Forskjell mellom versjoner av «I samme øyeblikk»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Skrivefeil)
(lagt til mer info)
Linje 5: Linje 5:
  
 
==== '''Kunsthistorisk''' ====
 
==== '''Kunsthistorisk''' ====
Fokuset på det underbevisste og det dype ved menneskets sinn, er et viktig trekk ved surrealismen.<ref name=":0">Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', Oslo: Det Norske Samlaget, 2018, s. 172-73, 286.</ref> ''I samme øyeblikk'' viser klare surrealistiske tendenser, ved det som kan oppfattes som et psykologisk samspill mellom kvinneskikkelsen og de tvetydige omgivelsene hun befinner seg i. Elementer av fantasi og forvrengt virkelighet er også fremtredende i Nondals landskapsfremstilling. Verket snakker til våre følelser og instinkter, med dets drømmeaktige preg. Dette er også faktorer som knytter verket til surrealismen.<ref name=":1">Broby-Johansen, Rudolf. ''Hverdagskunst-verdenskunst: En oversikt over stilutviklingen i Europa'', Oslo: J.W. Cappelens Forlag, 1947, s. 167, 185.</ref> Surrealismen kjennetegnes ved at den hever seg over virkeligheten, og skaper en ny dimensjon for mennesket i møte med kunsten.<ref name=":1" /> Nondals komposisjon preges av et fravær av logikk, som gir betrakteren rom for å skape en egen billedverden hvor han/hun selv må fullføre fortellingen.  
+
Fokuset på det underbevisste og det dype ved menneskets sinn, er et viktig trekk ved surrealismen. ''I samme øyeblikk'' viser klare surrealistiske tendenser, ved det som kan oppfattes som et psykologisk samspill mellom kvinneskikkelsen og de tvetydige omgivelsene hun befinner seg i. Elementer av fantasi og forvrengt virkelighet er også fremtredende i Nondals landskapsfremstilling. Verket snakker til våre følelser og instinkter, med dets drømmeaktige preg. Dette er også faktorer som knytter verket til surrealismen. Surrealismen kjennetegnes ved at den hever seg over virkeligheten, og skaper en ny dimensjon for mennesket i møte med kunsten.<ref name=":1" /> Nondals komposisjon preges av et fravær av logikk, som gir betrakteren rom for å skape en egen billedverden hvor han/hun selv må fullføre fortellingen.  
  
Mennesket i møte med naturen er også en tydelig tematikk i Nondals verk. Den lille kvinneskikkelsen fremstår malplassert høyt oppe i trekronene med høye sko og et antrekk som ser ut som det er fra en annen tid. I denne sammenheng virker det naturlig å trekke linjer mellom dette verket og Caspar David Friedrichs kunstnerskap. Som en av de fremste billedkunstnerne fra romantikken, hadde Friedrich et klart mål om å betrakte menneskets forhold til den dramatiske naturen.<ref>Pooke, Grant., og Diana Newall. ''Art History: The Basics''. New York: Routledge, 2008, s. 18.</ref> Friedrich hadde i likhet med andre kunstnere fra romantikken et sterkt fokus på tematikk som; kjærlighet til naturen, subjektivitet og den individuelles opplevelse av landskapet.<ref>Chu, Petra ten-Doesschate. ''Nineteenth-Century European Art''. London: Prentice Hall, 2012, s. 174-177.</ref> Dette er gjenkjennelige elementer i Nondals kunstnerskap.
+
Mennesket i møte med naturen er også en tydelig tematikk i Nondals verk. Den lille kvinneskikkelsen fremstår malplassert høyt oppe i trekronene med høye sko og et antrekk som ser ut som det er fra en annen tid. I denne sammenheng virker det naturlig å trekke linjer mellom dette verket og Caspar David Friedrichs kunstnerskap. Som en av de fremste billedkunstnerne fra romantikken, hadde Friedrich et klart mål om å betrakte menneskets forhold til den dramatiske naturen. Friedrich hadde i likhet med andre kunstnere fra romantikken et sterkt fokus på tematikk som; kjærlighet til naturen, subjektivitet og den individuelles opplevelse av landskapet. Dette er gjenkjennelige elementer i Nondals kunstnerskap.
  
Blant kunstnere som var del av Dusseldorf-skolen på 1800-tallet, var det foretrukket å avbilde det nære og trygge landskapet inne i naturen, heller enn de store panoramaene.<ref name=":0" /> ''I samme øyeblikk'' kan sees som en slags videreutvikling av denne tradisjonen for landskapsmaleri. Nondal forholder seg til det nære landskapet, hvor man på sett og vis er zoomet inn på et ikke-stedsspesifikt utsnitt av naturen.<ref name=":2">Skeide, Cecilie. ''Undervekst - Undergrowth''. Oslo: Labyrinth Press, 2006, s. 13, 36.</ref> Heller enn å virke trygt og gjenkjennelig, virker maleriet som en rekonstruering av naturen, sett med et mer fragmentarisk og disharmonisk blikk. Dette viser til både en videreutvikling av- og et brudd med en etablert tradisjon innen landskapsmaleriet, i en gitt periode og gruppering i kunsthistorien.  
+
Blant kunstnere som var del av Dusseldorf-skolen på 1800-tallet, var det foretrukket å avbilde det nære og trygge landskapet inne i naturen, heller enn de store panoramaene.<ref name=":0" /> ''I samme øyeblikk'' kan sees som en slags videreutvikling av denne tradisjonen for landskapsmaleri. Nondal forholder seg til det nære landskapet, hvor man på sett og vis er zoomet inn på et ikke-stedsspesifikt utsnitt av naturen. Heller enn å virke trygt og gjenkjennelig, virker maleriet som en rekonstruering av naturen, sett med et mer fragmentarisk og disharmonisk blikk. Dette viser til både en videreutvikling av- og et brudd med en etablert tradisjon innen landskapsmaleriet, i en gitt periode og gruppering i kunsthistorien.  
  
Dette mystiske og uklare ved ''I samme øyeblikk'' gir betrakteren et intrikat landskap å dechiffrere. Det er ingen ting som er gitt, eller fullstendig logisk i dette maleriet. Nondal bidrar på denne måten til å utfordre vårt blikk i møte med den tradisjonelle landskapsmaleri-genren.<ref>Larsen, Mona. ''Gåtefull i det grønne''. Publisert: 30. september 2005, Sist oppdatert: 03:50, 2. des 2016, https://www.dagsavisen.no/kultur/gatefull-i-det-gronne-1.882498 </ref> Hennes bevisste valg om å på sett og vis forvrenge vår opplevelse av landskapsmaleriet, gjør Nondals verk desto mer relevant og aktuelt.<ref name=":2" /> Hun tydeliggjør betrakterens anskuende handling, og velger å holde noe tilbake.  
+
Dette mystiske og uklare ved ''I samme øyeblikk'' gir betrakteren et intrikat landskap å dechiffrere. Det er ingen ting som er gitt, eller fullstendig logisk i dette maleriet. Nondal bidrar på denne måten til å utfordre vårt blikk i møte med den tradisjonelle landskapsmaleri-genren. Hennes bevisste valg om å på sett og vis forvrenge vår opplevelse av landskapsmaleriet, gjør Nondals verk desto mer relevant og aktuelt.<ref name=":2" /> Hun tydeliggjør betrakterens anskuende handling, og velger å holde noe tilbake.  
  
 +
==== Samtiden ====
 +
Astrid Nondal forteller selv at hun ferdes mye i skog og mark og bruker naturen rundt seg i sine bilder. Hun sier også at hun bruker kunsthistorien som inspirasjon. Nondal er selv oppvokst i Tyssedal, et område som var kjent for sin storslåtte natur, men nå er blitt til et industriområde.<ref>Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra
 +
 +
<nowiki>https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/</nowiki></ref> Kampen mellom det menneskeskapte og naturen er gjentagende temaer i Nondals verk og hun sier selv at hun ofte har hatt som intensjon at verkene skal ha en dobbeltbetydning, harmoniske ved første øyekast, men med en underliggende uro.<ref>Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra
 +
 +
<nowiki>https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/</nowiki></ref> På 1970-tallet kunne man i Norge se en gjenoppblomstring av landskapsmaleriet, kunstnere som Arvid Pettersen (1943-) og Leonhard Rickhard (1945-) brukte landskapsmaleriet for å uttrykke et politisk budskap og belyse problematikken rundt naturforurensingen forårsaket av moderne industri.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', Oslo: Det Norske Samlaget, 2018, s. 355, 358</ref> Dette er tematikk vi kjenner igjen i Astrid Nondals bilder.
 +
 +
<references />
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
<references />
 

Revisjonen fra 20. okt. 2019 kl. 10:54

Astrid Nondal, I samme øyeblikk, 2006. Foto: UiO/Arthur Sand.

Kontekstualisering

Kunsthistorisk

Fokuset på det underbevisste og det dype ved menneskets sinn, er et viktig trekk ved surrealismen. I samme øyeblikk viser klare surrealistiske tendenser, ved det som kan oppfattes som et psykologisk samspill mellom kvinneskikkelsen og de tvetydige omgivelsene hun befinner seg i. Elementer av fantasi og forvrengt virkelighet er også fremtredende i Nondals landskapsfremstilling. Verket snakker til våre følelser og instinkter, med dets drømmeaktige preg. Dette er også faktorer som knytter verket til surrealismen. Surrealismen kjennetegnes ved at den hever seg over virkeligheten, og skaper en ny dimensjon for mennesket i møte med kunsten.[1] Nondals komposisjon preges av et fravær av logikk, som gir betrakteren rom for å skape en egen billedverden hvor han/hun selv må fullføre fortellingen.

Mennesket i møte med naturen er også en tydelig tematikk i Nondals verk. Den lille kvinneskikkelsen fremstår malplassert høyt oppe i trekronene med høye sko og et antrekk som ser ut som det er fra en annen tid. I denne sammenheng virker det naturlig å trekke linjer mellom dette verket og Caspar David Friedrichs kunstnerskap. Som en av de fremste billedkunstnerne fra romantikken, hadde Friedrich et klart mål om å betrakte menneskets forhold til den dramatiske naturen. Friedrich hadde i likhet med andre kunstnere fra romantikken et sterkt fokus på tematikk som; kjærlighet til naturen, subjektivitet og den individuelles opplevelse av landskapet. Dette er gjenkjennelige elementer i Nondals kunstnerskap.

Blant kunstnere som var del av Dusseldorf-skolen på 1800-tallet, var det foretrukket å avbilde det nære og trygge landskapet inne i naturen, heller enn de store panoramaene.[2] I samme øyeblikk kan sees som en slags videreutvikling av denne tradisjonen for landskapsmaleri. Nondal forholder seg til det nære landskapet, hvor man på sett og vis er zoomet inn på et ikke-stedsspesifikt utsnitt av naturen. Heller enn å virke trygt og gjenkjennelig, virker maleriet som en rekonstruering av naturen, sett med et mer fragmentarisk og disharmonisk blikk. Dette viser til både en videreutvikling av- og et brudd med en etablert tradisjon innen landskapsmaleriet, i en gitt periode og gruppering i kunsthistorien.

Dette mystiske og uklare ved I samme øyeblikk gir betrakteren et intrikat landskap å dechiffrere. Det er ingen ting som er gitt, eller fullstendig logisk i dette maleriet. Nondal bidrar på denne måten til å utfordre vårt blikk i møte med den tradisjonelle landskapsmaleri-genren. Hennes bevisste valg om å på sett og vis forvrenge vår opplevelse av landskapsmaleriet, gjør Nondals verk desto mer relevant og aktuelt.[3] Hun tydeliggjør betrakterens anskuende handling, og velger å holde noe tilbake.

Samtiden

Astrid Nondal forteller selv at hun ferdes mye i skog og mark og bruker naturen rundt seg i sine bilder. Hun sier også at hun bruker kunsthistorien som inspirasjon. Nondal er selv oppvokst i Tyssedal, et område som var kjent for sin storslåtte natur, men nå er blitt til et industriområde.[4] Kampen mellom det menneskeskapte og naturen er gjentagende temaer i Nondals verk og hun sier selv at hun ofte har hatt som intensjon at verkene skal ha en dobbeltbetydning, harmoniske ved første øyekast, men med en underliggende uro.[5] På 1970-tallet kunne man i Norge se en gjenoppblomstring av landskapsmaleriet, kunstnere som Arvid Pettersen (1943-) og Leonhard Rickhard (1945-) brukte landskapsmaleriet for å uttrykke et politisk budskap og belyse problematikken rundt naturforurensingen forårsaket av moderne industri.[6] Dette er tematikk vi kjenner igjen i Astrid Nondals bilder.

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :1
  2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :2
  4. Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/
  5. Nondal, Astrid. «Heildag». Contemporary Art Stavanger. lest 20.10.19 fra https://www.contemporaryartstavanger.no/arts-calendar/astrid-nondal-2/
  6. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, Oslo: Det Norske Samlaget, 2018, s. 355, 358