Forskjell mellom versjoner av «Japansk lykt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 19: Linje 19:
 
== Verket i samtidens kontekst ==
 
== Verket i samtidens kontekst ==
  
Sammen med Fleskummalernes sommernattsbilder<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, (Oslo: Det Norske Samlaget, 1998), 213.</ref>&nbsp;markerer ''Japansk Lykt'' begynnelsen på en ny epoke i Norges kunsthistorie; nemmelig nyromantikkens stemmingsmalerier<ref>Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nbl.snl.no/Oda_Krohg.</ref>. Nyromantikken oppstod som en motreaksjon til realismen og dens skildring av virkeligheten og vektla i stedet symbolikk og romantiske temaer<ref>Wallann Hansen, Lerberg og Yvenes, Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, 153.</ref>.
+
Sammen med Fleskummalernes sommernattsbilder<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, (Oslo: Det Norske Samlaget, 1998), 213.</ref>&nbsp;markerer ''Japansk Lykt'' begynnelsen på en ny epoke i Norges kunsthistorie; nemmelig nyromantikkens stemmingsmalerier<ref>Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nbl.snl.no/Oda_Krohg.</ref>. Nyromantikken oppstod som en motreaksjon til realismen og dens skildring av virkeligheten og vektla i stedet symbolikk og romantiske temaer<ref>Wallann Hansen, Lerberg og Yvenes, Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, 153.</ref>.<br/>Urbanisering og fraflytting fra bygdene inn til byene preget slutten av 1800-tallet og var med på å skape en manglende identitetsfølelse hos det norske folk. Behovet for å uttrykke følelser gjenspeilet seg i kunsten og naturen ble symbol på et følelsesliv som ikke hørte bylivet til<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.</ref>. Det ble igjen viktig å fremstille forholdet mellom stemningene i naturen og i sinnet. Sommernatten ble et typisk motiv med sin mystiske, følelsesladde og drømmende atmosfære, hvor blått ble populært som forsterkende virkemiddel<ref>Store norske leksikon online, s.v. “nyromantikken”.</ref>. Sommernattsmotivet går igjen i Kroghs bilder, men til forskjell fra Fleskummalerne, hvor naturen fungerer stemningsuttrykkende for nasjonale følelser<ref>Berg, Knut. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst. (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981), 214.</ref>, blir Oda Krohgs bilder heller et uttrykk for hennes egen sinnsstemning<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 39.</ref>.<br/>Nye impulser i fransk malerkunst kan ha vært med på å inspirere Krohg med sin lyriske stemning, som ble ett kjennetegn også for de norske nyromantiske kunstnerne<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 43.</ref>. Symbolismens billedkunst skulle uttrykke det som skjulte seg bak den synelige verden. Gjennom symboler og et fargespråk som skulle gi uttrykk for følelser, skildret symbolistene ideer, drøm og fantasi<ref>Store norske leksikon online, s.v. “symbolismen”</ref>.<br/>I ''Japansk Lykt'' viser både motiv og stil en påvirkning fra den japanske kunsten<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nkl.snl.no/Oda_Krohg.</ref>. Japonismen hadde fra 1860-årene vært en inspirasjonskilde for vestlige malere<ref>Store norske leksikon online, s.v. “japonismen”</ref>. Den japanske kunsten var kjent for sin uvanlige komposisjon hvor hovedmotivet ofte var skjøvet til siden i bildet, ut av likevekt, og med sparsomt bruk av virkemidler og dekor<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 47.</ref>.
 
 
Urbanisering og fraflytting fra bygdene inn til byene preget slutten av 1800-tallet og var med på å skape en manglende identitetsfølelse hos det norske folk. Behovet for å uttrykke følelser gjenspeilet seg i kunsten og naturen ble symbol på et følelsesliv som ikke hørte bylivet til<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.</ref>. Det ble igjen viktig å fremstille forholdet mellom stemningene i naturen og i sinnet. Sommernatten ble et typisk motiv med sin mystiske, følelsesladde og drømmende atmosfære, hvor blått ble populært som forsterkende virkemiddel<ref>Store norske leksikon online, s.v. “nyromantikken”.</ref>. Sommernattsmotivet går igjen i Kroghs bilder, men til forskjell fra Fleskummalerne, hvor naturen fungerer stemningsuttrykkende for nasjonale følelser<ref>Berg, Knut. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst. (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981), 214.</ref>, blir Oda Krohgs bilder heller et uttrykk for hennes egen sinnsstemning<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 39.</ref>.
 
 
 
&nbsp;
 
 
 
Nye impulser i fransk malerkunst kan ha vært med på å inspirere Krohg med sin lyriske stemning, som ble ett kjennetegn også for de norske nyromantiske kunstnerne<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 43.</ref>. Symbolismens billedkunst skulle uttrykke det som skjulte seg bak den synelige verden. Gjennom symboler og et fargespråk som skulle gi uttrykk for følelser, skildret symbolistene ideer, drøm og fantasi<ref>Store norske leksikon online, s.v. “symbolismen”</ref>.
 
 
 
I ''Japansk Lykt'' viser både motiv og stil en påvirkning fra den japanske kunsten<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nkl.snl.no/Oda_Krohg.</ref>. Japonismen hadde fra 1860-årene vært en inspirasjonskilde for vestlige malere<ref>Store norske leksikon online, s.v. “japonismen”</ref>. Den japanske kunsten var kjent for sin uvanlige komposisjon hvor hovedmotivet ofte var skjøvet til siden i bildet, ut av likevekt, og med sparsomt bruk av virkemidler og dekor<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 47.</ref>.
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 14:55

Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg

Japans Lykt ble malt av den norske kunstneren Oda Krohg i 1886. Verket var en gave fra Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1909 der det fortsatt henger i dag. Bildet er malt med pastell på papir oppklebet på lerret og måler 99x66 cm.

Motivbeskrivelse

I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet og midt i midtgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selvet motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Den japanske lykten og lyset som kommer i sommernetter er to sentrale motiver. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen som er malt i varmere toner.

Formale virkemidler

Verket er malt med pastell på papir montert på lerret. Pastellen er lagt i et tynt lag noe som gir en effekt som kan minne om lasering, og flere punkter på bildet er fremhevet gjennom røft bruk av pastellkrutt. Bildet er malt i blåtoner med unntak av døren, karmen og papirlampen. Til og med den hvite kjolen har fått en blåtone på grunn av lyset utenfra. Papirlampen med sine farger i gult og rødt skapen en varme og glød i bildet som blir en kontrast til det blålige lyset ellers i bildet. Japans lykt bærer et malerisk preg uten stort fokus på detaljer. Likevel er enkelte elementer i bildet omhyggelig forseggjort, i hovedsak forgrunnen der det røde lyset fra lykten treffer omgivelsene. Draperingene, lyset og skyggene i kvinnens kjole, treet i forgrunnen og spesielt døren og lykten har tudeligere konturer og flere detaljer. Elementene i bakgrunnen i bildet er diffuse, enkle og udetaljerte. Sammen med den dystre blåfargbruken skaper dette en skumringsstemning. Stemningen er melankolsk og rolig, noe fargebruk, virkemidler og malerteknikk er med på å fremheve. Kontrasten mellom den maleriske bakgrunnen og den mer lineære forgrunnen understreker roen kvinnen utstråler.

Verkets meningsinnhold

Japansk lykt er malt på Rammebråten i Hvitsten sommeren 1886. Dette var sommerstedet til Odas familie i hennes oppvekst. Oda benyttet ofte sine egne søstre eller barn som motiv. Som andre kvinnelige kunstnere vendte hun blikket mot det kjente; nærmiljø og egen familie og omgangskrets. I litteratur fra denne tiden finner vi skildringer av nettopp slike japanske lykter på Odas sommersted på Rammebråten. På bakgrunn av dette er det relevant å tenke at kvinnen på maleriet er enten Oda selv eller en av hennes søstre, og at motivet er Odas eget sommersted Rammebråten.

Verket kan være et uttrykk for Odas egen kjærlighetslengsel. Blått assosieres ofte med uendelighet og månen var på denne tiden et symbol for lengsel og det uoppnåelige. Lykten ble ofte tolket som en forlengelse av måneskinnet i Kroghs kunstnerkrets, men kan også tolkes som et symbol på håpet i evigheten. Oda tok ut separasjon fra Jørgen Engelhardt i 1883. Hun ville klare seg selv og hadde ambisjoner om å bli malerinne. I løpet av 1884 utviklet hun et kjæresteforhold til Christian Krohg, som hun senere giftet seg med. Christianiabohemen, som Oda var en del av, kjempet for fri kjærlighet fremfor det tradisjonelle ekteskapet, og Oda hadde også et forhold til Hans Jæger. Hennes kjærlighetsliv var altså turbulent.

Verket i samtidens kontekst

Sammen med Fleskummalernes sommernattsbilder[1] markerer Japansk Lykt begynnelsen på en ny epoke i Norges kunsthistorie; nemmelig nyromantikkens stemmingsmalerier[2]. Nyromantikken oppstod som en motreaksjon til realismen og dens skildring av virkeligheten og vektla i stedet symbolikk og romantiske temaer[3].
Urbanisering og fraflytting fra bygdene inn til byene preget slutten av 1800-tallet og var med på å skape en manglende identitetsfølelse hos det norske folk. Behovet for å uttrykke følelser gjenspeilet seg i kunsten og naturen ble symbol på et følelsesliv som ikke hørte bylivet til[4]. Det ble igjen viktig å fremstille forholdet mellom stemningene i naturen og i sinnet. Sommernatten ble et typisk motiv med sin mystiske, følelsesladde og drømmende atmosfære, hvor blått ble populært som forsterkende virkemiddel[5]. Sommernattsmotivet går igjen i Kroghs bilder, men til forskjell fra Fleskummalerne, hvor naturen fungerer stemningsuttrykkende for nasjonale følelser[6], blir Oda Krohgs bilder heller et uttrykk for hennes egen sinnsstemning[7].
Nye impulser i fransk malerkunst kan ha vært med på å inspirere Krohg med sin lyriske stemning, som ble ett kjennetegn også for de norske nyromantiske kunstnerne[8]. Symbolismens billedkunst skulle uttrykke det som skjulte seg bak den synelige verden. Gjennom symboler og et fargespråk som skulle gi uttrykk for følelser, skildret symbolistene ideer, drøm og fantasi[9].
I Japansk Lykt viser både motiv og stil en påvirkning fra den japanske kunsten[10]. Japonismen hadde fra 1860-årene vært en inspirasjonskilde for vestlige malere[11]. Den japanske kunsten var kjent for sin uvanlige komposisjon hvor hovedmotivet ofte var skjøvet til siden i bildet, ut av likevekt, og med sparsomt bruk av virkemidler og dekor[12].

Referanser

  1. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, (Oslo: Det Norske Samlaget, 1998), 213.
  2. Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nbl.snl.no/Oda_Krohg.
  3. Wallann Hansen, Lerberg og Yvenes, Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, 153.
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.
  5. Store norske leksikon online, s.v. “nyromantikken”.
  6. Berg, Knut. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst. (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981), 214.
  7. Wichstrøm, Oda Krohg, 39.
  8. Wichstrøm, Oda Krohg, 43.
  9. Store norske leksikon online, s.v. “symbolismen”
  10. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm. https://nkl.snl.no/Oda_Krohg.
  11. Store norske leksikon online, s.v. “japonismen”
  12. Wichstrøm, Oda Krohg, 47.

Bibliografi

Eksterne lenker