Forskjell mellom versjoner av «Juninatt i haven»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt inn motivanalyse)
Linje 2: Linje 2:
 
'''Motivanalyse'''
 
'''Motivanalyse'''
  
“Juninatt i haven” portretter et forenklet sommerlandskap. I forgrunnen kommer det til syne en bugnende og forseggjort hage. Til venstre i verket vokser det gule blomster, som omkranser et lite vannfall. Det vokser også ulike former for busker i landskapet og til høyre utgjør et lite område av hagen pløyd jord. Verket deles i to av et gjerde i tre. Dette utgjør også en diagonal linje gjennom motivet. På den andre siden av gjerdet fremstår naturen villere og mindre pleid av menneskehender. Gjerdet følges av en rekke med blomstrende - og furulignende trær. Bakom trærne ligger det en elv, ved foten av et fjell. Dette fjellet er grønt nederst, og går gradvis over til å få et brunskjær. Fjellet er toppet av snøflekker. Det har en avrundet form, og er alt i alt relativt dominerende i bildet. I bakgrunnen av fjellet ligger det en snødekket fjellrekke. Himmelen består primært av duse blåtoner, som noen steder tenderer til hvitt. Det er skumring, og hagen ligger i tussmørke mens blomstene og snøen på fjellene lyser opp. Verket har mange ulike grønntoner, som går igjen både i gresset, trærne og på fjellet. Det er et rent landskapsmaleri, uten en menneskeskikkelse i synet. Det eneste nærværet av menneske er den pløyde jorden og betrakteren, som observerer dette utsnittet av landskapet i skumringen.  
+
''Juninatt i haven'' portretter et forenklet sommerlandskap. I forgrunnen kommer det til syne en bugnende og forseggjort hage. Til venstre i verket vokser det gule blomster, som omkranser et lite vannfall. Det vokser også ulike former for busker i landskapet og til høyre utgjør et lite område av hagen pløyd jord. Verket deles i to av et gjerde i tre. Dette utgjør også en diagonal linje gjennom motivet. På den andre siden av gjerdet fremstår naturen villere og mindre pleid av menneskehender. Gjerdet følges av en rekke med blomstrende - og furulignende trær. Bakom trærne ligger det en elv, ved foten av et fjell. Dette fjellet er grønt nederst, og går gradvis over til å få et brunskjær. Fjellet er toppet av snøflekker. Det har en avrundet form, og er alt i alt relativt dominerende i bildet. I bakgrunnen av fjellet ligger det en snødekket fjellrekke. Himmelen består primært av duse blåtoner, som noen steder tenderer til hvitt. Det er skumring, og hagen ligger i tussmørke mens blomstene og snøen på fjellene lyser opp. Verket har mange ulike grønntoner, som går igjen både i gresset, trærne og på fjellet. Det er et rent landskapsmaleri, uten en menneskeskikkelse i synet. Det eneste nærværet av menneske er den pløyde jorden og betrakteren, som observerer dette utsnittet av landskapet i skumringen.  
  
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]

Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 10:13

Nikolai Astrup, Juninatt i haven, ca. 1909. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 312 x 413 mm. Foto: Dag Andre Ivarshøy.

Motivanalyse

Juninatt i haven portretter et forenklet sommerlandskap. I forgrunnen kommer det til syne en bugnende og forseggjort hage. Til venstre i verket vokser det gule blomster, som omkranser et lite vannfall. Det vokser også ulike former for busker i landskapet og til høyre utgjør et lite område av hagen pløyd jord. Verket deles i to av et gjerde i tre. Dette utgjør også en diagonal linje gjennom motivet. På den andre siden av gjerdet fremstår naturen villere og mindre pleid av menneskehender. Gjerdet følges av en rekke med blomstrende - og furulignende trær. Bakom trærne ligger det en elv, ved foten av et fjell. Dette fjellet er grønt nederst, og går gradvis over til å få et brunskjær. Fjellet er toppet av snøflekker. Det har en avrundet form, og er alt i alt relativt dominerende i bildet. I bakgrunnen av fjellet ligger det en snødekket fjellrekke. Himmelen består primært av duse blåtoner, som noen steder tenderer til hvitt. Det er skumring, og hagen ligger i tussmørke mens blomstene og snøen på fjellene lyser opp. Verket har mange ulike grønntoner, som går igjen både i gresset, trærne og på fjellet. Det er et rent landskapsmaleri, uten en menneskeskikkelse i synet. Det eneste nærværet av menneske er den pløyde jorden og betrakteren, som observerer dette utsnittet av landskapet i skumringen.