Forskjell mellom versjoner av «Jernbanestasjonen i Beijing»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
  
''Denne siden er under redigering.''
+
''Jernbanestasjonen i Beijing'' (2000) måler 200 x 325 cm og er et tekstilt verk av den norske billedkunstneren [[Tove Pedersen]].[[Image:2010 høst Tove pedersen jernbanestasjon.jpg|thumb|400px|Tove Pedersen, ''Jernbanestasjonen i Beijing'', 2000. Vevd tekstil, 200 x 325 cm. Domus Academica, Oslo. ]]  
 
 
''Jernbanestasjonen i Beijing'' (2000) er et 200 x 325cm stort tekstilverk av den norske billedkunstneren [[Tove Pedersen]].  
 
 
 
[[Image:2010 høst Tove pedersen jernbanestasjon.jpg|thumb|400px|Tove Pedersen, ''Jernbanestasjonen i Beijing'', 2000. Vevd tekstil, 200 x 325 cm. Domus Academica, Oslo. ]]  
 
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==
<span lang="NO-BOK">Motivet er figurativt og viser jernbanestasjonen i Beijing sentrert i bildet, rammet inn av tradisjonelle kinesiske liljer fremst i forgrunnen av bildet. På stasjonen ser man orientalsk utsmykning. Forann stasjonen står det fem kjøretøy,  men det er ingen mennesker i bildet. Vinduene er mørke og stasjonen fremstår tom og mørklagt. I verket har Pedersen hovedsakelig brukt sort og hvitt, med sort som utfyllende farge og hvitt som skygger og omriss. I tillegg har hun lagt et stiplet geometrisk nettverk av vertikaltgående fargede linjer over hele bildet, bestående av elementær- og komplimentærfarger. Bildet har en diagonal linjedominans, men det er flere sterke vertikale linjer i form av tårnene på stasjonen
+
<span lang="NO-BOK">Motivet er figurativt og viser jernbanestasjonen i Beijing sentrert i bildet, rammet inn av tradisjonelle kinesiske liljer fremst i forgrunnen av bildet. På stasjonen ser man orientalsk utsmykning. Forann stasjonen står det fem kjøretøy,  men det er ingen mennesker i bildet. Vinduene er mørke og stasjonen fremstår tom og mørklagt. I verket har Pedersen hovedsakelig brukt sort og hvitt, med sort som utfyllende farge og hvitt som skygger og omriss. I tillegg har hun lagt et stiplet geometrisk nettverk av vertikaltgående fargede linjer over hele bildet. Bildet har en diagonal linjedominans, men det er flere sterke vertikale linjer i form av tårnene på stasjonen og de stiplede linjene.</span>
og de stiplede linjene.</span>
 
 
 
== Teknikk ==
 
 
 
== Ikonografi ==
 
''Jernbanestasjonen i Beijing ''ble vevd i år 2000, etter en arbeidstur som Pedersen så på som en pilegrimsreise. Reisen tok Tove Pedersen og flere likesinnede helt fra Oslo til Beijing med tog, som senere hadde stor påvirkning på henne. Pilegrimsreisen ble sett på som en måte for henne og de medreisende å styrke tanken på et norsk diktatur. Verket som står ferdig i dag i Domus Academica, er basert på et stofftrykk som Pedersen oppdaget på reisen sin, i et varehus i Shanghai. Det originale stofftrykket var vevd i friske bomullsfarger og viste en stasjon omgitt av krysantemum og liljer. Tove Pedersen tok med seg stoffet hjemover, men det var ikke før 23 år senere, at hun starter å veve det verket man ser i dag.<ref>Uberg,
 
''Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet. ''Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.</ref>
 
  
 
== Meningsinnhold ==
 
== Meningsinnhold ==
Linje 21: Linje 10:
  
 
''Jernbanestasjonen i Beijing'' henger nå i Domus Academica vis a vis sin oppfølger ''Stabelavløp i Shanghai'' (2004). Dette motivet viser sjøsettingen av et skip, også dette omkranset av kineniske liljer, samt roser. Verket oppleves nærmest som en negativ speiling av Jernbanestasjonen i Beijing, da Pedersen har utført verket med nøyaktig samme metode, teknikk og materialer, samt i identisk format, men det dystre svarte og hvite er her byttet ut med skrikende sterke farger i rødt, lilla, gult og grønt. De stiplede linjene er derimot her utført i svart og hvitt. De to verkenes plassering utvider den visuelle og emosjonelle opplevelsen betraktelig, gjennom kontrastene og slektskapet som oppstår i spennet mellom de to bildene.   
 
''Jernbanestasjonen i Beijing'' henger nå i Domus Academica vis a vis sin oppfølger ''Stabelavløp i Shanghai'' (2004). Dette motivet viser sjøsettingen av et skip, også dette omkranset av kineniske liljer, samt roser. Verket oppleves nærmest som en negativ speiling av Jernbanestasjonen i Beijing, da Pedersen har utført verket med nøyaktig samme metode, teknikk og materialer, samt i identisk format, men det dystre svarte og hvite er her byttet ut med skrikende sterke farger i rødt, lilla, gult og grønt. De stiplede linjene er derimot her utført i svart og hvitt. De to verkenes plassering utvider den visuelle og emosjonelle opplevelsen betraktelig, gjennom kontrastene og slektskapet som oppstår i spennet mellom de to bildene.   
 +
 +
== Inspirasjon ==
 +
''Jernbanestasjonen i Beijing ''ble vevd i år 2000, etter en arbeidstur som Pedersen så på som en pilegrimsreise. Reisen tok Tove Pedersen og flere likesinnede helt fra Oslo til Beijing med tog, som senere hadde stor påvirkning på henne. Pilegrimsreisen ble sett på som en måte for henne og de medreisende å styrke tanken på et norsk diktatur. Verket som står ferdig i dag i Domus Academica, er basert på et stofftrykk som Pedersen oppdaget på reisen sin, i et varehus i Shanghai. Det originale stofftrykket var vevd i friske bomullsfarger og viste en stasjon omgitt av krysantemum og liljer. Tove Pedersen tok med seg stoffet hjemover, men det var ikke før 23 år senere, at hun starter å veve det verket man ser i dag.<ref>Uberg,
 +
''Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet. ''Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.</ref> 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
<references />
 
<references />
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle wiki-kunstverk]]

Revisjonen fra 1. nov. 2016 kl. 16:46

Jernbanestasjonen i Beijing (2000) måler 200 x 325 cm og er et tekstilt verk av den norske billedkunstneren Tove Pedersen.
Tove Pedersen, Jernbanestasjonen i Beijing, 2000. Vevd tekstil, 200 x 325 cm. Domus Academica, Oslo.

Motiv

Motivet er figurativt og viser jernbanestasjonen i Beijing sentrert i bildet, rammet inn av tradisjonelle kinesiske liljer fremst i forgrunnen av bildet. På stasjonen ser man orientalsk utsmykning. Forann stasjonen står det fem kjøretøy, men det er ingen mennesker i bildet. Vinduene er mørke og stasjonen fremstår tom og mørklagt. I verket har Pedersen hovedsakelig brukt sort og hvitt, med sort som utfyllende farge og hvitt som skygger og omriss. I tillegg har hun lagt et stiplet geometrisk nettverk av vertikaltgående fargede linjer over hele bildet. Bildet har en diagonal linjedominans, men det er flere sterke vertikale linjer i form av tårnene på stasjonen og de stiplede linjene.

Meningsinnhold

Tove Pedersens Jernbanestasjonen i Beijing føyer seg naturlig inn i utviklingen av hennes arbeider så vel som den kunsthistoriske konteksten. Verket kan leses som en ironisk kommentar på samtidens raske utvikling med en pågående spenning og distansering mellom bevarelsen av kultur og tradisjoner, mot framtidsrettet utvikling og vekst. Det ironiske budskapet formidles gjennom et forenklet formspråk med klare virkemidler og symboler, samt svært bevisst fargebruk, satt i kontrast til tradisjonell teknikk. Den komposisjonelle spenningen mellom det tunge, dramatiske og det skjøre, beherskede, er også en kjennetegnende rød tråd i hennes arbeider.[1] Verkets materielle kvaliteter og utførelse skaper i tillegg en tydelig forbindelse til opprinnelige uttrykk i tekstilkunsten, og bærer dermed med seg et bredere samfunnskommenterende blikk, i tillegg til det konkrete politiske budskapet i motivet. Pedersen uttrykker selv i sin verksbeskrivelse til Universitetet i Oslo at ”Etter hva jeg hadde sett av nybygging på alle måter i Kina og særlig Shanghai, mente jeg et nostalgisk bilde ikke trykket, men vevet i den langsomste og eldste teknikken vi kjenner vil være temmelig ironisk.”[2] Motivet og teknikken motsier dermed hverandre for å understreke budskapet, med Jernbanestasjonen som et symbol på den økende industrialiseringen, og den gamle vevsteknikken, samt det tradisjonelle trykket forbundet med pre-industrielle Kina.


Jernbanestasjonen i Beijing henger nå i Domus Academica vis a vis sin oppfølger Stabelavløp i Shanghai (2004). Dette motivet viser sjøsettingen av et skip, også dette omkranset av kineniske liljer, samt roser. Verket oppleves nærmest som en negativ speiling av Jernbanestasjonen i Beijing, da Pedersen har utført verket med nøyaktig samme metode, teknikk og materialer, samt i identisk format, men det dystre svarte og hvite er her byttet ut med skrikende sterke farger i rødt, lilla, gult og grønt. De stiplede linjene er derimot her utført i svart og hvitt. De to verkenes plassering utvider den visuelle og emosjonelle opplevelsen betraktelig, gjennom kontrastene og slektskapet som oppstår i spennet mellom de to bildene.

Inspirasjon

Jernbanestasjonen i Beijing ble vevd i år 2000, etter en arbeidstur som Pedersen så på som en pilegrimsreise. Reisen tok Tove Pedersen og flere likesinnede helt fra Oslo til Beijing med tog, som senere hadde stor påvirkning på henne. Pilegrimsreisen ble sett på som en måte for henne og de medreisende å styrke tanken på et norsk diktatur. Verket som står ferdig i dag i Domus Academica, er basert på et stofftrykk som Pedersen oppdaget på reisen sin, i et varehus i Shanghai. Det originale stofftrykket var vevd i friske bomullsfarger og viste en stasjon omgitt av krysantemum og liljer. Tove Pedersen tok med seg stoffet hjemover, men det var ikke før 23 år senere, at hun starter å veve det verket man ser i dag.[3]

Referanser

  1. Danbolt, Hjørdis. "Tove Pedersen". Norsk Kunstnerleksikon, 1-4. (2014). https://nkl.snl.no/Tove_Pedersen
  2. Pedersen, Tove. "Eventyret om Jernbanestasjonen i Beijing". Verksbeskrivelse. Domus Academica, Oslo, 2000.
  3. Uberg, Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet. Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.