Forskjell mellom versjoner av «I samme øyeblikk»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Referanser)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Nondal 1.jpg|miniatyr|500x500px|Astrid Nondal, ''I samme øyeblikk'', 2006. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 
[[Fil:Nondal 1.jpg|miniatyr|500x500px|Astrid Nondal, ''I samme øyeblikk'', 2006. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 +
 +
== Innhold ==
 +
Oppfattelsen av kvinnen og masten som malplasserte i landskapet er med på å trekke oppmerksomheten mot en tematikk som belyser det kompliserte forholdet mellom mennesket og natur. Kvinnen og masten skiller seg ikke bare ut fra omgivelsene formalt, men også tematisk, og kan ses på som symboler på mennesket og det menneskeskapte. Dette skaper inntrykket av masten og kvinnen som fragmenter som ikke tilhører landskapet, men heller den urbane verdenen. Dette er med på å skape en disharmonisk og tvetydig stemning i verket. Den visuelle sammenlikningen mellom masten og trærne kan vise til temaer som industrialisering, urbanisering og en situasjon der trærne gradvis erstattes med master og bladverk med røyk.
 +
 +
Selv om man får inntrykk av at både kvinnen og masten er malplasserte, kan man også oppfatte en viss spenning mellom dem. De skiller seg nemlig også fra hverandre: er masten statisk og geometrisk og har en grønnfarge som er med på å integrere den i en viss grad i landskapet, i mens kvinnen er levende og organiske og skiller seg ut gjennom de desaturerte fargene. Det er ikke helt tydelig hva kvinnen føler eller gjør oppi treet, men kvinnens blikk og det at hun faller bakover, vekk fra masten, kan antyde at det muligens er synet av masten som har skremt henne og fått henne ut av balanse. Denne balansen kan for eksempel representere forholdet mellom mennesket og natur, mellom det å ta vare på naturen samtidig som man benytter seg av dens ressurser. Eller er kanskje konflikten mer rettet mot teknologien, hvor den på en side har var kilde til samfunnsutvikling, samtidig som slike framskritt har skjedd på bekostning av naturen?
 +
 +
Gjennom de surrealistiske elementene blir landskapet framstilt som en slags drømmeverden og uttrykk for indre tanker og følelser. Den idylliske og eventyrlige skogen være uttrykk for en slags romantisk lengsel tilbake til naturen. Dette kontrasteres av blant annet kvinnens utydelige uttrykk og rolle i komposisjonen, som er med på å skape inntrykket av at denne drømmen også er et mareritt. Dette forsterkes også av hvor liten hun er i forhold til omgivelsene, noe som skaper en følelse av overveldelse, håpløshet og angst. Verket som et slags vindu inn i en drømmeverden blir også forsterket i verkets fysiske kontekst, der vinduene i rommet er på omtrent samme størrelse som lerretet. Dette underbygger det verkets tvetydige forholdet mellom virkelighet og drøm på en interessant måte. Nondal har fortalt at hun anser drømmer som en tilstand mellom natur og kultur<ref>Larsen, Mona, "Skog og drømmer", ''Dagsavisen.'' Publisert 8.2.08. Hentet 12.9.19 fra https://www.dagsavisen.no/kultur/skog-og-drommer-1.839566?fbclid=IwAR3PvIEJPoIblITdXIeG_Xef7kUhBmksaihQTo3d9Mqbro0Wn6K9_-RXbmg</ref>. Dermed komplementerer drømmen tematikken om mennesket og natur, samt underbygger det gjengående tvetydige i verket. Tittelen "I samme øyeblikk" kan vise til at både virkelighet og drøm, menneske og natur, det idylliske og marerittaktige finner sted samtidig, og underbygger dermed det overordende uttrykket som er preget av kontraster i både form og innhold. Nondal skriver at hun bevisst bruker titler som "antyder mer enn beskriver" for å skape en sammensetning av et tydelig formalt preg og et diffust billedinnhold<ref>Nondal, Astrid. "Heildag". ''Contemporary Art Stavanger.'' Hentet 12.9.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/ </ref>. Gjennom Nondals effetkive bruk av kontraster i formspråket, retter hun oppmerksomheten vår innover til innholdet i bildet som inviterer til fortolkning.
  
 
== Kontekstualisering ==
 
== Kontekstualisering ==

Revisjonen fra 20. okt. 2019 kl. 18:17

Astrid Nondal, I samme øyeblikk, 2006. Foto: UiO/Arthur Sand.

Innhold

Oppfattelsen av kvinnen og masten som malplasserte i landskapet er med på å trekke oppmerksomheten mot en tematikk som belyser det kompliserte forholdet mellom mennesket og natur. Kvinnen og masten skiller seg ikke bare ut fra omgivelsene formalt, men også tematisk, og kan ses på som symboler på mennesket og det menneskeskapte. Dette skaper inntrykket av masten og kvinnen som fragmenter som ikke tilhører landskapet, men heller den urbane verdenen. Dette er med på å skape en disharmonisk og tvetydig stemning i verket. Den visuelle sammenlikningen mellom masten og trærne kan vise til temaer som industrialisering, urbanisering og en situasjon der trærne gradvis erstattes med master og bladverk med røyk.

Selv om man får inntrykk av at både kvinnen og masten er malplasserte, kan man også oppfatte en viss spenning mellom dem. De skiller seg nemlig også fra hverandre: er masten statisk og geometrisk og har en grønnfarge som er med på å integrere den i en viss grad i landskapet, i mens kvinnen er levende og organiske og skiller seg ut gjennom de desaturerte fargene. Det er ikke helt tydelig hva kvinnen føler eller gjør oppi treet, men kvinnens blikk og det at hun faller bakover, vekk fra masten, kan antyde at det muligens er synet av masten som har skremt henne og fått henne ut av balanse. Denne balansen kan for eksempel representere forholdet mellom mennesket og natur, mellom det å ta vare på naturen samtidig som man benytter seg av dens ressurser. Eller er kanskje konflikten mer rettet mot teknologien, hvor den på en side har var kilde til samfunnsutvikling, samtidig som slike framskritt har skjedd på bekostning av naturen?

Gjennom de surrealistiske elementene blir landskapet framstilt som en slags drømmeverden og uttrykk for indre tanker og følelser. Den idylliske og eventyrlige skogen være uttrykk for en slags romantisk lengsel tilbake til naturen. Dette kontrasteres av blant annet kvinnens utydelige uttrykk og rolle i komposisjonen, som er med på å skape inntrykket av at denne drømmen også er et mareritt. Dette forsterkes også av hvor liten hun er i forhold til omgivelsene, noe som skaper en følelse av overveldelse, håpløshet og angst. Verket som et slags vindu inn i en drømmeverden blir også forsterket i verkets fysiske kontekst, der vinduene i rommet er på omtrent samme størrelse som lerretet. Dette underbygger det verkets tvetydige forholdet mellom virkelighet og drøm på en interessant måte. Nondal har fortalt at hun anser drømmer som en tilstand mellom natur og kultur[1]. Dermed komplementerer drømmen tematikken om mennesket og natur, samt underbygger det gjengående tvetydige i verket. Tittelen "I samme øyeblikk" kan vise til at både virkelighet og drøm, menneske og natur, det idylliske og marerittaktige finner sted samtidig, og underbygger dermed det overordende uttrykket som er preget av kontraster i både form og innhold. Nondal skriver at hun bevisst bruker titler som "antyder mer enn beskriver" for å skape en sammensetning av et tydelig formalt preg og et diffust billedinnhold[2]. Gjennom Nondals effetkive bruk av kontraster i formspråket, retter hun oppmerksomheten vår innover til innholdet i bildet som inviterer til fortolkning.

Kontekstualisering

Kunsthistorisk kontekst

Fokuset på det underbevisste og det dype ved menneskets sinn, er et viktig trekk ved surrealismen.[3] I samme øyeblikk viser klare surrealistiske tendenser, ved det som kan oppfattes som et psykologisk samspill mellom kvinneskikkelsen og de tvetydige omgivelsene hun befinner seg i. Elementer av fantasi og forvrengt virkelighet er også fremtredende i Nondals landskapsfremstilling. Verket snakker til våre følelser og instinkter, med dets drømmeaktige preg. Dette er også faktorer som knytter verket til surrealismen.[4] Surrealismen kjennetegnes ved at den hever seg over virkeligheten, og skaper en ny dimensjon for mennesket i møte med kunsten.[5] Nondals komposisjon preges av et fravær av logikk, som gir betrakteren rom for å skape en egen billedverden hvor han/hun selv må fullføre fortellingen.

Mennesket i møte med naturen er også en tydelig tematikk i Nondals verk. Den lille kvinneskikkelsen fremstår malplassert høyt oppe i trekronene med høye sko og et antrekk som ser ut som det er fra en annen tid. I denne sammenheng virker det naturlig å trekke linjer mellom dette verket og Caspar David Friedrichs kunstnerskap. Som en av de fremste billedkunstnerne fra romantikken, hadde Friedrich et klart mål om å betrakte menneskets forhold til den dramatiske naturen.[6] Friedrich hadde i likhet med andre kunstnere fra romantikken et sterkt fokus på tematikk som; kjærlighet til naturen, subjektivitet og den individuelles opplevelse av landskapet.[7] Dette er gjenkjennelige elementer i Nondals kunstnerskap.

Blant kunstnere som var del av Dusseldorf-skolen på 1800-tallet, var det foretrukket å avbilde det nære og trygge landskapet inne i naturen, heller enn de store panoramaene.[8] I samme øyeblikk kan sees som en slags videreutvikling av denne tradisjonen for landskapsmaleri. Nondal forholder seg til det nære landskapet, hvor man på sett og vis er zoomet inn på et ikke-stedsspesifikt utsnitt av naturen.[9] Heller enn å virke trygt og gjenkjennelig, virker maleriet som en rekonstruering av naturen, sett med et mer fragmentarisk og disharmonisk blikk. Dette viser til både en videreutvikling av- og et brudd med en etablert tradisjon innen landskapsmaleriet, i en gitt periode og gruppering i kunsthistorien.

Dette mystiske og uklare ved I samme øyeblikk gir betrakteren et intrikat landskap å dechiffrere. Det er ingen ting som er gitt, eller fullstendig logisk i dette maleriet. Nondal bidrar på denne måten til å utfordre vårt blikk i møte med den tradisjonelle landskapsmaleri-genren.[10] Hennes bevisste valg om å på sett og vis forvrenge vår opplevelse av landskapsmaleriet, gjør Nondals verk desto mer relevant og aktuelt.[11] Hun tydeliggjør betrakterens anskuende handling, og velger å holde noe tilbake.

Samtiden

Astrid Nondal forteller selv at hun ferdes mye i skog og mark og bruker naturen rundt seg i sine bilder. Hun sier også at hun bruker kunsthistorien som inspirasjon. Nondal er selv oppvokst i Tyssedal, et område som var kjent for sin storslåtte natur, men nå er blitt til et industriområde.[12] Kampen mellom det menneskeskapte og naturen er gjentagende temaer i Nondals verk og hun sier selv at hun ofte har hatt som intensjon at verkene skal ha en dobbeltbetydning, harmoniske ved første øyekast, men med en underliggende uro.[13] På 1970-tallet kunne man i Norge se en gjenoppblomstring av landskapsmaleriet, kunstnere som Arvid Pettersen (1943-) og Leonhard Rickhard (1945-) brukte landskapsmaleriet for å uttrykke et politisk budskap og belyse problematikken rundt naturforurensingen forårsaket av moderne industri.[14] Dette er tematikk vi kjenner igjen i Astrid Nondals bilder.

Litteratur

Broby-Johansen, Rudolf. Hverdagskunst-verdenskunst: En oversikt over stilutviklingen i Europa. Oslo: J.W. Cappeles Forlag, 1947.

Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. London: Prentice Hall, 2012.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.

Larsen, Mona. Gåtefull i det grønne. Publisert 30. september 2005, Sist oppdatert 03:50, 2. des 2016, https://www.dagsavisen.no/kultur/gatefull-i-det-gronne-1.882498

Pooke, Grant. og Diana Newall. Art History: The Basics. New York: Routledge, 2008.

Skeide, Cecilie. Undervekst - Undergrowth. Oslo: Labyrinth Press, 2006.

Referanser

  1. Larsen, Mona, "Skog og drømmer", Dagsavisen. Publisert 8.2.08. Hentet 12.9.19 fra https://www.dagsavisen.no/kultur/skog-og-drommer-1.839566?fbclid=IwAR3PvIEJPoIblITdXIeG_Xef7kUhBmksaihQTo3d9Mqbro0Wn6K9_-RXbmg
  2. Nondal, Astrid. "Heildag". Contemporary Art Stavanger. Hentet 12.9.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 286.
  4. Broby-Johansen, Hverdagskunst-verdenskunst, 167.
  5. Broby-Johansen, Hverdagskunst-verdenskunst, 185.
  6. Pooke og Newall, Art History, 18.
  7. Chu, Nineteenth-Century European Art, 174-177.
  8. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 172-173.
  9. Skeide, Undervekst, 13.
  10. Larsen, Gåtefull i det grønne
  11. Skeide, Undervekst, 36.
  12. Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/
  13. Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 355-358.