samtidig sterkt, mykhet, smidighet, nærhet og intimitet – lista kan bli lang. Noe som i alle fall kan sies er at hud er noe organisk.

Formale virkemidler

Bildet er malt med olje akryl på lerret, ifølge opplysningen på plakaten som er hengt opp ved maleriet, i litteraturen blir det beskrevet som olje på lerret. Malingen er hovedsakelig påført i tynne lag. Fargene er dekkende, men enkelte steder så tynt at man lett kan se skjøtene der lerretet er sammenføyet (på den nederst delen av maleriet).
Bildet er dominert av en sentral figur over tydelig avgrensede bakgrunnsflater. Hovedfiguren danner et litt skjevt plusstegn eller kors, hvor de enkelte "armene" av korset, klart avgrenser bakgrunnsflatene hver for seg. Til tross for skjevheten i hovedfiguren er bildet godt balansert.
I hovedsak består verket av relativt store enkeltflater, men litt til venstre og under sentrum av bildet er det en mindre figur, som består av mindre og sammensatte enkeltdeler. Her er det tydelige avgrensninger mellom små-flatene. Det er også i dette område man kan se linjer, som avgrenser forskjellige flater. Linjene gir også i enkelte små områder dybdefølelse, ved at de gir en skyggefekt.
Bakgrunnen på bildet er farget gul, mest dominerende på venstre side av bildet, men vises også på høyre side i to mindre felt. På samme side er det også to områder som er så lyse at man kan få inntrykk av at de er hvite. Hovedfiguren er nesten i sin helhet i lyse pastellfarger, hovedsakelig lyst rødt og lyst blått i blandinger. Helt øverst på denne figuren er det malt et mønster med en nærmest signalrød/oransje farge. Dette er, sammen med et rødt felt nederst på bildet, det eneste som bryter med den ellers så duse fargebruken i maleriet.
På venstre side av maleriet er klart avgrensede flater malt over hverandre, hvilket skaper inntrykk av dybde. I samme område er tydelig alternerende retninger på penselstrøkene i de forskjellige fargesjatteringene brukt for å skape dybde rundt den mindre figuren. Her er det også brukt mørkere avgrensninger i fargene langs det nedre omrisset av den lille figuren. I resten av bildet er det flate over flate som gir hint om dybde. Det oransje/røde mønstret øverst på hovedfiguren og de kraftigere fargene på den lille figuren nederst, trekker oppmerksomheten mot disse områdene uten at det bryter harmonien i bildet.

Hud i samtiden

Referanser

  1. Dette er tatt fra informasjonen som henger ved verket (09-09-2012)
  2. http://nrk.no/nyheter/kultur/1912639.html

Bibliografi

Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Gjøvik: Gjøvik Trykkeri AS, 1999

Katalog: Christianssands kunstforening, Inger Sitter malerier, 1994

Katalog: Uio Inst. for kunsthistorie og klassisk arkeologi, Inger Sitter, Stockholm, 1974

Eksterne lenker