Forskjell mellom versjoner av «Hvit natt»
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Den samfunnsmessige og kulturelle konteksten Munch befinner seg i når han maler ''Hvit Natt'' er preget av teknologiens fremvekst, med nye oppfinnelser som telefonen i 1876, til flyet i 1903. Den raske fremskrittsutviklingen i både teknologi og samfunn førte til en økt eksistensiell fremmedfølelse, angst, ensomhet og uro hos folket. Mange søkte etter å finne ut av tilværelsen i en kald og fremmed verden.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 226-227</ref> Mot slutten av 1800-tallet kunne det virke som om ingenting var umulig for mennesket, men fremskrittene innen vitenskapen og teknologien hadde sin pris. De intellektuelle og kunstnerne fant seg ikke hjemme i denne moderne verden, og man kan se at kunsten delte seg inn i to grupperinger. På den ene siden stod nyromantikerne, som gikk tilbake til romantikken og fant meningen i den store fortellingen om natur og nasjon. På den andre siden finner vi alle diktere, malere, komponister og dramatikere som ikke maktet å finne noe annet botemiddel enn å gå inn i sin egen fremmedgjøring og forsøke å klargjøre den. | Den samfunnsmessige og kulturelle konteksten Munch befinner seg i når han maler ''Hvit Natt'' er preget av teknologiens fremvekst, med nye oppfinnelser som telefonen i 1876, til flyet i 1903. Den raske fremskrittsutviklingen i både teknologi og samfunn førte til en økt eksistensiell fremmedfølelse, angst, ensomhet og uro hos folket. Mange søkte etter å finne ut av tilværelsen i en kald og fremmed verden.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 226-227</ref> Mot slutten av 1800-tallet kunne det virke som om ingenting var umulig for mennesket, men fremskrittene innen vitenskapen og teknologien hadde sin pris. De intellektuelle og kunstnerne fant seg ikke hjemme i denne moderne verden, og man kan se at kunsten delte seg inn i to grupperinger. På den ene siden stod nyromantikerne, som gikk tilbake til romantikken og fant meningen i den store fortellingen om natur og nasjon. På den andre siden finner vi alle diktere, malere, komponister og dramatikere som ikke maktet å finne noe annet botemiddel enn å gå inn i sin egen fremmedgjøring og forsøke å klargjøre den. | ||
| − | Rundt århundreskiftet er det også tydelig at naturopplevelse igjen blir et mer sentralt tema, ikke bare i kunstnerskapet til Munch, men også i europeisk sammenheng blir landskapsmaleriet mer synlig.<ref>Eisenman mfl., ''Nineteenth-century art - Acritical history,'' 460</ref> Cézanne, Van Gogh og Gauguin er betydningsfulle kunstnere rundt århundreskiftet, og tendensene i kunsten endrer seg med dem.<ref>Borud, «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.»</ref> | + | Rundt århundreskiftet er det også tydelig at naturopplevelse igjen blir et mer sentralt tema, ikke bare i kunstnerskapet til Munch, men også i europeisk sammenheng blir landskapsmaleriet mer synlig.<ref>Eisenman mfl., ''Nineteenth-century art - Acritical history,'' 460</ref> Cézanne, Van Gogh og Gauguin er betydningsfulle kunstnere rundt århundreskiftet, og tendensene i kunsten endrer seg med dem.<ref>Borud, «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.»</ref> Et voksende ønske om å markere avstanden til den teknologiske utviklingen og urbaniseringen, der emosjoner og sjeleliv blir irrelevant, resulterte i en dreining mot nettopp sjelelivet og naturen i kunsten.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 226-227</ref> |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2022 kl. 20:23
Her kommer det tekst høsten 22
Motiv
motiv
Formal-analyse
I Hvit natt skildrer Munch et utsnitt av et norsk vinterlandskap, men først og fremst skildrer han et sjelelandskap, hvor det er den indre subjektive virkelighet som er hans hovedanliggende. Naturen er en kilde Munch stadig høster næring fra. All natur var levende for Munch, befolket av "mystiske" vesener med menneskelige drag. Slik fikk urgamle trerøtter en spøkelsesaktig likhet med månens ansikt, trærne fikk ofte en menneskelignende kroppsform og hadde tydelige tegninger som minnet om ansikter. Mot slutten av århundret viker disse symbolske tolkninger plassen for en mer direkte opplevelse, hvor Munch i konsentrert form gir essensen av sin naturfølelse. gjennom abstraksjon fra alle detaljer som ikke går inn under helhetssynet skaper Munch en landskaps-syntese. "Jeg faar først færdigt arbeide naar jeg har den direkte foran mig" forklarer han selv, og i dagboken står det. "Kunst er det motsatte af natur. Jeg maler ikke efter naturen, jeg tar fra dens rike fat". [1]Munch maler ikke det han ser, men det han så, som han selv sier. Munch søker ikke en optisk gjengivelse av motivet, men å fremstille livet gjennom omgivelsene. Munch var en ekspresjonist, det vil si "en fremstillingsmåte som legger større vekt på uttrykkskraft og subjektive følelser og reaksjoner enn på gjengivelse av motivet".[2]
Koloritten i Hvit natt er dominert av kjølig blå, lilla, sort og med innslag av rosa. Fargeflatene er store og detaljene små. Landskapet i Hvitt natt er stilisert. Munch forenkler naturen og gir avkall på detaljer for å skape den store syntesen i form og innhold. Komposisjonen han bruker i Hvit natt består i en deling av linjeflaten: forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Den horisontale tredelingen skaper rom. Store syntetiske furutrær i en sort og blå valør som strekker seg mot himmelen er plassert i forgrunnen av maleriet. De er myke i formen, avrundet i grener og kroner og er voluminøse. Trærne kaster blå-grønne skygger på den grå og lyseblå snøen. Hvilken lyskilde som gir skyggene, ser vi ikke ut ifra motivet. Lyset og dets skygger skaper også en romdannelse. I kontrast til furuas myke former finner vi de stiliserte grantrærne i maleriets midtparti. I en utstrakt linje løper de på tvers av hele billedflaten. Selv om det ikke befinner seg mennesker i vintermaleriet, ser vi spor etter dem. Mennesket er representert i huset, som er symmetrisk plassert mellom grantrærne. Huset er enkelt, uten synlige vinduer, lite og virker nærmest forlatt. Hus-kledningen er i en beige tone og taket er hvitt. Skogen i Hvit natt virker å skråne ned mot fjorden som er lyseblå. Den hvite valøren hentyder at den er delvis belagt av is. Munch har med brukt dybdeskapende virkemidler i form av størrelseskontraster og overlapping, fra over-dimensjonerte snøfnugg som er plassert fremst i maleriet, til en horisont i det fjerne, hvor rester av en rosa solnedgang forsvinner bak fjelltoppene. Maleriet er harmonisk i farger, former. linjer og flater. Han formidler landskapet på en hudløs måte.
Et naturlig spørsmål man som betrakter stiller seg er hvilken målgruppe Munch henvender seg til med Hvit natt. I Arne Eggums bok "Edvard Munch , malerier-skisser og studier" kan man lese at et fellestrekk for Munchs kunst ved århundreskifte er konsentrasjon om det dekorative disponering av farger, linjer og flater på lerretet, en lyrisk grunnholdning og en streben etter monumentalitet. Han vender seg bort fra det individuelle, mot de store, bærende livskreftene. Det er kanskje de de mange vinterlandskapene fra århundreskiftet som først og fremst røper et spesielt ønske om dekorative romutsmykkingsoppdrag skriver Eggum. Her er en rytmisk og lyrisk tone i flater, farger og linjespill, hvor det knapt finnes spor av tidligere nervøst engasjement og rastløs eksperimentering. Munch formår å formidle en intens følsom naturobservasjon på em klassisk, forenklet måte i tidens art nouveau-stil. Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn spiller sammen som sideordnende rytmiske melodilinjer i et symfonisk dikt. [3]
Kontekstualisering
Den samfunnsmessige og kulturelle konteksten Munch befinner seg i når han maler Hvit Natt er preget av teknologiens fremvekst, med nye oppfinnelser som telefonen i 1876, til flyet i 1903. Den raske fremskrittsutviklingen i både teknologi og samfunn førte til en økt eksistensiell fremmedfølelse, angst, ensomhet og uro hos folket. Mange søkte etter å finne ut av tilværelsen i en kald og fremmed verden.[4] Mot slutten av 1800-tallet kunne det virke som om ingenting var umulig for mennesket, men fremskrittene innen vitenskapen og teknologien hadde sin pris. De intellektuelle og kunstnerne fant seg ikke hjemme i denne moderne verden, og man kan se at kunsten delte seg inn i to grupperinger. På den ene siden stod nyromantikerne, som gikk tilbake til romantikken og fant meningen i den store fortellingen om natur og nasjon. På den andre siden finner vi alle diktere, malere, komponister og dramatikere som ikke maktet å finne noe annet botemiddel enn å gå inn i sin egen fremmedgjøring og forsøke å klargjøre den.
Rundt århundreskiftet er det også tydelig at naturopplevelse igjen blir et mer sentralt tema, ikke bare i kunstnerskapet til Munch, men også i europeisk sammenheng blir landskapsmaleriet mer synlig.[5] Cézanne, Van Gogh og Gauguin er betydningsfulle kunstnere rundt århundreskiftet, og tendensene i kunsten endrer seg med dem.[6] Et voksende ønske om å markere avstanden til den teknologiske utviklingen og urbaniseringen, der emosjoner og sjeleliv blir irrelevant, resulterte i en dreining mot nettopp sjelelivet og naturen i kunsten.[7]
Litteratur
Fullstendig oppføring
Referanser
- ↑ Landgaard, Edvard Munch Modningsår, 412
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 74
- ↑ Eggum. Edvard Munch, malerier-skisser og studier. 156
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 226-227
- ↑ Eisenman mfl., Nineteenth-century art - Acritical history, 460
- ↑ Borud, «Brøt sammen etter tøffe år i Paris og Berlin. Så endret Edvard Munch livsstil og fikk ny fart på karrieren.»
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 226-227
