Vis kilden til Interiør fra Einabu i Foldal

Harriet Backer malte ''Interiør fra Einabu i Foldal'' under et sommeropphold hos venner i 1920. Oljemaleriet måler 54,2 x 74,9 cm og eies i dag av Nasjonalmuseet. Når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2021 vil verket være utstilt i "Backer-rommet" - et helt rom viet kunstneren <ref>Nasjonalmuseet. 2020. ''Mot et nytt museum - "Harriet Backer: Eget rom"''. Hentet 19.10.2020 fra https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet-arkitektur/arrangementer/2020/12/mot-et-nytt-museum-harriett-backer/</ref>. [[Fil:Harrietbacker4.jpg|miniatyr|400x400px|Harriet Backer, ''Interiør fra Einabu i Foldal,'' 1920. Olje på lerret, 54,2 x 74,9 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.]]

=== Et soverom med diverse interiør ===
Bildets motiv er et blått soverom med diverse interiør. Alle møblene står på et lyst, beige, nesten trefarget gulv. Det er ingen mennesker eller dyr i rommet, men sollyset skinner inn gjennom vinduene. Sollyset beveger seg rundt om i rommet og skaper skygger i alle kriker og kroker. I venstre hjørne av bilde finner vi en blå seng, med en lys sengehimmel som dekker framsiden av sengen. Ved siden av sengen står det en stol. Stolen er i forhold til sengen veldig enkel. Den har en tynn, avrundet ramme, og bare en planke på midten utgjør stolens rygg. Den største flaten er stolens sete. På veggen bak stolen henger det to vinduer, ett på hver side av bilde. Vinduene består av 6 cirka like store ruter, og de er dekket med ett par gjennomsiktige, lyse gardiner. Gardinene henger som bølger over vinduene. i vinduene kan vi tyde et annet hus eller bygg i nærheten. Mellom vinduene henger det ett speil, hvor vi kan se speilbilde av sengen. Speilet henger over en trefarget kommode som står ved siden av ett bord i samme fargen. Bordet står plassert under høyre vindu, sammen med en lignende stol som den forrige. Over stolens armlene/ryggstøtte henger det ett rødt, nesten oransje klesplagg.

=== Formalanalyse ===
''Interiør fra Einabu i Foldal'' er et figurativt maleri i genren interiørmaleri. Motivet er fremstilt i normalperspektiv og avbilder et avgrenset utsnitt av et sovekammer. Motiver slutter verken til høyre eller venstre; et karakteristisk trekk i Backers interiørbilder. Det som ligger utenfor motivets rammer er ikke relevant. Det er derimot lysinnfallet og dets refleksjoner, og hvordan lyset påvirker den primære blå lokalfargen i rommet. Det naturlige lyset og dets skygger skaper ulike virkninger i motivets form og farge. Backer var opptatt av hvordan lyset påvirket det innvendige rom.  I ''Interiør fra Einabu i Foldal'' ser man hvordan lyset fasetterer og former rommets gjenstander.

Stolene og speilet danner en trekantkomposisjon og gir motivet dybde. Forsvinningspunktet ligger i bildets midtre. Store deler av interiøret er bygget opp av synlige og usynlige horisontale og diagonale linjer. ''Interiør fra Einabu i Foldal'' er bygget opp av kvadrater og rektangler. Det er kun dyneteppet, gardinene og stolryggene som har runde former. Penselstrøkene er brede, synlig og kun til dels dekkende. Noen steder, spesielt i hjørnene, er deler av originallerretet synlig. De få fargene er påført med en lett "tilfeldig" hånd, noe som tilfører motivet en forfriskende vigør. Penselstrøkenes formbeskrivende omrisslinjer fremstår som både vilkårlige og målrettede. De røffe og sporadiske ekspressive linjene gjør at bildet har noe skisseaktig over seg. Backers impresjonistiske maleteknikk fremhever motivets umiddelbarhet. 

== Kontekst ==

=== '''Fra skisse til ferdig verk''' ===
Kunsthistoriker Marit Lange er blant de som argumenterer for at verket er på skissestadiet.<ref>Lange, Marit. ''Harriet Backer,'' 1996. 27.</ref> Backer tilhørte en generasjon av norske kunstnerne som til stadighet fikk tilbringe lengre opphold i utlandet. Gjennom studier ved europeiske kunstakademier, stipender og venner fra kunstnermiljøet fikk Backer tilbringe lengre opphold i europeiske storbyer<ref>Lange, Marit. ''Harriet Backer'', 1995. 282.</ref>. For å sikre seg motiver fra de norske landskapet og interiører, var det vanlig at Backer utarbeidet skisser i løpet av sommeroppholdene tilbake i Norge. På den måten kunne hun ta med seg skissene utenlands og deretter fortsette ferdigstillingen av arbeidet. selv om Backer etter hvert flyttet tilbake til Norge og bosatte seg i Oslo, fortsatte hun med årlige sommeropphold rundt om på forskjellige plasser i Norge. Einabu var nettopp et slikt sted, der hun gjennom venner fikk tilbringe en sommer omgitt av natur, venner og landlig bebyggelse. til tross for en øyeoperasjon tidligere samme år og vedvarende synsproblemer, tok Backer med seg maleriutstyret og arbeidet med to interiørbilder i Einabu<ref>Lange, Marit. ''Harriet Backer,'' 1996. 37.</ref>. I motsetning til hennes tidligste verker forlot Backer ''Interiør fra Einabu i Foldal'' på skissestadiet og valgte å signere bildet uten å fortsette arbeidet da hun var tilbake i sitt atelier i Oslo.  

=== L'art pour l'art ===
Backer knyttes i likhet med Cezanne til “L’art pour l’art - estetikken”, og det hevdes av hun "frigjorde fargen og formen fra tingenes tvang".<ref>Lange, ''Harriet Backer,'' 5.</ref>

Mot slutten av sin karriere utviklet Backer en svært fri og malerisk stil, og denne utviklingen ble påvirket av impulser fra utlandet. Det rådende kunstsynet på starten av 1900-tallet bevegde seg i stadig større grad mot en tro på at det eksisterer evige lover i kunsten som er uavhengige av de fysiske omgivelser, og disse lovene handler om kunstens formale virkemidler.<ref>Lange, ''Harriet Backer,'' 237.</ref> Paul Cezanne er en sentral skikkelse i forbindelse med denne nye formalistiske kunstoppfatningen, og han er særlig kjent for å forenkling i forbindelse med form og farge. I 1910 kjøper nasjonalgalleriet Oppstilling med mugge og epler, et stilleben av Cezanne, og dette eksponerte norske kunstnere for de nye kunsidealer.

I perioden 1912 til 1920 maler Backer en rekke stilleben og landskap knyttet til forenkling. Interiør fra Einabu i Foldal. Her er detaljene nedpriotitert til fordel for forenkling, ekspressiv fargebruk og en fri, lett penselføring.<ref>Lange, ''Harriet Backer,'' 258.</ref> 

Stilleben med fruktfat og blå vase:

Disse bildene skiller seg fra hennes tidligere realistiske bilder. (anti-litterært). Backer la aldri fra seg sitt krav om perspektivisk korrekt gjengivelse. (fast komposisjon) ---

== Litteratur ==
Lange, Marit. ''Harriet Backer.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1995.

Lange, Marit. ''Harriet Backer: 1845-1932 : Bergen billedgalleri 7. september - 27. oktober 1996, Nasjonalgalleriet 9. november 1996 - 2. februar 1997.'' 1996. Oslo: Nasjonalgalleriet. 

=== Referanser ===
<references />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
[[Kategori:Maleri]]
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]