Forskjell mellom versjoner av «Inger Sitter»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Hud)
(17 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== ''Hud''  ====
+
Les om Inger Sitters verk [[Hud]]
  
{| width="720" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
Les om Inger Sitters verk [[Mellom morgen og regn]]
|-
 
| [[Image:Sitter-Hud.jpg|thumb|center|267px|Inger Sitter, Hud  © I. Sitter / BONO 2010]]  
 
| <br>
 
|}
 
  
 +
<gallery>
 +
Image:Sitter-Hud.jpg|[[Hud]]     
 +
Fil:Mellom_morgen_og_regn.jpg|[[Mellom morgen og regn]]
 +
</gallery>
  
Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv.  
+
== Biografi ==
 +
Inger Sitter ble født i Trondheim 18. oktober 1929. Hun blir ansett som en av Norges betydeligste kunstnere, og regnes som en av landets fremste representanter for det abstrakte maleriet. Sitter er også grafiker, billedhugger og tegner.  
  
Verket Hud, som vart måla i 1967 og i dag er del av Universitetet i Oslo si kunstsamling, stammar frå ein periode i Sitter si karriere kor bruken av lyse fargar sto sentralt. Ei fleirfarga hovudform strekkjer seg diagonalt over lerretet, utover biletet sine rammer. Solide, einsfarga felt i gult og kvitt omkransar denne hovudforma, som er bygd opp av nyansar av raudt, lilla, kvitt og blått. Overlappande og til dels gjennomsiktige fargar skapar her ei kjensle av rom, og dannar ein kontrast til dei solide felta. Klare linjer og skarpe kantar går i samspel med mjuke, flytande konturar. Nokre felt er måla med tydelege penselstrok, medan andre mest liknar ein akvarell. Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skapar rørsle i biletet; det ser nesten ut til å endra seg medan me ser på, ein dynamikk som vert understreka av den opne komposisjonen. Spelet med kontrastar ser me òg att i fargebruken: Kalde nyansar, som det kvite og det blå, er satt saman med varme raud- og gultonar. Paletten er heilt fri for mørke fargar; raudt, kvitt og gult er hovudklangane. Nokon fargar er matte, som til dømes nyansane av lilla, men hovudinntrykket er sterkt og klårt. Innslaget av oransje i øvre bildehalvdel skil seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet.  
+
Sitter er oppvokst i Antwerpen hvor faren hennes var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskipselskap. Hun hadde en finsk mor og en trøndersk far. I 1939 flyttet familien tilbake til Norge og i 1945, i en alder av 15 år, begynte Sitter på Statens Kunstakademi i Oslo. Hun var innom en rekke kunstskoler i sine unge år: Trondheims fagskole (under Harald Stabell) 1943–45, Statens Kunstakademi 1945–46 og Institute Supérieur des Beaux Arts i Antwerpen 1946–50, avbrutt av et studium hos André Lhote i Paris i 1948. Hun var også innom grafikkpedagogen Stanley Hayters Atelier 17 i Paris ett par år senere. Hun har ofte blitt beskrevet som et vidunderbarn i litteraturen.  
  
Interessant er høvet mellom tittel og motiv. Tittelen ''Hud'' leiar tilskodaren inn eit tolkingsspor, eit spor han ikkje nødvendigvis ville ha kome inn sjølv. Ordet ”hud” kan assosierast med fleire ting: Sårbart men samstundes sterkt, mjukleik, smidigheit, nærleik og intimitet - lista kan bli lang. Noko som i alle fall kan seiast er at hud er noko organisk.  
+
Ved Statens kunstakademi hadde hun lærere som Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg, alle tidligere elever ved Henri Matisses malerskole i Paris. I 1948 var Sitter representert Statens Høstutstilling, og hadde i samme år sin første separatutstilling. Det gikk i landskaper og stilleben i “mellomkrigsstil”. En stund senere fant hun sin personlige stil, som gjerne innebar gråtonet koloritt og strenge, stiliserte flater. Etter et opphold i Frankrike vendte hun tilbake til Norge, tydelig influert av den lyriske abstraksjon, som var basert naturinntrykk og var fremmet av bl.a Jean-René Bazaine og Alfred Manessier. Hun var også elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris i 1954-55 og i 1956-57. Sitter pendlet i flere år mellom en rekke land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, inntil hun fra midten av 1960-årene bestemte seg for å konsentrere seg om Norge og Italia. Hun var gift med kunstneren Carl Nesjar i en tiårsperiode. Paret giftet seg i 1953 og fikk en datter sammen i 1958.  
  
Ser ein på teknikken til Sitter, der skarpe konturar blandar seg med flytande, slik at heile biletet vert satt i rørsle, og fargebruken hennar, der eit heilt spekter av fargar er satt opp mot, glir inn i og overlappar kvarandre, kan ein sanneleg også kalla måleriet ''Hud'' organisk. ''Hud'' er eit spel med fargar, kontrastar og dynamikk. Sitter sin abstrakte målarstil opnar for assosiasjonar, samstundes som verkets tittel peikar tilskodaren i ein viss tolkingsretning. Den indre rørsla i biletet formidlar noko levande, medan dei klåre fargane utstrålar positivitet. Verket er ein god representant for modernismen i Noreg, og forsvarar såleis sin plass i kunstsamlinga til Universitetet i Oslo.  
+
Sitter har et sterkt samfunnsengasjement og har vært aktiv i den kunstpolitiske debatten i Norge. Hun har blant annet kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og kvinners rettigheter. Som første kvinne, tiltrådte hun i 1981 stillingen som professor ved Statens Kunstakademi, en stilling hun hadde i tre år.  
  
Litteratur:
+
== Verk  ==
  
Dæhlin, Erik. ''Samtaler med Inger Sitter''. Gjøvik: Gjøvik Trykkeri AS, 1999
+
Inger Sitter bruker sitt abstrakte og non-figurative formspråk for å si noe om verden vi lever i og hvordan hun som subjekt opplever den, noe som kommer tydelig til uttrykk i hennes egne ord:  
  
Katalog: Christianssands kunstforening, ''Inger Sitter malerier, 1994 ''
+
Hun sammenlignes ofte med andre tidlige abstrakte kunstnere som Jacob Weideman. Flere av hennes kunstverk er offentlige utsmykninger på steder som: regjeringsbygningen, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøgskole i Ås, Cruiseskipet «Norway» og Universitetet i Oslo. Sitter har hatt en rekke utstillinger, og har stilt ut på blant annet Galleri Haaken, Kunstnernes Hus, Henie Onstad kunstsenter og Galleri Brandstrup.
  
Katalog: Uio Inst. for kunsthistorie og klassisk arkeologi, ''Inger Sitter'', Stockholm, 1974<br>
+
== Referanser ==
  
 +
<references /> 
  
 +
== Bibliografi ==
  
<br>  
+
Store Norske Leksikon [online]: http://snl.no/.nbl_biografi/Inger_Sitter/utdypning <br>  
 +
  
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Maleri]]
+
 
 +
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]]

Revisjonen fra 1. nov. 2016 kl. 14:39

Les om Inger Sitters verk Hud

Les om Inger Sitters verk Mellom morgen og regn

Biografi

Inger Sitter ble født i Trondheim 18. oktober 1929. Hun blir ansett som en av Norges betydeligste kunstnere, og regnes som en av landets fremste representanter for det abstrakte maleriet. Sitter er også grafiker, billedhugger og tegner.

Sitter er oppvokst i Antwerpen hvor faren hennes var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskipselskap. Hun hadde en finsk mor og en trøndersk far. I 1939 flyttet familien tilbake til Norge og i 1945, i en alder av 15 år, begynte Sitter på Statens Kunstakademi i Oslo. Hun var innom en rekke kunstskoler i sine unge år: Trondheims fagskole (under Harald Stabell) 1943–45, Statens Kunstakademi 1945–46 og Institute Supérieur des Beaux Arts i Antwerpen 1946–50, avbrutt av et studium hos André Lhote i Paris i 1948. Hun var også innom grafikkpedagogen Stanley Hayters Atelier 17 i Paris ett par år senere. Hun har ofte blitt beskrevet som et vidunderbarn i litteraturen.

Ved Statens kunstakademi hadde hun lærere som Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg, alle tidligere elever ved Henri Matisses malerskole i Paris. I 1948 var Sitter representert på Statens Høstutstilling, og hadde i samme år sin første separatutstilling. Det gikk i landskaper og stilleben i “mellomkrigsstil”. En stund senere fant hun sin personlige stil, som gjerne innebar gråtonet koloritt og strenge, stiliserte flater. Etter et opphold i Frankrike vendte hun tilbake til Norge, tydelig influert av den lyriske abstraksjon, som var basert på naturinntrykk og var fremmet av bl.a Jean-René Bazaine og Alfred Manessier. Hun var også elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris i 1954-55 og i 1956-57. Sitter pendlet i flere år mellom en rekke land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, inntil hun fra midten av 1960-årene bestemte seg for å konsentrere seg om Norge og Italia. Hun var gift med kunstneren Carl Nesjar i en tiårsperiode. Paret giftet seg i 1953 og fikk en datter sammen i 1958.

Sitter har et sterkt samfunnsengasjement og har vært aktiv i den kunstpolitiske debatten i Norge. Hun har blant annet kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og kvinners rettigheter. Som første kvinne, tiltrådte hun i 1981 stillingen som professor ved Statens Kunstakademi, en stilling hun hadde i tre år.

Verk

Inger Sitter bruker sitt abstrakte og non-figurative formspråk for å si noe om verden vi lever i og hvordan hun som subjekt opplever den, noe som kommer tydelig til uttrykk i hennes egne ord:

Hun sammenlignes ofte med andre tidlige abstrakte kunstnere som Jacob Weideman. Flere av hennes kunstverk er offentlige utsmykninger på steder som: regjeringsbygningen, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøgskole i Ås, Cruiseskipet «Norway» og Universitetet i Oslo. Sitter har hatt en rekke utstillinger, og har stilt ut på blant annet Galleri Haaken, Kunstnernes Hus, Henie Onstad kunstsenter og Galleri Brandstrup.

Referanser


Bibliografi

Store Norske Leksikon [online]: http://snl.no/.nbl_biografi/Inger_Sitter/utdypning