Forskjell mellom versjoner av «Hustak i Paris»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Aulie og Paris)
(Aulie og Paris)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap.  
+
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg omgivelsene og bygningene disse takene tilhører. Bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Fremst i bildet strekker en massiv, svart fabrikkpipe seg opp fra et brunt bygg. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfargede toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinerte enn tilsvarende bygg på høyre side. I maleriets sentrum ser vi flere uklare bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa er det malt to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap.  
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
Linje 11: Linje 11:
 
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen.  
 
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen.  
  
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, i spedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.
+
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, ispedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.
  
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet, bruken av det gylne snitt skaper et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, og skaper en viss dynamikk.  
+
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipen er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet. Denne bruken av det gylne snitt lager et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, noe som skaper en viss dynamikk.  
  
== ? ==
+
==Påvirkninger ==
 
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.
 
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.
  
 
== Aulie og Paris ==
 
== Aulie og Paris ==
Fra 1927 besøkte Reidar Aulie ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som han malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927.
+
Fra 1927 besøkte [[Reidar Aulie]] ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris,''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref> så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som Aulie malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927. Dette kan underbygge påstanden om en påvirkning fra Bjarne Ness, både som kunstner og privatperson, i Aulies kunstuttrykk.
  
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.
+
Aulie skal selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. ''Hustak i Paris'' gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år som kunstner var, og vi får se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Statens kunstakademi.
 
 
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet.
 
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 12:17

Reidar Aulie, Hustak i Paris, 1928. Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet
Hustak i Paris er et maleri av den norske kunstneren Reidar Aulie (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. Hustak i Paris er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928.

Motiv

Hustak i Paris er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg omgivelsene og bygningene disse takene tilhører. Bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Fremst i bildet strekker en massiv, svart fabrikkpipe seg opp fra et brunt bygg. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfargede toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinerte enn tilsvarende bygg på høyre side. I maleriets sentrum ser vi flere uklare bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa er det malt to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap.  

Formale virkemidler

Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen.

Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, ispedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.

Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipen er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet. Denne bruken av det gylne snitt lager et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, noe som skaper en viss dynamikk.

Påvirkninger

Hustak i Paris skiller seg ut fra store deler av Reidar Aulies ouevre. Der hvor bilder som Gustav, Demonstrasjon og 9.april 1940 forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker Hustak i Paris mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.[1] Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i Hustak i Paris, var nettopp en del av dette programmet.[2] Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.[2] Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.

Aulie og Paris

Fra 1927 besøkte Reidar Aulie ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. Hustak i Paris ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.[3] Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet Atelier, Bygg i Paris og Gate i Paris,[4] så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet Hustak i Paris ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i Selvportrett som Aulie malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen Feieren Stående, datert til før 1927, og maleriet Feieren fra 1927. Dette kan underbygge påstanden om en påvirkning fra Bjarne Ness, både som kunstner og privatperson, i Aulies kunstuttrykk.

Aulie skal selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[3], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. Hustak i Paris gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år som kunstner var, og vi får se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Statens kunstakademi.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Høisæter, Ole Rikard. Reidar Aulie: kunst og kamp. Oslo: Gyldendal, 1998.

Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", Norsk kunstnerleksikon. 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie

Referanser

  1. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 260.
  2. 2,0 2,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 268.
  3. 3,0 3,1 Koefoed, "Reidar Aulie", Norsk kunstnerleksikon. 12.09.21. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie.
  4. Høisæther, Reidar Aulie: kunst og kamp, 25.