Istvan Lisztes

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Tre gratier

Istvan Lisztes, Tre gratier / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©
Istvan Lisztes, Tre gratier / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©
 
Istvan Lisztes, Tre gratier (utsnitt) / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©


Tre gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturgruppen er laget i bronse og står på et postament av stein. Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre.

I gresk mytologi er de tre gratier, eller kariter, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for skjønnhet, glede og kjærlighet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne.

Lisztes sine Tre gratier er en moderne og stilisert utgave av de tre gudinnene (selv om man kan finne likhetstrekk med for eksempel arkaisk skulpturkunst), som representerer ro, omsorg og kjærlighet. Gratie-motivet er for øvrig også et hyppig brukt motiv i kunsthistorien, kanskje aller mest kjent gjennom Sandro Botticellis (1445-1510) Primavera.

Lisztes støper figurene sine i gipsformer, og bruker gjerne formene flere ganger. Man kan også se nøyere på Lisztes’ verk Syv, som virker som en ren reproduksjon av Tre gratier. Kvinneskikkelsene er identiske med Gratiene, også i form av håndpositurene, men de er nå syv i tallet. Det er ofte repeterende elementer i Lisztes' kunst, med små detaljforandringer som gjør dem ulike. Fokuset på håndpositurer som den eneste kommunikasjon utad er for eksempel noe man finner igjen i hele Lisztes' ouvre.


Referanser



Bibliografi


Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Torill M. Smit og Dag Wiersholm. Rikets Kunst: en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000

Lindefjeld-Haugen, Nanna. Antikkens guder og helter. Oslo: Den norske Bokklubben A/S, 1991

Hoff, Svein Olav, János Sturcz, Gry Solbraa, Øivind Storm Bjerke, Fredrikke Schrumpf. Istvan Lisztes: Skulptørens refleksjoner over seg selv. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2001.


Eksterne linker