Forskjell mellom versjoner av «Ivar Aasen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Plassering)
(Plassering)
Linje 12: Linje 12:
 
Ut fra bystens plassering vil de fleste som ser bysten være studenter og det kan antas at Aasen er kjent som en størrelse i utviklingen av det norske språk og identitet. Reisekofferten og landsmålsordboken er derfor ikke nødvendig for at studenter skal kunne kjenne igjen bysten - universitetet har fått hodet, den intellektuelle delen, og den står på egne ben overfor publikum her.
 
Ut fra bystens plassering vil de fleste som ser bysten være studenter og det kan antas at Aasen er kjent som en størrelse i utviklingen av det norske språk og identitet. Reisekofferten og landsmålsordboken er derfor ikke nødvendig for at studenter skal kunne kjenne igjen bysten - universitetet har fått hodet, den intellektuelle delen, og den står på egne ben overfor publikum her.
  
Bystens hode er noe vridd mot høyre skulder. Med hensyn til bystens plassering og ved bruk av kompass, kommer det fram at Aasens ansikt er vendt mot vest. Dette viser til Aasens liv og virke på Vestlandet og innen nynorsk.   
+
Bystens hode er noe vridd mot høyre skulder. Når en tar bystens plassering i betraktning og ved bruk av kompass, kommer det fram at Aasens ansikt er vendt mot vest. Dette viser til Aasens liv og virke på Vestlandet og innen nynorsk.   
  
 
=== Materialer ===
 
=== Materialer ===

Revisjonen fra 22. okt. 2018 kl. 10:54

Dyre Vaa, Ivar Aasen, 1952/1963. Bronse, h. 61 cm. Foto: Arthur Sand. UiO.

Statuen Ivar Aasen av Dyre Vaa var en gave til Universitet i Oslo fra Bondeungdomslaget. Verket ble avdukket i 1963 og plassert i Ivar Aasens hage mellom Niels Treschows hus og Henrik Wergelands hus på Blinderen. Bysten er laget av bronse og sokkelen den ble plassert på av granitt. UIOs bysten er en replikk av selve hodet av Aasensmonumentet som Dyre Vaa utformet i Ørsta i 1953. Verket ble laget lenge etter Aasens død, så portrettet hans ble basert på et fotografi fra 1860-årene.

Beskrivelse av skulpturen

Motivbeskrivelse

Susanne

Plassering

Bysten av Ivar Aasen er plassert på et uteareal ved Det Humanistiske Fakultet (HF) på Blinderen, Universitetet i Oslo. Hagen er U-formet og inneholder også en vanninnstallasjon, rododendronhekker og benker. Skulpturen er plassert i venstre hjørne, og er omringet av trær som vokser over og rundt bysten. Trærne bidrar til å beskytte bysten fra lys, også at bysten skjermes noe fra omgivelsene.

Ut fra bystens plassering vil de fleste som ser bysten være studenter og det kan antas at Aasen er kjent som en størrelse i utviklingen av det norske språk og identitet. Reisekofferten og landsmålsordboken er derfor ikke nødvendig for at studenter skal kunne kjenne igjen bysten - universitetet har fått hodet, den intellektuelle delen, og den står på egne ben overfor publikum her.

Bystens hode er noe vridd mot høyre skulder. Når en tar bystens plassering i betraktning og ved bruk av kompass, kommer det fram at Aasens ansikt er vendt mot vest. Dette viser til Aasens liv og virke på Vestlandet og innen nynorsk.

Materialer

Malene

Verkets opprinnelse og historisk kontekst

Dyre Vaa, Ivar Aasen, 1952. Bronse. Foto: Ivar Longvastøl. Samling: Ivar Aasen-tunet. Hentet fra: https://www.firda.no/nyhende/ivar-aasen-held-stand/s/1-51-6420758

Bysten er en replikk av en del av et større verk som ble laget ca 10 år tidligere. Det opprinnelige verket står ved Ivar Aasen-tunet i Ørsta. og ble innviet i 1953 i forbindelse med 140 års jubileet for Ivar Aasens fødsel.

Etter 2. verdenskrig skulle Norge gjenoppbygges på mange områder. Det ble reist mange monumenter og krigsminnesmerker over hele landet. Norsk billedhuggerforening (NBF) ble stiftet i 1946, og medvirket til at erfarne billedkunstnere fikk oppdrag.

Formalanalyse - impresjonismen som inspirasjonskilde

Bysten fremstår som en nok så realistisk gjengivelse av Aasen, selv om den er noe forstørret. Nærmer man seg bysten og betrakter den på kortere avstand, kan man imidlertid se at skulpturen har mange små ujevnheter i hele overflaten. Det kan nesten se ut som om overflaten er formgitt gjennom små, men grove penselstrøk, som et maleri. Disse kvalitetene kan ses i lys av at Dyre Vaa i tillegg til billedhugger også var maler. Flere har påpekt denne sammenhengen, og den ”rå” og maleriske bruken av form som går igjen i både hans malerier og skulpturer.[1] Dette må nok også ses i lys av kunsthistoriske strømninger i Vaas samtid og hans inspirasjonskilder.

I begynnelsen av 1900-tallet hadde skulpturen revet seg løs fra klassisismen og blitt mer moderne.[2] Dyre Vaa hadde således sitt virke i kjølvannet av impresjonismen.[3] En retning som er mer opptatt av persepsjon og hvordan lyset reflekterer i overflaten enn man var i sen-klassisismen, som prøver å fremstå som ”virkelig” eller naturtro. Illusjonen av naturtrohet er større jo lenger vekk man betrakter bysten, mens man nærmere skulpturen blir mer bevisst på at det er snakk om et kunstverk. Illusjonen blir oppløst og man blir mer bevisst på kunstmidlene, herunder modelleringsmåten.

Vaa var da også en stor beundrer av arbeidene til Auguste Rodin[1] (1840-1917) ”som hadde skapt en bronseskulptur som ikke var glatt og polert, men hadde en riflet overflatestruktur som reflekterte arbeidet som var gjort i likhet med penselstrøk på et maleri”.[2] Disse trekkene finner man også tydelig igjen i Vaas byste.

En annen viktig inspirasjonskilde for Vaa, var kunstneren Edgar Degas som også knyttes til impresjonismen. I 1923 gav Vaa ut en artikkel der han hyller skulpturene hans. I følgende sitat viser Vaa til nettopp noen av de formmessige trekkene det her er pekt på i forbindelse med Aasen-bysten: "Enda så skissemessige skulpturene hans er, så fillete og sønderrevet han lager flaten så har den store skulptøren sans for balansen i lekamsdelene og mellom formene”.[1]

Ikonografi (?)

Kanskje ta med noe slik også?

(Jeg gjorde litt om på rekkefølgen,, synes det virker intuitivt at det kommer i den rekkefølgen. dere kan jo diskutere det (Malin))

  1. 1,0 1,1 1,2 Vinje, Arne. Dyre Vaa – Ein kunstnarbiografi. Oslo: Det norske samlaget, 1997.
  2. 2,0 2,1 Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3. Utgåve, 2009.
  3. Tschudi-Madsen, Stephan & Johannesen, Ole Rønning. (2018, 12. juni). Impresjonisme: billedkunst. I Store norske leksikon. Hentet 12. september 2018 fra https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst