Forskjell mellom versjoner av «It repulsed him; twisted, distorted ... chaotic. He recoiled in disgust and turned his back»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 15: Linje 15:
 
== Tittel og innhold ==
 
== Tittel og innhold ==
  
Marie - Motiv og dekonstruksjon
+
Marie
  
 +
Motiv
 +
 +
Selve verket er bygget opp av geometriske former. Men speilets egenskaper fyller verket med bilder/refleksjoner fra omgivelsene. På grunn av dette vil verket kunne sees på som både figurativt og nonfigurativt. Om det plasseres i et tomt rom ville det være nonfigurativt – en refleksjon av de tomme omgivelsene. Om man plasserer en gjenstand foran verket, for eksempel betrakteren selv, vil det imidlertid bli figurativt; motivet er altså – ikke uventet av et speilverk – bestemt av verkets betrakter(e) og omgivelser. Om man betrakter hele verket vil speilbildet av omgivelsene bli oppstykket – og på denne måten fratatt sitt realistiske og logiske perspektiv og utseende. I sin helhet vil altså speilet gjengi en abstrahert virkelighet. Likevel vil omgivelsene forbli konkrete og figurative om man tar for seg hver individuelle speilflate. Det er altså en innadvendt motsetning og spenning mellom det konkrete og abstrakte, og det figurative og nonfigurative i verket. I følge kunstnerne selv har de vært opptatt av ''dekonstruksjon ''når de utformet verket.1 Dermed kan man også se verket i lys av denne filosofiske analysemetoden, utviklet av Jacques Derridas, der man «plukker fra hverandre» litterære eller humanistiske tekster for å avdekke logiske uoverensstemmelser. Lello og Arnell oppnår nemlig, nettopp gjennom å plukke fra hverandre en helhetlig overflate og sette den sammen igjen på en ny måte, akkurat slike logiske og binære motsetninger som dekonstruksjonen hadde som formål å oppdage.2 En del av formålet med kunstverket er altså å gjengi en forvridd oppfatning av realiteten, for å sette i gang en tankeprosess hos betrakteren. 3
 +
<div><div id="ftn2"><br/></div></div><div><div><div id="_com_1"></div></div></div>
 
Mira - Tittel og konseptkunst
 
Mira - Tittel og konseptkunst
  
Linje 25: Linje 29:
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>[[Category:Universitetet_i_Oslo]][[Category:Alle_wiki-kunstverk]][[Category:Relieff]]
+
<br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
<br/><br/>
 
<br/><br/>
 +
 +
[[Category:Sider med brutte fillenker]]<br/>[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Relieff]]

Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 17:14

Katalogopplysninger

Mats

Beskrivelse

Christine

+ Form

Christine

Lello arnell it repulsed.jpg

Tittel og innhold

Marie

Motiv

Selve verket er bygget opp av geometriske former. Men speilets egenskaper fyller verket med bilder/refleksjoner fra omgivelsene. På grunn av dette vil verket kunne sees på som både figurativt og nonfigurativt. Om det plasseres i et tomt rom ville det være nonfigurativt – en refleksjon av de tomme omgivelsene. Om man plasserer en gjenstand foran verket, for eksempel betrakteren selv, vil det imidlertid bli figurativt; motivet er altså – ikke uventet av et speilverk – bestemt av verkets betrakter(e) og omgivelser. Om man betrakter hele verket vil speilbildet av omgivelsene bli oppstykket – og på denne måten fratatt sitt realistiske og logiske perspektiv og utseende. I sin helhet vil altså speilet gjengi en abstrahert virkelighet. Likevel vil omgivelsene forbli konkrete og figurative om man tar for seg hver individuelle speilflate. Det er altså en innadvendt motsetning og spenning mellom det konkrete og abstrakte, og det figurative og nonfigurative i verket. I følge kunstnerne selv har de vært opptatt av dekonstruksjon når de utformet verket.1 Dermed kan man også se verket i lys av denne filosofiske analysemetoden, utviklet av Jacques Derridas, der man «plukker fra hverandre» litterære eller humanistiske tekster for å avdekke logiske uoverensstemmelser. Lello og Arnell oppnår nemlig, nettopp gjennom å plukke fra hverandre en helhetlig overflate og sette den sammen igjen på en ny måte, akkurat slike logiske og binære motsetninger som dekonstruksjonen hadde som formål å oppdage.2 En del av formålet med kunstverket er altså å gjengi en forvridd oppfatning av realiteten, for å sette i gang en tankeprosess hos betrakteren. 3


Mira - Tittel og konseptkunst


Bibliografi

Eksterne lenker