Forskjell mellom versjoner av «Japansk lykt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
  
I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet, midt i midtgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, som er i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selvet motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Den japanske lykten og lyset som kommer i sommernetter er to sentrale motiver. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen. Papirlampen, med sine farger i gult og rødt, skaper en varme og glød i bilde. 
+
I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet, midt i midtgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, som er i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selvet motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Den japanske lykten og lyset som kommer i sommernetter er to sentrale motiver. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen som er malt i varmere tone.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 13:52

Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg

Motivbeskrivelse

I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet, midt i midtgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, som er i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selvet motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Den japanske lykten og lyset som kommer i sommernetter er to sentrale motiver. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen som er malt i varmere tone.

Formale virkemidler

Verket er malt med pastell på papir montert på lerret. Pastellen er lagt i et tynt lag noe som gir en effekt som kan minne om lasering, og flere punkter på bildet er fremhevet gjennom røft bruk av pastellkrutt. Bildet er malt i blåtoner med unntak av døren, karmen og papirlampen. Til og med den hvite kjolen har fått en blåtone på grunn av lyset utenfra. Papirlampen med sine farger i gult og rødt skapen en varme og glød i bildet som blir en kontrast til det blålige lyset ellers i bildet. Japans lykt bærer et malerisk preg uten stort fokus på detaljer. Likevel er enkelte elementer i bildet omhyggelig forseggjort, i hovedsak forgrunnen der det røde lyset fra lykten treffer omgivelsene. Draperingene, lyset og skyggene i kvinnens kjole, treet i forgrunnen og spesielt døren og lykten har tudeligere konturer og flere detaljer. Elementene i bakgrunnen i bildet er diffuse, enkle og udetaljerte. Sammen med den dystre blåfargbruken skaper dette en skumringsstemning. Stemningen er melankolsk og rolig, noe fargebruk, virkemidler og malerteknikk er med på å fremheve. Kontrasten mellom den maleriske bakgrunnen og den mer lineære forgrunnen understreker roen kvinnen utstråler.

Verkets meningsinnhold

Japansk lykt er malt på Rammebråten i Hvitsten sommeren 1886. Dette var sommerstedet til Odas familie i hennes oppvekst. Oda benyttet ofte sine egne søstre eller barn som motiv. Som andre kvinnelige kunstnere vendte hun blikket mot det kjente; nærmiljø og egen familie og omgangskrets. I litteratur fra denne tiden finner vi skildringer av nettopp slike japanske lykter på Odas sommersted på Rammebråten. På bakgrunn av dette er det relevant å tenke at kvinnen på maleriet er enten Oda selv eller en av hennes søstre, og at motivet er Odas eget sommersted Rammebråten.

Verket kan være et uttrykk for Odas egen kjærlighetslengsel. Blått assosieres ofte med uendelighet og månen var på denne tiden et symbol for lengsel og det uoppnåelige. Lykten ble ofte tolket som en forlengelse av måneskinnet i Kroghs kunstnerkrets, men kan også tolkes som et symbol på håpet i evigheten. Oda tok ut separasjon fra Jørgen Engelhardt i 1883. Hun ville klare seg selv og hadde ambisjoner om å bli malerinne. I løpet av 1884 utviklet hun et kjæresteforhold til Christian Krohg, som hun senere giftet seg med. Christianiabohemen, som Oda var en del av, kjempet for fri kjærlighet fremfor det tradisjonelle ekteskapet, og Oda hadde også et forhold til Hans Jæger. Hennes kjærlighetsliv var altså turbulent.

Verket i samtidens kontekst

Referanser


Bibliografi

Eksterne lenker