Forskjell mellom versjoner av «Japansk lykt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
 
(42 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[File:Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg|thumb|right|300px|Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg]]
 
[[File:Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg|thumb|right|300px|Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg]]
  
== Motivbeskrivelse  ==
+
''Japansk Lykt, ''også kjent under tittelen ''Ved Christianiafjorden'' ble malt av [[Oda Krohg|Oda Krohg]] i 1886. Verket var en gave fra Olaf Schou til [[Nasjonalmuseet|Nasjonalgalleriet]] i 1909, hvor det fortsatt henger i dag. Bildet er malt med pastell på papir oppklebet på lerret og måler 99x66 cm.
 +
 
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
 
 +
I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet og midt i mellomgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selve motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen som er malt i varmere toner.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
  
Verket er malt med pastell på papir montert på lerret. Pastellen er lagt i et tynt lag noe som gir en effekt som kan minne om lasering, og flere punkter på bildet er fremhevet gjennom røft bruk av pastellkrutt. Bildet er malt i blåtoner med unntak av døren, karmen og papirlampen. Til og med den hvite kjolen har fått en blåtone på grunn av lyset utenfra. Papirlampen med sine farger i gult og rødt skapen en varme og glød i bildet som blir en kontrast til det blålige lyset ellers i bildet. Japans lykt bærer et malerisk preg uten stort fokus på detaljer. Likevel er enkelte elementer i bildet omhyggelig forseggjort, i hovedsak forgrunnen der det røde lyset fra lykten treffer omgivelsene. Draperingene, lyset og skyggene i kvinnens kjole, treet i forgrunnen og spesielt døren og lykten har tudeligere konturer og flere detaljer. Elementene i bakgrunnen i bildet er diffuse, enkle og udetaljerte. Sammen med den dystre blåfargbruken skaper dette en skumringsstemning. Stemningen er melankolsk og rolig, noe fargebruk, virkemidler og malerteknikk er med på å fremheve. Kontrasten mellom den maleriske bakgrunnen og den mer lineære forgrunnen understreker roen kvinnen utstråler.
+
Verket er malt med pastell på papir montert på lerret. Pastellen er lagt i et tynt lag og flere punkter på bildet er fremhevet gjennom røft bruk av pastellkritt. Bildet er malt i blåtoner med unntak av døren, karmen og papirlampen. Til og med den hvite kjolen har fått en blåtone på grunn av lyset utenfra. Papirlampen med sine farger i gult og rødt skaper en varme og glød i bildet som blir en kontrast til det blålige lyset ellers i bildet. Japans lykt bærer et malerisk preg uten stort fokus på detaljer. Likevel er enkelte elementer i bildet omhyggelig forseggjort, i hovedsak forgrunnen der det røde lyset fra lykten treffer omgivelsene. Draperingene, lyset og skyggene i kvinnens kjole, treet i forgrunnen og spesielt døren og lykten har tydeligere konturer og flere detaljer. Elementene i bakgrunnen i bildet er diffuse, enkle og udetaljerte. Sammen med den dystre blåfargebruken skaper dette en skumringsstemning. Stemningen er melankolsk og rolig, noe fargebruk, virkemidler og malerteknikk er med på å fremheve. Kontrasten mellom den maleriske bakgrunnen og den mer lineære forgrunnen understreker roen kvinnen utstråler.
  
 
== Verkets meningsinnhold ==
 
== Verkets meningsinnhold ==
  
''Japansk lykt ''er malt på Rammebråten i Hvitsten sommeren 1886. Dette var sommerstedet til Odas familie i hennes oppvekst. Oda benyttet ofte sine egne søstre eller barn som motiv. Som andre kvinnelige kunstnere vendte hun blikket mot det kjente; nærmiljø og egen familie og omgangskrets. I litteratur fra denne tiden finner vi skildringer av nettopp slike japanske lykter på Odas sommersted på Rammebråten. På bakgrunn av dette er det relevant å tenke at kvinnen på maleriet er enten Oda selv eller en av hennes søstre, og at motivet er Odas eget sommersted Rammebråten.
+
''Japansk lykt ''er malt på Rammebråten i Hvitsten sommeren 1886<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 43 og 47.</ref>. Dette var sommerstedet til Odas familie i hennes oppvekst. Oda benyttet ofte sine egne søstre eller barn som motiv<ref>Norsk kunstnerleksikon online. S.v. ”Oda Krohg”.</ref>. Som andre kvinnelige kunstnere vendte hun blikket mot det kjente; nærmiljø og egen familie og omgangskrets<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 18.</ref>. I litteratur fra denne tiden finner vi skildringer av nettopp slike japanske lykter på Odas sommersted på Rammebråten<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 45.</ref>. På bakgrunn av dette er det relevant å tenke at kvinnen på maleriet er enten Oda selv eller en av hennes søstre, og at motivet er Odas eget sommersted Rammebråten.
  
Verket kan være et uttrykk for Odas egen kjærlighetslengsel. Blått assosieres ofte med uendelighet og månen var på denne tiden et symbol for lengsel og det uoppnåelige. Lykten ble ofte tolket som en forlengelse av måneskinnet i Kroghs kunstnerkrets, men kan også tolkes som et symbol på håpet i evigheten. Oda tok ut separasjon fra Jørgen Engelhardt i 1883. Hun ville klare seg selv og hadde ambisjoner om å bli malerinne. I løpet av 1884 utviklet hun et kjæresteforhold til Christian Krohg, som hun senere giftet seg med. Christianiabohemen, som Oda var en del av, kjempet for fri kjærlighet fremfor det tradisjonelle ekteskapet, og Oda hadde også et forhold til Hans Jæger.&nbsp;Hennes kjærlighetsliv var altså turbulent.
+
Verket kan være et uttrykk for Odas egen kjærlighetslengsel<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 59.</ref>. Blått assosieres ofte med uendelighet og månen var på denne tiden et symbol for lengsel og det uoppnåelige<ref>Den Store Danske online, Symbolleksikon, s.v. ”farver”.</ref>. Lykten ble ofte tolket som en forlengelse av måneskinnet i Krohgs kunstnerkrets, men kan også tolkes som et symbol på håpet i evigheten<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 45.</ref>.&nbsp;Odas kjærlighetsliv var altså turbulent.&nbsp;Hun var gift to ganger, og hadde et forhold til flere<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 13-15.</ref> <ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 17-19.</ref>. Christianiabohemen, som Oda var en del av, kjempet for fri kjærlighet fremfor det tradisjonelle ekteskapet<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 23.</ref>.&nbsp;
  
 
== Verket i samtidens kontekst ==
 
== Verket i samtidens kontekst ==
 +
 +
Sammen med Fleskummalernes sommernattsbilder<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie, 213.</ref>&nbsp;markerer ''Japansk Lykt'' begynnelsen på en ny epoke i Norges kunsthistorie; nemlig nyromantikkens stemmingsmalerier<ref>Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm.</ref>. Nyromantikken oppstod som en motreaksjon til realismen og dens skildring av virkeligheten og vektla i stedet symbolikk og romantiske temaer<ref>Waallann Hansen, Lerberg og Yvenes, Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, 153.</ref>.<br/>Urbanisering og fraflytting fra bygdene inn til byene preget slutten av 1800-tallet og var med på å skape en manglende identitetsfølelse hos det norske folk. Behovet for å uttrykke følelser gjenspeilet seg i kunsten og naturen ble symbol på et følelsesliv som ikke hørte bylivet til<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.</ref>. Det ble igjen viktig å fremstille forholdet mellom stemningene i naturen og i sinnet. Sommernatten ble et typisk motiv med sin mystiske, følelsesladde og drømmende atmosfære, hvor blått ble populært som forsterkende virkemiddel<ref>Store norske leksikon online, s.v. “nyromantikken”.</ref>. Sommernattsmotivet går igjen i Krohgs bilder, men til forskjell fra Fleskummalerne, hvor naturen fungerer stemningsuttrykkende for nasjonale følelser<ref>Berg, Norges Kunsthistorie, 214.</ref>, blir Oda Krohgs bilder heller et uttrykk for hennes egen sinnsstemning<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 39.</ref>.<br/>Nye impulser i fransk malerkunst kan ha vært med på å inspirere Krohg med sin lyriske stemning, som ble ett kjennetegn også for de norske nyromantiske kunstnerne<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 43.</ref>. Symbolismens billedkunst skulle uttrykke det som skjulte seg bak den synelige verden. Gjennom symboler og et fargespråk som skulle gi uttrykk for følelser, skildret symbolistene ideer, drøm og fantasi<ref>Store norske leksikon online, s.v. “symbolismen”</ref>.<br/>I ''Japansk Lykt'' viser både motiv og stil en påvirkning fra den japanske kunsten<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm.</ref>. Japonismen hadde fra 1860-årene vært en inspirasjonskilde for vestlige malere<ref>Store norske leksikon online, s.v. “japonismen”</ref>. Den japanske kunsten var kjent for sin uvanlige komposisjon hvor hovedmotivet ofte var skjøvet til siden i bildet, ut av likevekt, og med sparsomt bruk av virkemidler og dekor<ref>Wichstrøm, Oda Krohg, 47.</ref>.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 19: Linje 25:
 
<references />
 
<references />
  
== Bibliografi&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; ==
+
== Bibliografi ==
 +
 
 +
Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg red. ''Norges Kunsthistorie. ''Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 145-210. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
 +
 
 +
Blomqvist Kunsthandel AS. ''Klassisk auksjon: Jubileumsauksjon 1870-2010. ''Oppsøkt 11.09.2014. [https://www.blomqvist.no/Klassisk-auksjon/Jubileums-Auksjon-1870-2010/Ved-Christianiafjorden-Japansk-lykt https://www.blomqvist.no/Klassisk-auksjon/Jubileums-Auksjon-1870-2010/Ved-Christianiafjorden-Japansk-lykt].
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. ''Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.
 +
 
 +
''Den Store Danske online, Symbolleksikon,&nbsp;''s.v. ”farver”. Oppsøkt 11.09.2014.&nbsp;[http://www.denstoredanske.dk/Symbolleksikon/Former_og_farver/farver http://www.denstoredanske.dk/Symbolleksikon/Former_og_farver/farver].
 +
 
 +
''Digitalmuseum online.'' S.v. ”Japansk lykt”. Oppsøkt 11.09.2014. [http://digitaltmuseum.no/things/japansk-lykt-maleri/NMK-B/NG.M.00879?query=oda+krohg&search_context=1&count=16&pos=11 http://digitaltmuseum.no/things/japansk-lykt-maleri/NMK-B/NG.M.00879?query=oda+krohg&search_context=1&count=16&pos=11]
 +
 
 +
''Store norske leksikon online''. S.v. “nyromantikken”. Oppsøkt 11.09.2014. [https://snl.no/nyromantikken https://snl.no/nyromantikken].&nbsp;
 +
 
 +
Waallann Hansen, Vibeke (red.), Ellen J. Lerberg (red.) og Marianne Yvenes (red.). ''Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945.''Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.
 +
 
 +
Wichstrøm, Anne. ''Oda Krohg: et kunstnerliv.'' Oslo: Gyldendal, 1988.
 +
 
 +
Wichstrøm, Anne. "Oda Krogh." ''Norsk kunstnerleksikon online'', oppsøkt 11.09. 2014. [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg https://nkl.snl.no/Oda_Krohg].
 +
 
 +
Wichstrøm, Anne. "Oda Krogh." ''Norsk biografisk leksikon online'', oppsøkt 11.09. 2014&nbsp;[https://nbl.snl.no/Oda_Krohg https://nbl.snl.no/Oda_Krohg].
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
*[https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg - Norsk Kunstnerleksikon]
 +
*[https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg - Norsk Biografisk Leksikon]<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 24. okt. 2014 kl. 12:29

Japansk lykt NG.M.00879-2.jpg

Japansk Lykt, også kjent under tittelen Ved Christianiafjorden ble malt av Oda Krohg i 1886. Verket var en gave fra Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1909, hvor det fortsatt henger i dag. Bildet er malt med pastell på papir oppklebet på lerret og måler 99x66 cm.

Motivbeskrivelse

I sentrum av dette maleriet er figuren av en ung dame som har på seg en hvit kjole og sitter i en åpen dør. Utenfor ligger et hvitt hus til venstre i bildet og midt i mellomgrunnen står en tynn trestamme som strekker seg opp mot en stor løvkrone. Et tilsvarende tre er plassert litt lengre bak til høyre i bildet og i bakgrunnen ligger et vann. Til venstre for kvinnen sees deler av en glassdør og sammen med dørkarmen, i ytterkanten av bildet, danner det en ramme til selve motivet. Over kvinnen, i dørkarmen, henger det en kulørt papirlykt. Bildet er malt i blåtoner, med unntak av døren, karmen og papirlampen som er malt i varmere toner.

Formale virkemidler

Verket er malt med pastell på papir montert på lerret. Pastellen er lagt i et tynt lag og flere punkter på bildet er fremhevet gjennom røft bruk av pastellkritt. Bildet er malt i blåtoner med unntak av døren, karmen og papirlampen. Til og med den hvite kjolen har fått en blåtone på grunn av lyset utenfra. Papirlampen med sine farger i gult og rødt skaper en varme og glød i bildet som blir en kontrast til det blålige lyset ellers i bildet. Japans lykt bærer et malerisk preg uten stort fokus på detaljer. Likevel er enkelte elementer i bildet omhyggelig forseggjort, i hovedsak forgrunnen der det røde lyset fra lykten treffer omgivelsene. Draperingene, lyset og skyggene i kvinnens kjole, treet i forgrunnen og spesielt døren og lykten har tydeligere konturer og flere detaljer. Elementene i bakgrunnen i bildet er diffuse, enkle og udetaljerte. Sammen med den dystre blåfargebruken skaper dette en skumringsstemning. Stemningen er melankolsk og rolig, noe fargebruk, virkemidler og malerteknikk er med på å fremheve. Kontrasten mellom den maleriske bakgrunnen og den mer lineære forgrunnen understreker roen kvinnen utstråler.

Verkets meningsinnhold

Japansk lykt er malt på Rammebråten i Hvitsten sommeren 1886[1]. Dette var sommerstedet til Odas familie i hennes oppvekst. Oda benyttet ofte sine egne søstre eller barn som motiv[2]. Som andre kvinnelige kunstnere vendte hun blikket mot det kjente; nærmiljø og egen familie og omgangskrets[3]. I litteratur fra denne tiden finner vi skildringer av nettopp slike japanske lykter på Odas sommersted på Rammebråten[4]. På bakgrunn av dette er det relevant å tenke at kvinnen på maleriet er enten Oda selv eller en av hennes søstre, og at motivet er Odas eget sommersted Rammebråten.

Verket kan være et uttrykk for Odas egen kjærlighetslengsel[5]. Blått assosieres ofte med uendelighet og månen var på denne tiden et symbol for lengsel og det uoppnåelige[6]. Lykten ble ofte tolket som en forlengelse av måneskinnet i Krohgs kunstnerkrets, men kan også tolkes som et symbol på håpet i evigheten[7]. Odas kjærlighetsliv var altså turbulent. Hun var gift to ganger, og hadde et forhold til flere[8] [9]. Christianiabohemen, som Oda var en del av, kjempet for fri kjærlighet fremfor det tradisjonelle ekteskapet[10]

Verket i samtidens kontekst

Sammen med Fleskummalernes sommernattsbilder[11] markerer Japansk Lykt begynnelsen på en ny epoke i Norges kunsthistorie; nemlig nyromantikkens stemmingsmalerier[12]. Nyromantikken oppstod som en motreaksjon til realismen og dens skildring av virkeligheten og vektla i stedet symbolikk og romantiske temaer[13].
Urbanisering og fraflytting fra bygdene inn til byene preget slutten av 1800-tallet og var med på å skape en manglende identitetsfølelse hos det norske folk. Behovet for å uttrykke følelser gjenspeilet seg i kunsten og naturen ble symbol på et følelsesliv som ikke hørte bylivet til[14]. Det ble igjen viktig å fremstille forholdet mellom stemningene i naturen og i sinnet. Sommernatten ble et typisk motiv med sin mystiske, følelsesladde og drømmende atmosfære, hvor blått ble populært som forsterkende virkemiddel[15]. Sommernattsmotivet går igjen i Krohgs bilder, men til forskjell fra Fleskummalerne, hvor naturen fungerer stemningsuttrykkende for nasjonale følelser[16], blir Oda Krohgs bilder heller et uttrykk for hennes egen sinnsstemning[17].
Nye impulser i fransk malerkunst kan ha vært med på å inspirere Krohg med sin lyriske stemning, som ble ett kjennetegn også for de norske nyromantiske kunstnerne[18]. Symbolismens billedkunst skulle uttrykke det som skjulte seg bak den synelige verden. Gjennom symboler og et fargespråk som skulle gi uttrykk for følelser, skildret symbolistene ideer, drøm og fantasi[19].
I Japansk Lykt viser både motiv og stil en påvirkning fra den japanske kunsten[20]. Japonismen hadde fra 1860-årene vært en inspirasjonskilde for vestlige malere[21]. Den japanske kunsten var kjent for sin uvanlige komposisjon hvor hovedmotivet ofte var skjøvet til siden i bildet, ut av likevekt, og med sparsomt bruk av virkemidler og dekor[22].

Referanser

  1. Wichstrøm, Oda Krohg, 43 og 47.
  2. Norsk kunstnerleksikon online. S.v. ”Oda Krohg”.
  3. Wichstrøm, Oda Krohg, 18.
  4. Wichstrøm, Oda Krohg, 45.
  5. Wichstrøm, Oda Krohg, 59.
  6. Den Store Danske online, Symbolleksikon, s.v. ”farver”.
  7. Wichstrøm, Oda Krohg, 45.
  8. Wichstrøm, Oda Krohg, 13-15.
  9. Wichstrøm, Oda Krohg, 17-19.
  10. Wichstrøm, Oda Krohg, 23.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 213.
  12. Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm.
  13. Waallann Hansen, Lerberg og Yvenes, Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, 153.
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 218.
  15. Store norske leksikon online, s.v. “nyromantikken”.
  16. Berg, Norges Kunsthistorie, 214.
  17. Wichstrøm, Oda Krohg, 39.
  18. Wichstrøm, Oda Krohg, 43.
  19. Store norske leksikon online, s.v. “symbolismen”
  20. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Oda Krogh", av Anne Wichstrøm.
  21. Store norske leksikon online, s.v. “japonismen”
  22. Wichstrøm, Oda Krohg, 47.

Bibliografi

Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 145-210. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.

Blomqvist Kunsthandel AS. Klassisk auksjon: Jubileumsauksjon 1870-2010. Oppsøkt 11.09.2014. https://www.blomqvist.no/Klassisk-auksjon/Jubileums-Auksjon-1870-2010/Ved-Christianiafjorden-Japansk-lykt.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Den Store Danske online, Symbolleksikon, s.v. ”farver”. Oppsøkt 11.09.2014. http://www.denstoredanske.dk/Symbolleksikon/Former_og_farver/farver.

Digitalmuseum online. S.v. ”Japansk lykt”. Oppsøkt 11.09.2014. http://digitaltmuseum.no/things/japansk-lykt-maleri/NMK-B/NG.M.00879?query=oda+krohg&search_context=1&count=16&pos=11

Store norske leksikon online. S.v. “nyromantikken”. Oppsøkt 11.09.2014. https://snl.no/nyromantikken

Waallann Hansen, Vibeke (red.), Ellen J. Lerberg (red.) og Marianne Yvenes (red.). Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945.Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Wichstrøm, Anne. Oda Krohg: et kunstnerliv. Oslo: Gyldendal, 1988.

Wichstrøm, Anne. "Oda Krogh." Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 11.09. 2014. https://nkl.snl.no/Oda_Krohg.

Wichstrøm, Anne. "Oda Krogh." Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 11.09. 2014 https://nbl.snl.no/Oda_Krohg.

Eksterne lenker