Forskjell mellom versjoner av «Jernbanefaun»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[Fritz Røed]],'' Jernbanefaun,''1960/1995. Polykrom steingodsmasse og smeltet glass, 290 x 420 cm.<ref>Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016. </ref> Relieffet er plassert på ytterveggen ved inngangspartiet til Domus Theologica, Blindernveien 9, som eies av Universitetet i Oslo. Kunstverket ble først ferdigstilt i 1960 da bygget huset Jernbaneskolen. I forbindelse med ombyggingen etter eierskiftet i 1991, ble det originale verket skadet, hvorpå kunstneren selv i 1995 endret det til slik det fremstår i dag. <ref>Dag Thorkildsen ved Domus Theologica, UiO, epost sendt til Julie Bjørnseth, 08.09.2016.</ref>
+
[[Fritz Røed]],'' Jernbanefaun,''1960/1995. Polykrom steingodsmasse og smeltet glass, 290 x 420 cm.<ref>Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016. </ref> Relieffet er plassert på ytterveggen ved inngangspartiet til Domus Theologica, Blindernveien 9, som eies av Universitetet i Oslo. Kunstverket ble først ferdigstilt i 1960 da bygget huset Jernbaneskolen. I forbindelse med ombyggingen etter eierskiftet i 1991, ble det originale verket skadet, hvorpå kunstneren selv i 1995 endret det til slik det fremstår i dag. <ref>Dag Thorkildsen ved Domus Theologica, UiO, epost sendt til Julie Bjørnseth, 08.09.2016.</ref><ref>Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016.</ref>
  
 
<gallery>
 
<gallery>

Revisjonen fra 28. okt. 2016 kl. 08:43

Fritz Røed, Jernbanefaun,1960/1995. Polykrom steingodsmasse og smeltet glass, 290 x 420 cm.[1] Relieffet er plassert på ytterveggen ved inngangspartiet til Domus Theologica, Blindernveien 9, som eies av Universitetet i Oslo. Kunstverket ble først ferdigstilt i 1960 da bygget huset Jernbaneskolen. I forbindelse med ombyggingen etter eierskiftet i 1991, ble det originale verket skadet, hvorpå kunstneren selv i 1995 endret det til slik det fremstår i dag. [2][3]

Foto i galleri: Eirin Martina B. Berg

Fritz Røed, Jernbanefaun, 1960/1995. Polykrom steingodsmasse og smeltet glass, 290 x 420 cm.         Foto: Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Relieffets motiv består av en kentaur, et gresk mytologisk vesen som er halvt menneske, halvt hest,[4] tretten sommerfugler og to flyvefisk. Kentauren er den dominerende og største av figurene i verket, mens den er omkranset av fargerike sommerfugler i ulik størrelse og små flygefisker bak. Kentauren holder en gyllen tverrfløyte horisontalt over skuldrene, mot munnen. Ansikt, overkropp samt de to forbena er malt i mørkebrun og armer og bakben er malt i lysegult. Overkroppen har flere geometriske former påmalt i henholdsvis blått og lysebrunt. Også ansiktet har geometriske former, øyne som to små sirkler, tynne rektangler til munn og en trakt til nese i tillegg til antenner på hodet, og blader til hår. Over kentauren følger de tretten fargerike sommerfuglene i ulik størrelse, fem sleper på blafrende bånd dekorert med små blomster. To flygefisker følger bakerst med litt avstand omtrent midt på veggen. I dette verket har Røed benyttet seg av jordnære farger som smelter godt inn i naturen og i omgivelsene relieffet står plassert i. Fargebruken er rolig med naturlige valører av rødt, gult, blått og grønt, med ett unntak i fløyten som er gyllen. Bakgrunnen er grov plaster eller kalk i en lys beige farge som står i stil til leiren brukt i relieffet. Materialet Fritz Røed har brukt er i følge kunstneren selv valgt for å oppnå " et kraftig dekorativt uttrykk". [5] Både keramikken og glasset er malt og det er tydelige kontraster mellom lyse og mørke farger ved figurene. Dette skaper et lystig uttrykk på de ellers kalde materialene.

Formalanalyse

Verket er et fastmontert høyrelieff laget i keramikk.[6] Motivet er stilisert og baserer seg på geometriske former som forenkler helhetsoppfatningen, men som samtidig skaper et lekent uttrykk. Samtidig er den mykt formet, tross de geometriske formene, noe som er med på å forsterke det barnlige og lekende uttrykket hos Røed.[7] I en e-post mellom Marthe Abrahamsen og Ulla Uberg står; "det et er benyttet steingodsmasse og smeltet glass og verket synes  ru i overflatebehandlingen". Deler av verket er det smeltede glasset glasert, og mot den ru overflaten skaper dette en fin balanse mellom blank og matt overflate. Relieffet er en ”skulptural fremstilling, hvor motivet står frem mot et homogent bakgrunnsplan”.[8]

Røed har benyttet seg av jordnære farger. Nyanser av rødbrunt, grønt, blått, og gult  er benyttet i verket og samsvarer med fargene i omgivelsene. Fargene er stedvis strengt avgrenset ved bruk av linjer. Fargene i verket er gjennomgående i alle figurene, og det ser harmonisk ut, men er også med stor sannsynlig ment å vise symbolikk. Det eneste i verket som skiller seg ut i fargen er kentaurens fløyte som er malt i gull. Gull er en farge som i lang tid har blitt brukt til å illustrere guddommelighet eller noe forhøyet. Det er imidlertid de matte fargene som dominerer i verket, men enkelte steder er det benyttet glasur over malingen. Dette er med på å skape bevegelse og dynamikk i motivet, og i tillegg skaper dette også dybde i hele verket.

Sommerfuglenes plassering setter fokus på kentauren, og har klare perspektivlinjer som gir motivet dybde. Det er tydelige diagonale og buede linjer mot et forsvinningspunkt på kentaurens mage. Kentauren som er den største figuren er plassert til venstre og fremstår som det som står nærmest tilskueren. Dette får en til å tenke at det er denne figuren som er motivets hovedmoment. Alle linjene går diagonalt eller vertikalt fra sommerfuglene, blomstene og flygefiskene og møtes i et forsvinningspunkt midt på kentauren, ved der kjønnsorganene ville vært på et menneske som her er skjult under lotusblader og blomster for å symbolisere liv og reproduksjon.

Verket er tredimensjonalt og har en utpreget frontal virkning. Det er plassert slik at man ikke kan gå rundt det, men man kan allikevel få en følelse av dybde ved å stille seg nærmere og ved siden av. Slik verket fremstår i dag harmonerer fargene også i forhold til bakgrunnen, da den lyse beige fargen fra husveggen går igjen flere steder i hele relieffet. Selve byggets farger er sandbeige med dekorative blå fliser på strategiske steder. De blå fargene på relieffet matcher de blå flisene, som er synlige i andre etasje over relieffet.

Dersom man tar seg litt tid til å beskue verket vil man få en følelse av at dens bevegelser formelig stiger ut av veggen og at den nærmest stille danser som på en scene eller på himmelen på vei forbi. I fotografiet av Arthur Sand, kan man også se hvordan det naturlige lyset som treffer verket kaster skygger på bakgrunnen og er med på å forsterke det bevegelige og dansene uttrykket, men også fremhever dybden i motivet. Man kan også få en fornemmelse av musikk som skapes fra kentaurens fløyte som sommerfuglene danser etter. Det kan nesten se ut som om sommerfuglene  er linjert opp like presist som noter på et noteark. 

Det er en god balanse i motivet der kontrast mellom hardt og mykt møtes gjennom bruken av grove keramiske materialer er formet med myke kanter, og har blitt malt i naturlige myke farger. Komposisjonen er asymmetrisk med tyngdepunktet til venstre i bildet, men dette balanseres av sommerfuglene, blomstene og fiskene som veier opp rundt for den store kentauren gjennom at de er mange små spredt rundt om.

Ikonografi

I jernbanefaun viser Fritz Røed i tittelen både til jernbaneskolen som verket opprinnelig var laget til, og også til faun,[9] et skogssvesen og en naturguddom fra romerske myter som ble dyrket som fruktbarhetsgud og beskytter av skog, mark og husdyra, avbildet med et menneskets overkropp og en geit sine to bakben. Røed viser også til kentaur[10] ved å avbilde en -istedenfor faunen tittelen henviser til. Kentauren er en gresk mytisk skapning beskrevet som et kjødelig, krigersk og demonisk vesen, med en manns overkropp og en hest sin underkropp med 4 bein.

Sommerfuglene[11] er i noen kulturer symboler for skjønnhet på den ene siden og gledens forgjengelighet på den andre, hvor sommerfuglens metamorfose blir symbol for menneskets egne sjelelige forandringer og at sluttstadiet i metamorfosen skal gi håp om frigjørelse fra jorden.

De to flygefiskene er også tvetydige, vingene gjør fiskene eksotiske, samtidig som de er nært knyttet med en tradisjonell primærnæring i Norge, som igjennom historien har vært essensielle for nasjonen, ernæringsmessig og som næringskilde. Utformingen av fiskene, samt dissonansen mellom det eksotiske og tradisjonelle gjør at forholdet vingene og fiskene ser unaturlige ut i sin sammensetning, med en foruroligende likhet med bomber.

Fløyten er malt i gull, en farge som siden oldtiden har blitt brukt til å illustrere noe guddommelig eller opphøyet,[12] noe som gir den en spesiell posisjon som blikkfang og som innholds bærende i bildet. Fløytespill er knyttet til faunen virksomhet, og symboliserte lidenskap og forførelse for grekerne.[13]

Disse elementene samlet være en referanse til menneskets dualisme, med kapasitet for godt og ondt,(faun vs. Kentaur), - dog få klassiske fabeldyr er kjent for sin rene- ondskap eller godhet. At relieffet originalt er laget i etterkrigstiden gjør det meget samfunns aktuelt for sin tid og et vitnesbyrd til alle tider deretter. Likefullt og forenelig kan det forgjengelige uttrykket kan igjen være en referanse til det Teologiske fakultet, som var og er scenen bruksendringen ble myntet på.

Kontekst

Kunstverket følger byggets kulturelle historie og skifter ikke fysisk plass. Byggets kulturelle forandring består av et eierskifte i 1991 mellom NSB lokomotivskole til UiO sitt eierskap, 4 år etter utfører Fritz Røed en bruksendring av kunstverket i forbindelse med innsettelse av 2 nye vinduer på veggen hvor kunstverket står, denne forandringen går ut på at ornamentene rundt ‘‘faunen’’ blir byttet ut. Fra et linje- og tunnelornament til sommerfugler og flyge-fisk. Jernbanefaun kan slik forståes som både en del av byggets identitet og som identitetsskapende for bygget selv ved verkets tette sammenknytting til byggets kulturelle forandring. Den første utformingen fra 60-tallet har en åpenbar referanse til NSBs pensum, mens det nye utsende får et mye friere referanseverk.

Opp til 60-tallet hadde norske skulptører vært engasjert i monument fasen, da etterkrigs Norge hadde et enormt behov for både å stadfeste seg som et land med egen identitet og historie og slik ta avstand til verdenskrigens homogene ensartede kunstforestilling, samtidig som dette var en fortsettelse på unionsoppløsningens identitetbyggende tanker, var det kanskje aller viktigst også å lage monument over alle falne nordmenn fra krigen. Kravene til disse skulpturene var gjerne klassisk akademiske, men i løpet av 60-tallet fikk imidlertid norsk skulptur utfolde seg i modernismen, - en gren malerne i Norge hadde utforsket en stund alt.

Inngangen til modernistisk skulptur var igjennom deformering av og innenfor tradisjonelle rammeverk,[14] noe som stemmer godt overens med jernbanefaun. Det nasjonale identitets byggende forsøket på å skape et nordisk kunstuttrykk[15] er en kontinuerlig strømning igjennom historien, før hadde dette ofte handlet om hva som skulle avbildes (fjell, fjord og historiske og religiøse malererier), men på 60-tallet fikk debatten flere alternativ til hvordan kunsten kunne se ut og følgelig bedømmes, på mange måter er dette en strid for og imot modernismen. Debatten tok for seg hvordan teknisk kvalitet skulle bedømmes[16] etter hvorvidt kunst lignet på hva det skulle avbilde eller hvorvidt det skulle bedømmes etter kreativ abstraksjon av det formale, og dermed om kunst hadde sin verdi ut ifra sin referanse til sitt motiv eller en egenverdi. Modernismen innebar en åpen uenighet om hvordan kunst skulle se ut, noe som åpnet for en demokratisering av kunst, hvor de to retningene kunne leve parallelt. Som i sin tur muliggjorde det brede mangfoldet av ulike uttrykksformer og stadige nye forsøk på fornyelse som skapte nye sub-retninger innenfor alle kunstgrener og som kjennetegner modernismen.[17]

Etterkrigstidens store behov for boligtuttbygging ble benyttet som en arena for å formidle kunst i det offentlige rom,[18] noe blandt annet Fritz Røed uttførte mange arbeider rundt,[19] som videre demokraserte kunsten, som i takt med optimisme og fremtidstro i etterkrigstiden passer godt som kontekst til Fritz Røed sitt lekne uttrykk; et uttrykk han utviklet på 60-tallet og beholdt resten av sitt liv.[19] Det er ikke urimelig å tro at han ønsket å være det originale konseptet til jernbanefaun tro da han endret alt untatt "faunen" og tittelen i 1995. spesielt da de nyskapende begrepene til 1990-tallet ikke passer overens med jernbanefauns uttforming. I likhet med mange andre skulptører på 90-tallet fortsatte han istedet å utforske og videreutvikle sine egendefinerte rammeverk med skulpturen som media, noe som i det sistnevnte tiåret gjerne ble kritisert for å verne om tradisjonelle formale begreper.[20]

Bibliografi

  • Bierdermann, Hans. Symbolleksikon. Norsk utgave: J. W. Cappelens Forlag A/S, 1992.
  • Bjerke, Øyvind S. Frode E. Havrekamp, Øyvind Reissegg. Store Norske leksikon online. S. v. "Norsk kunsthistorie: Nyere skulptur." Sist endret: 29. April 2016. Doi:  https://snl.no/Norsk_kunsthistorie#Nyere_skulptur. Oppsøkt 11.09.2016.
  • Brun, Hans-Jakob. "Maleriet 1940-1980." I knut Berg et al. Red. Norsk Kunsthistorie, bind 7: Inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.
  • Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009
  • Ledang, Ole K. SNL, online. "Fløyteinstrumenter." Sist endret 22. Juni 2012. Doi: https://snl.no/fl%C3%B8yteinstrumenter. Oppsøkt: 10.09.2016.
  • Kraggerud, Eigil. Store Norske leksikon online. S.v "Kentaur." Sist endret 14. Februar 2009. Doi: https://snl.no/kentaur. Oppsøkt 10.09.2016.
  • Kraggerud, Eigil. SNL, online. S. v. "Faunus." Sist endret: 14. Februar 2009. Doi: https://snl.no/Faunus. Oppsøkt 10.09.2016.
  • Strømodden, Jarle. Norsk biografisk leksikon online. S. v. "Fritz Røed." Sist endret: 13. Februar 2009. Doi: https://nbl.snl.no/Fritz_R%C3%B8ed. Oppsøkt 08.09.2016.

Eksterne Lenker

https://snl.no/stilisering

https://snl.no/kentaur

https://snl.no/relieff

Referanser

  1. Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016.
  2. Dag Thorkildsen ved Domus Theologica, UiO, epost sendt til Julie Bjørnseth, 08.09.2016.
  3. Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016.
  4. Store norske leksikon online, s.v. " kentaur". Oppsøkt 12.09.2016.
  5. Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, epost sendt til Marthe Abrahamsen 07.09.2016.
  6. Store norske leksikon online, s.v. ”relieff”. Oppsøkt 05.09.2016.
  7. Store norske leksikon online, s.v. ”stilisering”. Oppsøkt 05.09.2016.
  8. Store norske leksikon online, s.v. ”relieff”. Oppsøkt 05.09.2016. 
  9. Store norske leksikon, online, s.v. "faunus". Oppsøkt 10.09.2016
  10. Store norske leksikon online, s.v. "kentaur". Oppsøkt 10.09.2016.
  11. Biedermann, Symbolleksikon, 356.
  12. Store norske leksikon online, s.v. "fargesymbolikk". Oppsøkt 11.09.2016.
  13. Store Norske leksikon, online, s.v. "fløyteintrumenter". Oppsøkt 10.09.2016.
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-339.
  15. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 336.
  16. Store Norske leksikon online, s.v. "Norsk kunsthistorie: Nyere skulptur". Oppsøkt 11.09.2016.
  17. Brun, "Maleriet 1940-1980" , 170-171.
  18. Brun, "Maleriet 1940-1980", 164.
  19. 19,0 19,1 Norsk biografisk leksikon online, s. v. "Fritz Røed". Oppsøkt 12.09.2016.
  20. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 479.