Forskjell mellom versjoner av «Hustak i Paris»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 14: Linje 14:
  
 
== ? ==
 
== ? ==
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av Reidar Aulies ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, Demonstrasjon'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.
+
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.
  
 
== Aulie og Paris ==
 
== Aulie og Paris ==

Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 20:06

Reidar Aulie, Hustak i Paris, 1928. Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet
Hustak i Paris er et maleri av den norske kunstneren Reidar Aulie (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. Hustak i Paris er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928.

Motiv

Hustak i Paris er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap.  

Formale virkemidler

Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.

Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.

?

Hustak i Paris skiller seg ut fra store deler av Reidar Aulies ouevre. Der hvor bilder som Gustav, Demonstrasjon og 9.april 1940 forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker Hustak i Paris mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.[1] Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i Hustak i Paris, var nettopp en del av dette programmet.[2] Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.[2] Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.

Aulie og Paris

Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan Hustak i Paris se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.

Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. Hustak i Paris ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[3]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet Atelier, Bygg i Paris og Gate i Paris[4], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet Hustak i Paris ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.

Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[3], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.

Hustak i Paris er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet.

Litteratur

Referanser

  1. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 260.
  2. 2,0 2,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 268.
  3. 3,0 3,1 Kofoed, Holger. 2013. Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. 3 juli. Funnet september 12, 2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie.
  4. Høisæther, Ole Rikard. 1998. Reidar Aulie: kunst og kamp. Oslo: Gyldendal.