Forskjell mellom versjoner av «Hustak i Paris»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er en av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927-1928. | + | [[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er en av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927-1928. |
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
| − | |||
| − | |||
== Motiv == | == Motiv == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2021 kl. 21:43
Motiv
Hustak i Paris er en avbildning, av slik tittelen tilsier, utsikt over hustak i Paris. Vi ser også bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet.
Formale virkemidler
Aulie og Paris
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan Hustak i Paris se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. Hustak i Paris ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet Atelier, Bygg i Paris og Gate i Paris[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet Hustak i Paris ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.
Hustak i Paris er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet.
Kontekst
Litteratur
Referanser
Danbolt, Gunnar. 2018. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget.
Høisæther, Ole Rikard. 1998. Reidar Aulie: kunst og kamp. Oslo: Gyldendal.
Kofoed, Holger. 2013. Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. 3 juli. Funnet september 12, 2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie.
