Forskjell mellom versjoner av «In the Picture»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Korrektur av mindre skrivefeil.)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Ingersitterinthepicture60949.jpg|miniatyr|499x499px|Inger Sitter, ''In the Picture,'' 1964. Akryl og collage på lerret, 97,5 x 130,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
 
[[Fil:Ingersitterinthepicture60949.jpg|miniatyr|499x499px|Inger Sitter, ''In the Picture,'' 1964. Akryl og collage på lerret, 97,5 x 130,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
Inger Sitter lagde sin collage ''In The Picture'' i 1964.<ref>Engen, Benedikte Lita, red. Nasjonalmuseet, In The Picture. 08.09.2022</ref> Sitter praktiserte et nokså nytt kunstnerisk uttrykk i perioden 1961–1964. Et uttrykk som kan sammenfattes som collage. I bildet ''In The Picture'' er vi som betraktere vitne til en ny og ustrukturert stil og formspråk hos Sitter.<ref>Dybvik, "Møter med utvalgte malerier av Inger Sitter", 60.</ref>
+
[[Inger Sitter]] lagde sin collage ''In The Picture'' i 1964.<ref>Engen, Benedikte Lita, red. Nasjonalmuseet, In The Picture. 08.09.2022</ref> Sitter praktiserte et nokså nytt kunstnerisk uttrykk i perioden 1961–1964. Et uttrykk som kan sammenfattes som collage. I bildet ''In The Picture'' er vi som betraktere vitne til en ny og ustrukturert stil og formspråk hos Sitter.<ref>Dybvik, "Møter med utvalgte malerier av Inger Sitter", 60.</ref>
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 29. okt. 2022 kl. 19:46

Inger Sitter, In the Picture, 1964. Akryl og collage på lerret, 97,5 x 130,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Inger Sitter lagde sin collage In The Picture i 1964.[1] Sitter praktiserte et nokså nytt kunstnerisk uttrykk i perioden 1961–1964. Et uttrykk som kan sammenfattes som collage. I bildet In The Picture er vi som betraktere vitne til en ny og ustrukturert stil og formspråk hos Sitter.[2]

Motivbeskrivelse

In the Picture måler 97,5 x 130,5 cm. Kunstverket består av en sammensetning av aviser, tekstil og akryl på lerret. En rød, organisk linje deler bildet i to. Verkets øverste parti, også delt i to av en skarp, svart linje, er lysere i valør enn collagens nedre parti, med unntak av avissidene en kan se i bildets nedre høyre hjørne. I nedre venstre del av collagen dominerer varme farger som oker og brent sienna rundt et stykke tekstil i en varm beige. Stoffstykket har en noe ujevn farge. En kan se løse hvite pigmenter og mer eller mindre transparente penselstrøk på stoffets overflate. Fra midten av bildet til nedre høyre hjørne har Sitter hovedsakelig brukt elementer med lav fargemetning. Disse i flere overlappende lag. Over en grå-beige bakgrunn er det plassert papirer som kan minne om boksider. Over disse skarpt kantede sidene er det malt sorte sirkulære former. Nedenfor disse i billedrommet er det plassert avisutklipp. Blant avisartiklene er verkets tittel, In the Picture, godt synlig. Over deler av utklippene kan man se et transparent lag av hvit og lys beige.

Formalanalyse

Sitter bruker få rene primær- og sekundærfarger i bildet, som forsterker de røde partienes dramatikk.

Valørforskjellen mellom øvre og nedre del av maleriet kan skape assosiasjoner til det tradisjonelle landskapsmaleriets todelte komposisjon, himmel og land. Også bildets horisontale format bidrar til dette inntrykket. Den sorte vertikale stripen som skiller In the Pictures to øvre partier kan minne om en bergsprekk. Langs strekens venstre side har Sitter brukt en gråfarge som kan minne om en skygge.

I øvre høyre del av bildet kan en observere at den røde malingen har rent. Denne detaljen gjentar seg i øvre venstre del, og, om noe mindre tydelig, under den røde streken der den møter linjer i oker og svart. Malingen renner henholdsvis oppover og mot venstre. Dette kan tyde på at Sitter har arbeidet med bildet både opp ned og på langs. Den røde fargen kommer igjen i nedre venstre del av bildet, noe som holder komposisjonen sammen.

Tekstilstykket i venstre del av bildet er beigebrunt, det er malt over, og det har tykke sømmer som kan ligne på en del av et skjørt. Fargen på tekstilen kan minne om lerretet som synes langs kanten på deler av bildet, mens variasjonen i valør minner mer om de større malte partiene i bildet. Tekstilstykket tar ikke hensyn til maleriets flathet. Det stikker ut fra lerretet og bidrar med tredimensjonalitet.

Avisartiklene er delvis malt over og er delvis utydelige. Likheten i farge og valør mellom avispapiret og det transparente malingslaget i hvitt og lys beige bidrar til å mykgjøre overgangen mellom papir og maling på lerretet. Artiklene er plukket fra engelske og franske aviser, og de dreier seg om teater og ballett og kommentarer til kunst og kultur. Blant annet sees artikkeloverskriften "In the Picture". Ifølge Danbolt handler avisartikkelen, som Sitter har valgt å bruke som et formalt virkemiddel, om kunstneren Jackson Pollock og hvordan han bokstavelig talt gikk "in the picture" når han dryppet maling og fargepigmenter på lerretet.[3] Ved å gi bildet tittelen In the Picture mener Danbolt at Sitter viser til en nær forbindelse mellom det hun selv har laget og den amerikanske abstrakte ekspresjonismen.

Kontekstualisering

Inger Sitter var en sen-modernist som virket i overgangen fra formalisme til modernisme. Norske kunstkritikere var på hennes tid sterkt kritiske til konkretistiske, abstrakte og nonfigurative malerier.[4] Man skilte på denne tiden mellom to skoler: abstraksjon av alt annet enn det inntrukket man hadde fått av en ytre påvirkning, og nonfigurativ kunst som var mer opptatt av de konkrete linjene og fargene på flaten. Sitter skilte ikke særlig strengt mellom disse skolene.[4] Sitter ble, etter å ha studert ved Statens kunstakademi, tatt opp på kunstakademiet Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen fra 1946–1950. Hun ble her møtt av et gammelt akademi med tradisjon fra Rubens og 1600-årene. Etter oppholdet sa hun: "Jeg forstod da at jeg måtte finne min egen vei – brydde meg ikke om hva professorene sa."[5] Sitter utviklet etter hvert et abstrakt formspråk, men var ikke utdannet som abstrakt kunstner. Hun hadde et solid og grundig fundament av akademiske ferdigheter og kunnskaper.[6] I 1955 begynte Sitter forsiktig å male på en måte som innebar et brudd med de implisitte reglene om formalitet hun tidligere hadde fulgt. Dette fremkommer i verket Komposisjon i rødt (1957), hvor man ser at hun begynner å bruke sterkere farger, men at det likevel er rester av formale prinsipper med bruk av rektangler, romber og trekanter. Da hun i 1964 malte In the Picture, kan man se at hun har beveget seg lenger vekk fra disse strenge formale prinsippene, med mindre bruk av geometriske former. Fargene glir oftere over i hverandre, selv om det fortsatt er spor av geometri, slik som det lyse rektangelet øverst til høyre i bildet.

Overgangen fra det figurative til det nonfigurative foregikk skrittvis og logisk. Hennes lange utdannelse i en klassisk naturalistisk tradisjon gjorde at hun måtte finne et indre driv for å bevege seg videre.[7] I perioden hvor Sitter foretok sin overgang til det nonfigurative, var det steile fronter blant kunstkritikere i Norge.[7] Sitter unngikk mye av kritikken som ble rettet mot de abstrakte malerne, trolig grunnet hennes skrittvise overgang fra forenklet figurasjon, til forsiktig abstraksjon og deretter videre til et nonfigurativt uttrykk.[8] Fraværet av kritikk tok imidlertid slutt i 1964 med en utstilling av collager på Galleri Haaken, blant annet av In the Picture. Den informale og ustrukturerte stilen ble for mye for kritikere og malere med bakgrunn fra norsk mellomkrigsakademisme.[8] Det faktum at hun brukte collager, som allerede var gjort av Picasso og Braque, ble kritisert,[9] og noen kritikere gjorde også et poeng ut av at avisene som var brukt var engelske og franske, noe som av enkelte kritikere symboliserte nettopp det denne kunsten var: unorsk, moterettet og åndelig svak.[9][10]

Sitter var inspirert av svaberg med ulik tekstur, men hun malte ikke svaberg – det var følelsene og opplevelsen hun ville formidle.[11] De øvre delene av bildet kan gi assosiasjoner til svaberg, ikke bare på grunn av den kraftigere teksturen, men også på grunn av fargebruken. Et eksempel på at inspirasjonen fra naturen kommer til uttrykk på lerretet i en nonfigurativ form.

Collage

Collage er en kunstnerisk uttrykksform som går ut på å sette sammen ulike bruddstykker og elementer, uten noen særlig formildende overganger. En collage kan innarbeide et eller flere bruddstykker fra andre kilder enn kunstneren selv. For eksempel har Sitter brukt internasjonale avisutklipp fra ulike aviser i sitt bilde In The Picture, altså en annen kilde enn seg selv. Collagen overskrider som regel grensene mellom virkeligheten og kunst, og stiller spørsmål ved begrepet originalitet.[12] Erik Mørstad mener at en collage kan betraktes som et estetisk uttrykk hvor tilfeldige materialer og forskjellige strukturer settes sammen. Maleriske virkemidler sammen med hverdagslige objekter.[13]

Litteratur

Anker, Peter og Ole Henrik Moe. Inger Sitter. Oslo: Schibsted, 1987.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Faktum Orfeus Forlagene, 1999.

Sitter, Inger, Gunnar Danbolt og Anne Lise Holta. Inger Sitter: malerier 19952-2006: 8. september-28.oktober 2007. Tønsberg: Haugar Vestfold kunstmuseum, 2007.

Referanser

  1. Engen, Benedikte Lita, red. Nasjonalmuseet, In The Picture. 08.09.2022
  2. Dybvik, "Møter med utvalgte malerier av Inger Sitter", 60.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 320.
  4. 4,0 4,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 318.
  5. Anker og Moe, Inger Sitter, 9.
  6. Sitter, Danbolt og Holta, Inger Sitter: malerier 1952-2006: 8. september-28. oktober 2007, 5.
  7. 7,0 7,1 Anker og Moe, Inger Sitter, 13.
  8. 8,0 8,1 Anker og Moe, Inger Sitter, 19.
  9. 9,0 9,1 Anker og Moe, Inger Sitter, 20.
  10. Dæhlin, Samtaler med Inger Sitter, 38.
  11. Sitter, Danbolt og Holta, Inger Sitter: malerier 1952-2006: 8. september-28. oktober 2007, 10.
  12. Store Norske Leksikon, s.v. "Collage". 16.02.2022. https://snl.no/collage
  13. Mørstad, malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk, 7.