Forskjell mellom versjoner av «Inger Sitter»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Biografi)
Linje 9: Linje 9:
 
Som barn var hun ofte lengre perioder ombord på farens skip, og med manglende lekekamerater satte hun igang med kunstnerisk aktivitet. Oppholdene på farens skip kan ha vært førende for at Sitter senere ofte brukte det maritime som tema i sine verk.  
 
Som barn var hun ofte lengre perioder ombord på farens skip, og med manglende lekekamerater satte hun igang med kunstnerisk aktivitet. Oppholdene på farens skip kan ha vært førende for at Sitter senere ofte brukte det maritime som tema i sine verk.  
  
Ved Statens kunstakademi hadde hun lærere som Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg, alle tidligere elever ved Henri Matisses malerskole i Paris. I 1948 var Sitter representert på Statens Høstutstilling, og hadde i samme år sin første separatutstilling. Det gikk i landskaper og stilleben i “mellomkrigsstil”. En stund senere fant hun sin personlige stil, som gjerne innebar gråtonet koloritt og strenge, stiliserte flater. Etter et opphold i Frankrike vendte hun tilbake til Norge, tydelig influert av den lyriske abstraksjon, som var basert på naturinntrykk og var fremmet av bl.a Jean-René Bazaine og Alfred Manessier. Hun var også elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris i 1954-55 og i 1956-57. Sitter pendlet i flere år mellom en rekke land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, inntil hun fra i midten av 1960-årene bestemte seg for å konsentrere seg om Norge og Italia. Hun var gift med kunstneren Carl Nesjar i en tiårsperiode. Paret giftet seg i 1953 og fikk en datter sammen i 1958.  
+
Ved Statens kunstakademi hadde hun lærere som Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg, alle tidligere elever ved Henri Matisses malerskole i Paris. I 1948 var Sitter representert på Statens Høstutstilling, og hadde i samme år sin første separatutstilling. Det gikk i landskaper og stilleben i “mellomkrigsstil”. En stund senere fant hun sin personlige stil, som gjerne innebar gråtonet koloritt og strenge, stiliserte flater. Etter et opphold i Frankrike vendte hun tilbake til Norge, tydelig influert av den lyriske abstraksjon, som var basert på naturinntrykk og var fremmet av bl.a Jean-René Bazaine og Alfred Manessier. Hun var også elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris i 1954-55 og i 1956-57. Sitter pendlet i flere år mellom en rekke land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, inntil hun fra midten av 1960-årene bestemte seg for å konsentrere seg om Norge og Italia. Hun var gift med kunstneren Carl Nesjar i en tiårsperiode. Paret giftet seg i 1953 og fikk en datter sammen i 1958.  
  
 
Sitter har et sterkt samfunnsengasjement og har vært aktiv i den kunstpolitiske debatten i hjemlandet. Hun har blant annet kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og kvinners rettigheter. Som første kvinne, tiltrådte hun i 1981 stillingen som professor ved Statens Kunstakademi, en stilling hun hadde i tre år.
 
Sitter har et sterkt samfunnsengasjement og har vært aktiv i den kunstpolitiske debatten i hjemlandet. Hun har blant annet kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og kvinners rettigheter. Som første kvinne, tiltrådte hun i 1981 stillingen som professor ved Statens Kunstakademi, en stilling hun hadde i tre år.
 
  
 
== '''Verk''' ==
 
== '''Verk''' ==

Revisjonen fra 25. okt. 2012 kl. 19:04

Maler, grafiker, billedhugger og tegner Inger Sitter ble født i Trondheim 18. oktober 1929. Hun blir ansett som en av Norges betydeligste kunstnere, og regnes som en av landets fremste representanter for det abstrakte maleriet.


Biografi

Sitter er oppvokst i Antwerpen hvor faren hennes var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskipselskap. Hun hadde en finsk mor og en trøndersk far. I 1939 flyttet familien tilbake til Norge og i 1945, i en alder av 15 år, begynte Sitter på Statens Kunstakademi i Oslo. Hun var innom en rekke kunstskoler i sine unge år: Trondheims fagskole (under Harald Stabell) 1943–45, Statens Kunstakademi 1945–46 og Institute Supérieur des Beaux Arts i Antwerpen 1946–50, avbrutt av et studium hos André Lhote i Paris i 1948. Hun var også innom grafikkpedagogen Stanley Hayters Atelier 17 i Paris ett par år senere. Hun har ofte blitt beskrevet som et vidunderbarn i litteraturen.

Som barn var hun ofte lengre perioder ombord på farens skip, og med manglende lekekamerater satte hun igang med kunstnerisk aktivitet. Oppholdene på farens skip kan ha vært førende for at Sitter senere ofte brukte det maritime som tema i sine verk.

Ved Statens kunstakademi hadde hun lærere som Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg, alle tidligere elever ved Henri Matisses malerskole i Paris. I 1948 var Sitter representert på Statens Høstutstilling, og hadde i samme år sin første separatutstilling. Det gikk i landskaper og stilleben i “mellomkrigsstil”. En stund senere fant hun sin personlige stil, som gjerne innebar gråtonet koloritt og strenge, stiliserte flater. Etter et opphold i Frankrike vendte hun tilbake til Norge, tydelig influert av den lyriske abstraksjon, som var basert på naturinntrykk og var fremmet av bl.a Jean-René Bazaine og Alfred Manessier. Hun var også elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris i 1954-55 og i 1956-57. Sitter pendlet i flere år mellom en rekke land, først og fremst Frankrike, Spania og Norge, inntil hun fra midten av 1960-årene bestemte seg for å konsentrere seg om Norge og Italia. Hun var gift med kunstneren Carl Nesjar i en tiårsperiode. Paret giftet seg i 1953 og fikk en datter sammen i 1958.

Sitter har et sterkt samfunnsengasjement og har vært aktiv i den kunstpolitiske debatten i hjemlandet. Hun har blant annet kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og kvinners rettigheter. Som første kvinne, tiltrådte hun i 1981 stillingen som professor ved Statens Kunstakademi, en stilling hun hadde i tre år.

Verk

Inger Sitter bruker sitt abstrakte og non-figurative formspråk for å si noe om verden vi lever i og hvordan hun som subjekt opplever den, noe som kommer tydelig til uttrykk i hennes egne ord:

Som kunstner føler jeg at det er umulig å sette meg utenfor den verden jeg lever i. Den meningsløse volden på Balkan sjokkerte meg, og jeg ønsket å uttrykke dette i bildene mine. Kunstneren har en viktig rolle å spille i forhold til samfunnet, og den nonfigurative kunsten er et godt argument: Gjennom den kan man gi et direkte uttrykk for alle slags hendelser -- man behøver slett ikke figurasjon for å beskrive det som skjer i verden. Virkeligheten tolkes ikke ved hjelp av en ytre beskrivelse, men gjennom den personlige opplevelsen. Den abstrakte kunsten er virkeligheten sett gjennom et bestemt temperament.

Hun sammenlignes ofte med andre tidlige abstrakte kunstnere som Jacob Weideman. Flere av hennes kunstverk er offentlige utsmykninger på steder som: regjeringsbygningen, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøgskole i Ås, Cruiseskipet «Norway» og Universitetet i Oslo. Sitter har hatt en rekke utstillinger, og har stilt ut på blant annet Galleri Haaken, Kunstnernes Hus, Henie Onstad kunstsenter og Galleri Brandstrup. Verket «In the picture» (1964) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.


Referanser

Store Norske Leksikon [online]: http://snl.no/.nbl_biografi/Inger_Sitter/utdypning

Dybvik, Sissel. «Møter med ulike malerier av Inger Sitter: 1952-1967». Masteroppgave i kunstvitenskap. Tromsø: UiT, 2010.

Fine Art, Intervju med Inger Sitter [online]: http://www.fineart.no/kunstner/inger-sitter besøkt 25.10.2012.



Les mer om Inger Sitters verk Hud


Inger Sitter, Hud © I. Sitter / BONO 2010