Forskjell mellom versjoner av «Hvit natt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Her kommer det tekst høsten 22)
 
 
(25 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst høsten 22
+
[[Edvard Munch]] levde fra 1863 - 1944, og var fra sin debut i 1880-årene frem til sin død, en aktiv kunstner. I løpet av karrieren utfordret han samtidens kunstuttrykk og ble en av de fremste representantene for symbolismen og den tidlige ekspresjonismen. Vinteren 1900-1901 malte Munch landskapsmaleriet ''Hvit natt'' med oljefarger på lerret. Verket måler 115,5 x 111 cm. I et brev til direktøren ved Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, skrev Munch i 1933 at han var på Ljan denne vinteren.<ref>Woll, ''Edvard Munch samlede malerier'' (Oslo: Cappelen Damm, 2008), 518-519</ref>Der malte han flere landskapsmalerier med utsikten over Oslofjorden som motiv. Allerede fra 1901 ble verket kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. ''Hvit natt'' er nå en del av Nasjonalmuseets Munch-samling.
 +
[[Fil:Hvitnattmunch114401.jpg|miniatyr|416x416px|Edvard Munch, ''Hvit natt,'' 1900-1901. Olje på lerret, 115,5 x 111 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
 +
 
 +
== Motiv ==
 +
''Hvit natt'' er, som tittelen referer til, et vinterlandskap om natten. Verket er et delvis abstrahert landskapsmotiv av et skogholt over en islagt fjord. Munchs maleri er et landskap uten skildring av mennesker, men med en betrakter som maler sin utsikt fra en høyde. Vi ser landskapet gjennom betrakterens rolige, kontemplerende blikk. I forgrunnen markerer en rad furuer seg og kaster store, mørkere skygger ut over landskapet. Videre bak furuene blir det skapt et større lyst åpent rom som avsluttes av et lite hus foran en tett skog. Denne skogen, bestående av nærmest spisse trær, skiller det lille huset fra den islagte fjorden. I horisonten møtes fjorden og himmelen. I møtet mellom fjord og himmel kan vi til høyre se en kontur av land, som om øya er dekket av en skumrende tåke, eller at den er for langt unna til å skimtes klart. I den øvre delen av maleriet fylles den mørkere nattehimmelen med stjerner. Motivet er bygget opp av fire horisontale felt, som for hvert nye felt drar oss lenger inn i landskapet. Som et landskapsmaleri gir Munch betrakteren et godt overblikk over et stort område. Motivet er kontrastfylt og mørkt, slik som en vinternatt gjerne er, der snøen og månen lyser opp landskapet med et kaldt lys. Motivet består hovedsaklig av ulike nyanser av kjølige farger som blå, grønn, brun, sort og hvit. Maleriet er preget av tykke linjer malt i grove penselstrøk, og forenklede former. De tydelige penselstrøkene og linjene virker myke og store. 
 +
 
 +
== Formal-analyse ==
 +
I ''Hvit natt'' skildrer Munch et utsnitt av et norsk vinterlandskap, men først og fremst skildrer han et sjelelandskap, hvor det er den indre subjektive virkelighet som er hans hovedanliggende. Naturen er en kilde Munch stadig høster næring fra. All natur var levende for Munch, befolket av "mystiske" vesener med menneskelige drag. Slik fikk urgamle trerøtter en spøkelsesaktig likhet med månens ansikt, trærne fikk ofte en menneskelignende kroppsform og hadde tydelige tegninger som minnet om ansikter. Mot slutten av århundret viker disse symbolske tolkninger plassen for en mer direkte opplevelse, hvor Munch i konsentrert form gir essensen av sin naturfølelse. gjennom abstraksjon fra alle detaljer som ikke går inn under helhetssynet skaper Munch en landskaps-syntese. "Jeg faar først færdigt arbeide naar jeg har den direkte foran mig" forklarer han selv, og i dagboken står det. "Kunst er det motsatte af natur. Jeg maler ikke efter naturen, jeg tar fra dens rike fat". <ref>Landgaard, ''Edvard Munch Modningsår'', 412</ref>Munch maler ikke det han ser, men det han så, som han selv sier. Munch søker ikke en optisk gjengivelse av motivet, men å fremstille livet gjennom omgivelsene. Munch var en ekspresjonist, det vil si at han bruker "en fremstillingsmåte som legger større vekt på uttrykkskraft og subjektive følelser og reaksjoner enn på gjengivelse av motivet".<ref>Mørstad, ''Malerileksikon,'' 74</ref> ''Hvit natt'' er et landskapsmaleri som får frem en bestemt stemning der et stilisert landskap bærer et psykologisk budskap.
 +
 
 +
Fargeflatene i verket er store og detaljene små. Munch forenkler naturen og gir avkall på detaljer for å skape den store syntesen i form og innhold. Et slikt forenklet landskap hører til den symbolske stilen som går igjen i flere av verkene til Munch.<ref>Storm Bjerke, ''Landscapes of the min- Edvard Munch and Harald Sohlberg,'' 19</ref> Komposisjonen han bruker i ''Hvit natt'' består i en deling av linjeflaten: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Den horisontale delingen skaper dybde, rytme og rom. De horisontale feltene i maleriet dominerer, men blir brutt av de vertikale linjene av trær og huset som står oppreist. 
 +
 
 +
Store syntetiske furutrær i en sort og blå valør som strekker seg mot himmelen er plassert i forgrunnen av maleriet. De er myke i formen, avrundet i grener og kroner og er voluminøse. Trærne kaster blå-grønne skygger på den grå og lyseblå snøen. Maleriet er hovedsakelig punktbelyst, med et lys som faller på naturen, fra en kilde vi ikke kan se. Ut ifra verkets tittel kan det tolkes som månelyset som faller innover skogen. Lyset og dets skygger skaper også rom. I kontrast til furuas myke former finner vi de stiliserte grantrærne i maleriets midtparti. I en utstrakt linje løper de på tvers av hele billedflaten.  Selv om det ikke befinner seg mennesker i vintermaleriet, ser vi spor etter dem. Mennesket er representert i huset, som er symmetrisk plassert mellom grantrærne. Huset er enkelt, hvitt, uten synlige vinduer, lite og virker nærmest forlatt. Skogen i ''Hvit natt'' skråner ned mot fjorden som er lyseblå. Den hvite valøren gir en hentydning om at den er delvis belagt av is. Munch har med brukt dybdeskapende virkemidler i form av størrelseskontraster og overlapping, fra over-dimensjonerte snøfnugg som er plassert fremst i maleriet, til en horisont i det fjerne, hvor rester av en rosa solnedgang forsvinner bak fjelltoppene. Maleriet er harmonisk i farger, former. linjer og flater. Han formidler landskapet på en hudløs måte.
 +
 
 +
Et naturlig spørsmål man som betrakter stiller seg er hvilken målgruppe Munch henvender seg til med ''Hvit natt''. I Arne Eggums bok "''Edvard Munch , malerier-skisser og studier''" kan man lese at et fellestrekk for Munchs kunst ved århundreskifte er konsentrasjon om det dekorative disponering av farger, linjer og flater på lerretet, en lyrisk grunnholdning og en streben etter monumentalitet. Han vender seg bort fra det individuelle, mot de store, bærende livskreftene. Det er kanskje de de mange vinterlandskapene fra århundreskiftet som først og fremst røper et spesielt ønske om dekorative romutsmykkingsoppdrag, skriver Eggum; "Her er en rytmisk og lyrisk tone i flater, farger og linjespill, hvor det knapt finnes spor av tidligere nervøst engasjement og rastløs eksperimentering. Munch formår å formidle en intens følsom naturobservasjon på en klassisk, forenklet måte i tidens art nouveau-stil. Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn spiller sammen som sideordnende rytmiske melodilinjer i et symfonisk dikt".<ref>Eggum. ''Edvard Munch, malerier-skisser og studier,'' 156</ref>
 +
 
 +
== Kontekstualisering ==
 +
Den samfunnsmessige og kulturelle konteksten Munch befinner seg i når han maler ''Hvit Natt'' er preget av teknologiens fremvekst. Den raske fremskrittsutviklingen i både teknologi og samfunn førte til en økt eksistensiell fremmedfølelse, angst, ensomhet og uro hos folket. Mange søkte etter å finne ut av tilværelsen i en kald og fremmed verden. Mot slutten av 1800-tallet kunne det virke som om ingenting var umulig for mennesket, men fremskrittene innen vitenskapen og teknologien hadde sin pris. De intellektuelle og kunstnerne fant seg ikke hjemme i denne moderne verden, og man kan se at kunsten delte seg inn i to grupperinger. På den ene siden stod nyromantikerne, som gikk tilbake til romantikken og fant meningen i den store fortellingen om natur og nasjon. På den andre siden finner vi alle diktere, malere, komponister og dramatikere som ikke maktet å finne noe annet botemiddel enn å gå inn i sin egen fremmedgjøring og forsøke å klargjøre den.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 226-227</ref>
 +
 
 +
Rundt århundreskiftet er det også tydelig at naturopplevelse igjen blir et mer sentralt tema, ikke bare i kunstnerskapet til Munch, men også i europeisk sammenheng blir landskapsmaleriet mer synlig.<ref>Eisenman mfl., ''Nineteenth-century art - Acritical history,'' 460</ref> Cézanne, Van Gogh og Gauguin er betydningsfulle kunstnere rundt århundreskiftet, og tendensene i kunsten endrer seg med dem.<ref>Borud, «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.»</ref> Et voksende ønske om å markere avstanden til den teknologiske utviklingen og urbaniseringen, der emosjoner og sjeleliv blir irrelevant, resulterte i en dreining mot nettopp sjelelivet og naturen i kunsten.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 226-227</ref>
 +
 
 +
Munch ble i løpet av sitt liv påvirket av flere kunstneriske retninger. Han var en del av symbolismen på 1890-tallet, og en foregangsfigur for den ekspresjonistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Munchmuseets nettside, <nowiki>https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/</nowiki></ref> En retning som blant annet karakteriseres av fokus på kunstnerens egne oppfatninger og syn på virkeligheten, samt formmessig nedbrytning av store felter og former i maleriet.<ref>Bjerke, ''Landscapes of the Mind'', 19-20</ref> For ekspresjonisten Munch var det viktig å male det menneskelige sjeleliv, noe som da også omfattet motivene av naturen, og kom til syne i realiseringen av hans stemningslandskaper. I 1908 skriver han i skisseboken sin "Naturen er ikke alene for øyet det synlige. Den er også sjelens indre bilder - bilder på øyets bakside".<ref>Bringager, «Vinter – Om verket.» ''Nasjonalmuseet''. 2008. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00570</nowiki></ref> Han fokuserte på å fremheve sine egne følelser i motivene han malte, slik at til og med et landskapsmaleri var preget av eksistensielle tilknytninger.<ref>Knausgård, ''Mot skogen'', 38</ref> I ''Hvit Natt'' blir fokuset på den typiske menneskeskikkelsen dempet, og det er selve landskapet som bærer både motivet og tematikken. 
 +
 
 +
== Litteratur ==
 +
Bjerke, Øivind Storm. ''Edvard Munch and Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind.'' New York: National Academy of Design, 1995.
 +
 
 +
Borud, Heidi. «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.». ''Aftenposten.'' 4.11.2018. <nowiki>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/VRvMz1/broet-sammen-etter-toeffe-aar-i-paris-og-berlin-saa-endret-edvard-munch-livsstil-og-fikk-ny-fart-paa-karrieren]</nowiki>
 +
 
 +
Bringager, Frithjof. "Vinter". u.d ''Nasjonalmuseet samlingen online.'' Oppsøkt 10.09.2022. <nowiki>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00570</nowiki>.
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur fra vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2018.
 +
 
 +
Eggum, Arne. ''Edvard Munch. Maleri-skisser og studier''. Gjøvik: Stenersens Forlag, 2003.
 +
 
 +
Eisenman, Stephen, Thomas Crow, Brian Lukacher, Linda Nochlin, David L. Phillips, Frances K. Pohl. ''Nineteenth-century art - A Critical History.'' London: Thames and Hudson, 2020.
 +
 
 +
Langaard, Ingrid. Edvard Munch Modningsår. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1960.
 +
 
 +
Knausgård, Karl Ove. ''Mot skogen - Knausgård om Munch.'' Oslo: Munchmuseet, 2017.
 +
 
 +
''Munchmuseet.no.'' u.d. Oppsøkt 09.2022. https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/#mainbody
 +
 
 +
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon''. Bergen: Fagbokforlaget, 2007,
 +
 
 +
=== Referanser ===
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Maleri]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 14. nov. 2022 kl. 12:34

Edvard Munch levde fra 1863 - 1944, og var fra sin debut i 1880-årene frem til sin død, en aktiv kunstner. I løpet av karrieren utfordret han samtidens kunstuttrykk og ble en av de fremste representantene for symbolismen og den tidlige ekspresjonismen. Vinteren 1900-1901 malte Munch landskapsmaleriet Hvit natt med oljefarger på lerret. Verket måler 115,5 x 111 cm. I et brev til direktøren ved Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, skrev Munch i 1933 at han var på Ljan denne vinteren.[1]Der malte han flere landskapsmalerier med utsikten over Oslofjorden som motiv. Allerede fra 1901 ble verket kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. Hvit natt er nå en del av Nasjonalmuseets Munch-samling.

Edvard Munch, Hvit natt, 1900-1901. Olje på lerret, 115,5 x 111 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motiv

Hvit natt er, som tittelen referer til, et vinterlandskap om natten. Verket er et delvis abstrahert landskapsmotiv av et skogholt over en islagt fjord. Munchs maleri er et landskap uten skildring av mennesker, men med en betrakter som maler sin utsikt fra en høyde. Vi ser landskapet gjennom betrakterens rolige, kontemplerende blikk. I forgrunnen markerer en rad furuer seg og kaster store, mørkere skygger ut over landskapet. Videre bak furuene blir det skapt et større lyst åpent rom som avsluttes av et lite hus foran en tett skog. Denne skogen, bestående av nærmest spisse trær, skiller det lille huset fra den islagte fjorden. I horisonten møtes fjorden og himmelen. I møtet mellom fjord og himmel kan vi til høyre se en kontur av land, som om øya er dekket av en skumrende tåke, eller at den er for langt unna til å skimtes klart. I den øvre delen av maleriet fylles den mørkere nattehimmelen med stjerner. Motivet er bygget opp av fire horisontale felt, som for hvert nye felt drar oss lenger inn i landskapet. Som et landskapsmaleri gir Munch betrakteren et godt overblikk over et stort område. Motivet er kontrastfylt og mørkt, slik som en vinternatt gjerne er, der snøen og månen lyser opp landskapet med et kaldt lys. Motivet består hovedsaklig av ulike nyanser av kjølige farger som blå, grønn, brun, sort og hvit. Maleriet er preget av tykke linjer malt i grove penselstrøk, og forenklede former. De tydelige penselstrøkene og linjene virker myke og store.

Formal-analyse

I Hvit natt skildrer Munch et utsnitt av et norsk vinterlandskap, men først og fremst skildrer han et sjelelandskap, hvor det er den indre subjektive virkelighet som er hans hovedanliggende. Naturen er en kilde Munch stadig høster næring fra. All natur var levende for Munch, befolket av "mystiske" vesener med menneskelige drag. Slik fikk urgamle trerøtter en spøkelsesaktig likhet med månens ansikt, trærne fikk ofte en menneskelignende kroppsform og hadde tydelige tegninger som minnet om ansikter. Mot slutten av århundret viker disse symbolske tolkninger plassen for en mer direkte opplevelse, hvor Munch i konsentrert form gir essensen av sin naturfølelse. gjennom abstraksjon fra alle detaljer som ikke går inn under helhetssynet skaper Munch en landskaps-syntese. "Jeg faar først færdigt arbeide naar jeg har den direkte foran mig" forklarer han selv, og i dagboken står det. "Kunst er det motsatte af natur. Jeg maler ikke efter naturen, jeg tar fra dens rike fat". [2]Munch maler ikke det han ser, men det han så, som han selv sier. Munch søker ikke en optisk gjengivelse av motivet, men å fremstille livet gjennom omgivelsene. Munch var en ekspresjonist, det vil si at han bruker "en fremstillingsmåte som legger større vekt på uttrykkskraft og subjektive følelser og reaksjoner enn på gjengivelse av motivet".[3] Hvit natt er et landskapsmaleri som får frem en bestemt stemning der et stilisert landskap bærer et psykologisk budskap.

Fargeflatene i verket er store og detaljene små. Munch forenkler naturen og gir avkall på detaljer for å skape den store syntesen i form og innhold. Et slikt forenklet landskap hører til den symbolske stilen som går igjen i flere av verkene til Munch.[4] Komposisjonen han bruker i Hvit natt består i en deling av linjeflaten: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Den horisontale delingen skaper dybde, rytme og rom. De horisontale feltene i maleriet dominerer, men blir brutt av de vertikale linjene av trær og huset som står oppreist.

Store syntetiske furutrær i en sort og blå valør som strekker seg mot himmelen er plassert i forgrunnen av maleriet. De er myke i formen, avrundet i grener og kroner og er voluminøse. Trærne kaster blå-grønne skygger på den grå og lyseblå snøen. Maleriet er hovedsakelig punktbelyst, med et lys som faller på naturen, fra en kilde vi ikke kan se. Ut ifra verkets tittel kan det tolkes som månelyset som faller innover skogen. Lyset og dets skygger skaper også rom. I kontrast til furuas myke former finner vi de stiliserte grantrærne i maleriets midtparti. I en utstrakt linje løper de på tvers av hele billedflaten. Selv om det ikke befinner seg mennesker i vintermaleriet, ser vi spor etter dem. Mennesket er representert i huset, som er symmetrisk plassert mellom grantrærne. Huset er enkelt, hvitt, uten synlige vinduer, lite og virker nærmest forlatt. Skogen i Hvit natt skråner ned mot fjorden som er lyseblå. Den hvite valøren gir en hentydning om at den er delvis belagt av is. Munch har med brukt dybdeskapende virkemidler i form av størrelseskontraster og overlapping, fra over-dimensjonerte snøfnugg som er plassert fremst i maleriet, til en horisont i det fjerne, hvor rester av en rosa solnedgang forsvinner bak fjelltoppene. Maleriet er harmonisk i farger, former. linjer og flater. Han formidler landskapet på en hudløs måte.

Et naturlig spørsmål man som betrakter stiller seg er hvilken målgruppe Munch henvender seg til med Hvit natt. I Arne Eggums bok "Edvard Munch , malerier-skisser og studier" kan man lese at et fellestrekk for Munchs kunst ved århundreskifte er konsentrasjon om det dekorative disponering av farger, linjer og flater på lerretet, en lyrisk grunnholdning og en streben etter monumentalitet. Han vender seg bort fra det individuelle, mot de store, bærende livskreftene. Det er kanskje de de mange vinterlandskapene fra århundreskiftet som først og fremst røper et spesielt ønske om dekorative romutsmykkingsoppdrag, skriver Eggum; "Her er en rytmisk og lyrisk tone i flater, farger og linjespill, hvor det knapt finnes spor av tidligere nervøst engasjement og rastløs eksperimentering. Munch formår å formidle en intens følsom naturobservasjon på en klassisk, forenklet måte i tidens art nouveau-stil. Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn spiller sammen som sideordnende rytmiske melodilinjer i et symfonisk dikt".[5]

Kontekstualisering

Den samfunnsmessige og kulturelle konteksten Munch befinner seg i når han maler Hvit Natt er preget av teknologiens fremvekst. Den raske fremskrittsutviklingen i både teknologi og samfunn førte til en økt eksistensiell fremmedfølelse, angst, ensomhet og uro hos folket. Mange søkte etter å finne ut av tilværelsen i en kald og fremmed verden. Mot slutten av 1800-tallet kunne det virke som om ingenting var umulig for mennesket, men fremskrittene innen vitenskapen og teknologien hadde sin pris. De intellektuelle og kunstnerne fant seg ikke hjemme i denne moderne verden, og man kan se at kunsten delte seg inn i to grupperinger. På den ene siden stod nyromantikerne, som gikk tilbake til romantikken og fant meningen i den store fortellingen om natur og nasjon. På den andre siden finner vi alle diktere, malere, komponister og dramatikere som ikke maktet å finne noe annet botemiddel enn å gå inn i sin egen fremmedgjøring og forsøke å klargjøre den.[6]

Rundt århundreskiftet er det også tydelig at naturopplevelse igjen blir et mer sentralt tema, ikke bare i kunstnerskapet til Munch, men også i europeisk sammenheng blir landskapsmaleriet mer synlig.[7] Cézanne, Van Gogh og Gauguin er betydningsfulle kunstnere rundt århundreskiftet, og tendensene i kunsten endrer seg med dem.[8] Et voksende ønske om å markere avstanden til den teknologiske utviklingen og urbaniseringen, der emosjoner og sjeleliv blir irrelevant, resulterte i en dreining mot nettopp sjelelivet og naturen i kunsten.[9]

Munch ble i løpet av sitt liv påvirket av flere kunstneriske retninger. Han var en del av symbolismen på 1890-tallet, og en foregangsfigur for den ekspresjonistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet.[10] En retning som blant annet karakteriseres av fokus på kunstnerens egne oppfatninger og syn på virkeligheten, samt formmessig nedbrytning av store felter og former i maleriet.[11] For ekspresjonisten Munch var det viktig å male det menneskelige sjeleliv, noe som da også omfattet motivene av naturen, og kom til syne i realiseringen av hans stemningslandskaper. I 1908 skriver han i skisseboken sin "Naturen er ikke alene for øyet det synlige. Den er også sjelens indre bilder - bilder på øyets bakside".[12] Han fokuserte på å fremheve sine egne følelser i motivene han malte, slik at til og med et landskapsmaleri var preget av eksistensielle tilknytninger.[13] I Hvit Natt blir fokuset på den typiske menneskeskikkelsen dempet, og det er selve landskapet som bærer både motivet og tematikken.

Litteratur

Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch and Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. New York: National Academy of Design, 1995.

Borud, Heidi. «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.». Aftenposten. 4.11.2018. [https://www.aftenposten.no/kultur/i/VRvMz1/broet-sammen-etter-toeffe-aar-i-paris-og-berlin-saa-endret-edvard-munch-livsstil-og-fikk-ny-fart-paa-karrieren]

Bringager, Frithjof. "Vinter". u.d Nasjonalmuseet samlingen online. Oppsøkt 10.09.2022. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00570.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.

Eggum, Arne. Edvard Munch. Maleri-skisser og studier. Gjøvik: Stenersens Forlag, 2003.

Eisenman, Stephen, Thomas Crow, Brian Lukacher, Linda Nochlin, David L. Phillips, Frances K. Pohl. Nineteenth-century art - A Critical History. London: Thames and Hudson, 2020.

Langaard, Ingrid. Edvard Munch Modningsår. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1960.

Knausgård, Karl Ove. Mot skogen - Knausgård om Munch. Oslo: Munchmuseet, 2017.

Munchmuseet.no. u.d. Oppsøkt 09.2022. https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/#mainbody

Mørstad, Erik. Malerileksikon. Bergen: Fagbokforlaget, 2007,

Referanser

  1. Woll, Edvard Munch samlede malerier (Oslo: Cappelen Damm, 2008), 518-519
  2. Landgaard, Edvard Munch Modningsår, 412
  3. Mørstad, Malerileksikon, 74
  4. Storm Bjerke, Landscapes of the min- Edvard Munch and Harald Sohlberg, 19
  5. Eggum. Edvard Munch, malerier-skisser og studier, 156
  6. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 226-227
  7. Eisenman mfl., Nineteenth-century art - Acritical history, 460
  8. Borud, «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.»
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 226-227
  10. Munchmuseets nettside, https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/
  11. Bjerke, Landscapes of the Mind, 19-20
  12. Bringager, «Vinter – Om verket.» Nasjonalmuseet. 2008. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00570
  13. Knausgård, Mot skogen, 38