Juninatt i haven

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2020 kl. 11:25 av Wiktorar@uio.no (diskusjon | bidrag) (Skrev "kunstretninger" delen og satte inn noen kilder.)

Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Astrup, Juninatt i haven, ca. 1909. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 312 x 413 mm. Foto: Dag Andre Ivarshøy.
Juninatt i haven, er et tresnitt med håndkolorering på papir laget av Nikolai Astrup. Bildet måler 312 cm x 413 cm og ble laget i ca. 1909. Motivet og fremgangsmåten var inspirert av japanske tresnitt, en teknikk Astrup var blant de første pionærene av i Norge.[1] Verket har vært i Nasjonalmuseets samling siden 1973.[2]

Verket viser et av mange beslektede motiver fra kunstnerens egen hjemby på Jølster. Typisk for Astrup er at han ofte skildrer den samme utsikten, erfart gjennom ulike psykologiske tilstander eller under påvirkning av de fire årstidene. Astrups metode er repetitiv og nyskapende på samme tid, hvor hjemstavnsmotivet stadig fungerer som en ramme for å undersøke stemninger innenfor og utenfor en selv. Biografen Øystein Loge, bruker Hans E. Kincks forfatterskap til å beskrive dette natursynet: "hvordan mennesket ved å åpne seg for naturen som omgir det, møter de store livskreftene – enten det nå er en altomfattende eros (vitalisme) eller en dyp uhygge og angst."[3]  

Motivbeskrivelse

Juninatt i haven portretter et forenklet sommerlandskap. I forgrunnen kommer det til syne en bugnende og forseggjort hage. Til venstre i verket vokser det gule blomster, som omkranser et lite vannfall. Det vokser også ulike former for busker i landskapet og til høyre utgjør et lite område av hagen pløyd jord. Verket deles i to av et gjerde i tre. Dette utgjør også en diagonal linje gjennom motivet. På den andre siden av gjerdet fremstår naturen villere og mindre pleid av menneskehender. Gjerdet følges av en rekke med blomstrende - og furulignende trær. Bakom trærne ligger det en elv, ved foten av et fjell. Dette fjellet er grønt nederst, og går gradvis over til å få et brunskjær. Fjellet er toppet av snøflekker. Det har en avrundet form, og er alt i alt relativt dominerende i bildet. I bakgrunnen av fjellet ligger det en snødekket fjellrekke. Himmelen består primært av duse blåtoner, som noen steder tenderer til hvitt. Det er skumring, og hagen ligger i tussmørke mens blomstene og snøen på fjellene lyser opp. Verket har mange ulike grønntoner, som går igjen både i gresset, trærne og på fjellet. Det er et rent landskapsmaleri, uten en menneskeskikkelse i synet. Det eneste nærværet av menneske er den pløyde jorden og betrakteren, som observerer dette utsnittet av landskapet i skumringen.

Kunstretninger

Nikolai Astrup er i dag sett på som en nyromantisk hjemstavsmaler, men vi kan se påvirkning av mange forskjellige kunstretninger i mange av hans verk, og i akkurat dette tilfellet i Juninatt i Haven kan vi se etter nyromantiske trekk samt trekk fra japonismen, symbolismen, primitivismen og naivismen. For å få svar på hvordan dette skjedde må vi se på den lange utviklingen av nyromantikken i Norge og hvordan kunstreiser på den tiden påvirket kunsten.

På slutten av det 19. århundret og starten av det 20. århundret i kunsthistorien kan vi markere en overgang fra realismen til nyromantikken i Norge og starten på modernismen i Europa. Det er fire kunstnere som spilte en stor rolle i denne overgangen på starten av det 20. århundret, og som etterlot spor etter seg som vi kan se påvirket mange kunstnere på den tiden. Disse var: Georges Seurat (1859-91), Paul Gaugin (1848-1903), Vincent van Gogh (1853-90) og Paul Cezanne (1839-1906). Alle introduserte hver sitt uttrykk og hadde sine egne kunstsyn, men Gaugin var kanskje den mest innflytelsesrike og regnes i dag som faren av den moderne primitivismen. [4] Flere norske kunstnere var på kunstreiser rundt om i verden- de mest kjente stedene for de å dra til var Frankrike og Tyskland. Etter å ha latt seg inspirere begynte de å komme hjem til Norge igjen. De tok med seg et nytt internasjonalt formspråk og med romantikken som fundamentet for denne utviklingen fikk vi nyromantikken.[5]

Nyromantikken er et særnorsk fenomen som ble introdusert av Kitty Kielland og Eilif Peterssen etter de begge malte et motiv fra Dælivannet i 1886 med tittelen Sommernatten. Begge var en del av Lysaker-kretsen, sammen med en rekke andre malere og forfattere, med bl.a. Werenskiold i nærkretsen. Selv om de er i dag kjent som grunnleggerne for nyromantikken fra Fleskum så vet vi at dette ikke er et helt riktig utsagn. Det var en rekke andre kunstnere som lagde motiver med nyromantiske trekk før Lysaker-Kretsen gjorde det, som for eksempel Japansk Lykt, av Oda Krogh fra 1886.[5] Det er her vi kan konkludere med at dette- nyromantikken- ikke bare kom av seg selv fra én ring med mennesker, men at artistene så noe som inspirerte dem og rettet dem i akkurat denne retningen lenge før Sommernatten bildene ble laget. Denne ekstra påvirkningen kommer nemlig fra Japansk kunst, eller japonisme, som på midten av 1800-tallet fant veien inn i Europa . Den japanske kunsten inspirerte også bl.a. impresjonismen , og introduserte Nikolai Astrup til tresnittet (han studerte tresnittet i London). [6]Med all denne informasjonen på plass ser vi at denne utviklingen var en kompleks prosess som var avhengig av mange faktorer og som ikke skjedde over natten, selv om det kanskje føles sånn. I korte trekk kan denne utviklingen tolkes som at den startet med at Krogh som var i Frankrike ble inspirert av franske impresjonister og tok dette med seg til Norge. Slik ble også Kitty Kielland inspirert i tillegg til at Oda Krogh først malte verket Japansk Lykt . Med alle disse faktorene på plass har Astrup til slutt også sett det gjennom å ha vært en elev av både Christian Krogh og Harriet Backer. Han har dratt på kunstreiser selv- der kunne han se for seg selv all kunsten på den tiden og det virker som han likte japansk kunst like mye som han likte mystikken i nyromantikken i Norge. Et par andre kunstretning han virker til å ha tatt opp eller har blitt inspirert av er naivisme, primitivisme og symbolisme. 

Kontekstualisering

Astrup sees i sammenheng med den sene norske nyromantikken og gjorde seg som nevnt gjeldende innenfor bruken av japanske tresnitt. Hans gjennomgående interesse for motiver satt til hans egen hjembygd gjør han også til en provinsiell kunstner. 

I Norsk Kunsthistorie sammenlikner Danbolt Astrup med den norske kunstneren Harald Sohlberg som også var nyromantiker, provinsialist og svært opptatt av å skildre den norske naturen. Både Sohlberg og Astrup skal begge ha tatt inspirasjon fra den symbolistiske og romantiske landskapsmaleren Caspar David Friedrich. Provinsialismen hadde gått fra å tidligere bli sett ned på til å bli en anerkjent kunstretning i løpet av Astrups kunstnervirke. Hans Juninatt i haven er et klassisk eksempel på den provinsielle hjemstavnskunsten da det er Astrups hjembygd i Jølster som er avbildet, hvilket flere av hans andre verker også gjengående skildrer og romantiserer. [5]

Som kunstnerisk utdanning gikk Astrup på skole først i Christiania hos Harriet Backer i 1899, for deretter å bli elev av Christian Krohg på Académie Colarossi i Paris. I hans opphold i Paris skal han ha fattet interesse for kunstnere som Henri Matisse, Paul Gauguin og Henri Rousseau. [7] Sistnevnte, Rousseau, var pioner innenfor naivismen, en retning som ville ha stor innvirkning på Astrups kunstnerskap. [8]  

Bibliografi

Loge, Øystein. Nikolai Astrup – tilhørighet og identitet. 2005. Haugar Vestfold kunstmuseum: Tønsberg.

Eksterne lenker

Nasjonalmuseet, s.v. Nikolai Astrup. 07/09/20. URL: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1973.0002

Danbolt, G., Norsk Kunsthistorie 3. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, 2009 

Kårstad Haugsbø, T., “Nikolai Astrup (1880-1928)” SFKM.no URL: https://sfkm.no/astrup-og-astruptunet/ [hentet: 13.10.2020] 

Vallier, D., “Henri Rousseau” Britannica URL: https://www.britannica.com/biography/Henri-Rousseau [hentet: 23.10.2020] 

Referanser:

  1. Nasjonalmuseet, s.v. Nikolai Astrup. 07/09/20. URL: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1973.0002
  2. Ibid.
  3. Loge, Øystein. Nikolai Astrup – tilhørighet og identitet. 2005. Haugar Vestfold kunstmuseum: Tønsberg. 10.
  4. Foster, Hal, Rosalind Krauss, Yve-Alain Bois, Benjamin H.D. Buchloh, og David Joselit. Art since 1900, modernism, antimodernism, postmodernism. London: Thames & Hudson Ltd. , 2016.
  5. 5,0 5,1 5,2 Danbolt, G., Norsk Kunsthistorie (Oslo: Det Norske Samlaget, 2009), s. 220-223  
  6. Ives, Colta. «Japonisme.» The Met 150. 10 2004. https://www.metmuseum.org/toah/hd/jpon/hd_jpon.htm (funnet 10 14, 2020).
  7. Kårstad Haugsbø, T., “Nikolai Astrup (1880-1928)” SFKM.no  
  8. Vallier, D., “Henri Rousseau” Britannica