Johan Christian Dahl
Johan Christian Clausen Dahl (1788, Bergen - 1857, Dresden), kjent som J.C. Dahl og også I.C. Dahl, var en norsk maler og regnes som en av de viktigste billedkunstnerne fra Nasjonalromantikken i Norge.
Biografi
Dahl var utdannet håndverkmaler hos læreren Johan G. Müller, det var først når han møtte Lyder Sagen at noen så potensialet i han, og hjalp han med stipend og reise til København i 1811[1]. I København Ble Dahl tatt opp på Akademiet, og ble student hos landskapsmalerene Christian August Lorentzen. Videre studerte Dahl verkene til Jens Juel, Allaert van Everdungenm og Jacob van Ruysdael, som skulle lære han det han trengte til landskapsmaleriene sine.[2] I 1818 la Dahl ut på en studiereise, men stanset tidlig i den tyske byen Dresden, som ble hans hjem resten av livet[3]. Her ble han i 1820 medlem av akademiet, og i 1824 ble professor. Dahl hadde flere elever som utviklet seg til å bli viktige norske kunstnere, blant annet Thomas Fearnley og Peder Balke. Dahl besøkte Norge fem ganger i løpet av livet etter å ha flyttet.
Samtid
Til tross for å tilbringe mesteparten av sitt liv i Tyskland var Dahl svært opptatt av Norge, den norske naturen, og var svært aktiv i norsk kulturliv ved å blant annet opprette kunstforeninger, foreningen for Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, og ved å støtte opprettelsen av Nasjonalgalleriet i Oslo.
Les om J.C. Dahls verk
Larvik havn i måneskinn
