Forskjell mellom versjoner av «Kalven reiser seg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Redigert)
(formalanalyse)
Linje 3: Linje 3:
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
[[Fil:Kalvenreiserseg.jpg|miniatyr|400x400px|Kai Fjell, ''Kalven reiser seg,'' 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.]]I Kai Fjell sitt verk, ''Kalven reiser seg'', er vi vitne til en tilsynelatende fødsel av kalven som vi ser liggende nederst til venstre av bildet. Kalven ser skjør og klumsete ut, og har mest sannsynlig ikke lært å gå. Kvinnen over kalven har et skjørt grep rundt dyret, og hun ser nokså likegyldig ut. I bildets midtpunkt ser vi et blått og grått hus som er abstrakt i likhet med resten av figurene. Til høyre for huset i den hvite dørkarmen ser vi en ung kvinne holde et beger med væske. I vindus-partiet er det en kvinne som holder en gul bukket med blomster. Hun ser utover naturen og er en av de tre kvinnene som er mest tydelig i komposisjonen.             
+
[[Fil:Kalvenreiserseg.jpg|miniatyr|400x400px|Kai Fjell, ''Kalven reiser seg,'' 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.]]I Kai Fjell sitt verk, ''Kalven reiser seg'', er vi vitne til en tilsynelatende fødsel av kalven som vi ser liggende nederst til venstre av bildet. Kalven ser skjør og klumsete ut, og har mest sannsynlig ikke lært å gå. Kvinnen over kalven har et skjørt grep rundt dyret, og hun ser nokså likegyldig ut. I bildets midtpunkt ser vi et blått og grått hus som er abstrakt i likhet med resten av figurene. Til høyre for huset i den hvite dørkarmen ser vi en ung kvinne holde et beger med væske. I vindus-partiet er det en kvinne som holder en gul bukket med blomster. Hun ser utover naturen og er en av de tre kvinnene som er mest tydelig i komposisjonen.                       
 +
 
 +
== Formalanalyse ==
 +
 
 +
De mest tydelige fargene som gjentar seg i maleriet er grå, grønn, sort og blå. Dette ser vi i de grønne engene som befinner seg i midten av komposisjonen, som går over til en utblandet grønn ved bakkenivået. Skyene som fremstilles øverst på bildet har en markant grå farge som gjenspeiles i klærne til kvinnene. De dempende fargetonene resulterer ikke i fremragende kontraster mellom elementene i bildet. Det er også små hint av rødt og gult, men de fargene opptar mindre av bildets helet. Bildet preges av kaldere fargetoner og nyanser, fremfor varmere.
 +
 
 +
Det er ikke et sentralt punkt i maleriet, og blikket til tilskuer går mellom de tre kvinnelige skikkelsene som er plassert forskjellig på lerretet. Det er ikke brukt perspektiv, og figurene i bildet ser nesten ut til å flyte over bakken, siden overflaten av bildet er såpass flatt og utelukker både dybde og realisme. Mangelen på detaljer i ansiktene gir et noe anonymt uttrykk, og kroppsspråket er likt mellom de menneskelige skikkelsene. Lukket og tilsynelatende i sine egne tanker uten at de kommuniserer med hverandre. Kvinnene i bildet bærer den samme rektangulære formen, som også er et kjennetegn for andre verker av Kai Fjell.
 +
 
 +
Samtidig som formene på figurene er nokså stive, har Kai Fjell brukt flytende strøk fremfor skarpe og rette. Det gir inntrykk av organiske former. Figurene sin form oppstår ved kontrast til farger, fremfor strek som definerer silhuetten. I bildet kan det være noe vanskelig å skimte hvor en form begynner og en annen slutter, siden de smelter noe inn i hverandre. Frimodighet med behandling av motiv er et kjennetegn til ekspresjonismen. Gjennom bruk av olje-maling som ser fortynnet ut, kan vi se at malingen drypper og sklir nedover på enkelte punkter i maleriet. Det er vanskelig å skimte umalte punkter på lerretet, og malingen ser nesten gjennomsiktig ut enkelte steder i maleriet.
  
 
== Innholdsanalyse ==
 
== Innholdsanalyse ==

Revisjonen fra 20. okt. 2020 kl. 11:11

Kalven reiser seg er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet har en rektangulær form, er liggende og er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.


Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Kalven reiser seg, 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.
I Kai Fjell sitt verk, Kalven reiser seg, er vi vitne til en tilsynelatende fødsel av kalven som vi ser liggende nederst til venstre av bildet. Kalven ser skjør og klumsete ut, og har mest sannsynlig ikke lært å gå. Kvinnen over kalven har et skjørt grep rundt dyret, og hun ser nokså likegyldig ut. I bildets midtpunkt ser vi et blått og grått hus som er abstrakt i likhet med resten av figurene. Til høyre for huset i den hvite dørkarmen ser vi en ung kvinne holde et beger med væske. I vindus-partiet er det en kvinne som holder en gul bukket med blomster. Hun ser utover naturen og er en av de tre kvinnene som er mest tydelig i komposisjonen.    

Formalanalyse

De mest tydelige fargene som gjentar seg i maleriet er grå, grønn, sort og blå. Dette ser vi i de grønne engene som befinner seg i midten av komposisjonen, som går over til en utblandet grønn ved bakkenivået. Skyene som fremstilles øverst på bildet har en markant grå farge som gjenspeiles i klærne til kvinnene. De dempende fargetonene resulterer ikke i fremragende kontraster mellom elementene i bildet. Det er også små hint av rødt og gult, men de fargene opptar mindre av bildets helet. Bildet preges av kaldere fargetoner og nyanser, fremfor varmere.

Det er ikke et sentralt punkt i maleriet, og blikket til tilskuer går mellom de tre kvinnelige skikkelsene som er plassert forskjellig på lerretet. Det er ikke brukt perspektiv, og figurene i bildet ser nesten ut til å flyte over bakken, siden overflaten av bildet er såpass flatt og utelukker både dybde og realisme. Mangelen på detaljer i ansiktene gir et noe anonymt uttrykk, og kroppsspråket er likt mellom de menneskelige skikkelsene. Lukket og tilsynelatende i sine egne tanker uten at de kommuniserer med hverandre. Kvinnene i bildet bærer den samme rektangulære formen, som også er et kjennetegn for andre verker av Kai Fjell.

Samtidig som formene på figurene er nokså stive, har Kai Fjell brukt flytende strøk fremfor skarpe og rette. Det gir inntrykk av organiske former. Figurene sin form oppstår ved kontrast til farger, fremfor strek som definerer silhuetten. I bildet kan det være noe vanskelig å skimte hvor en form begynner og en annen slutter, siden de smelter noe inn i hverandre. Frimodighet med behandling av motiv er et kjennetegn til ekspresjonismen. Gjennom bruk av olje-maling som ser fortynnet ut, kan vi se at malingen drypper og sklir nedover på enkelte punkter i maleriet. Det er vanskelig å skimte umalte punkter på lerretet, og malingen ser nesten gjennomsiktig ut enkelte steder i maleriet.

Innholdsanalyse

Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.[1] Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.[2] Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.[3]

Litteratur

Her listes bøkene opp etter Chicago-malen.

Referanser

  1. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 124.
  2. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 131.
  3. Jung, Carl Gustav: The Archetypes and the Collective Unconscious, 42.