Forskjell mellom versjoner av «Kalven reiser seg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(fjernet et ord)
(Akademiet og den regjerende kunsten)
 
(16 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
''Kalven reiser seg'' er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren [[Kai Fjell]] i 1936. Oljemaleriet er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.   
+
''Kalven reiser seg'' er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren [[Kai Fjell]] i 1936. Oljemaleriet er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo.   
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
[[Fil:Kalvenreiserseg.jpg|miniatyr|550x550px|Kai Fjell, ''Kalven reiser seg,'' 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.]]Midt i bildet er et hus som er åpent og abstrakt. Huset har to etasjer der en ser inn i noen rom mens andre er sortlagte. Rommene i midten av bildet, nærmest betrakteren, er synliggjort, og viser et blått og brunt inventar nede, og et lite gult tre i øvre etasje. Bak huset er det avløvede trær og heier, og over huset og landskapet strekker det seg en gul-hvit himmel. En bekk renner ned den ene heia, og bakenfor heiene igjen skimter en snødekkede fjell. Inne i huset er det et vindu som åpner ut og opp mot himmelen. Til høyre for huset er en gruppe av sju røde tulipaner, og til venstre for bygget står noen uklare kvinner i bakgrunnen.                        
+
[[Fil:Kalvenreiserseg.jpg|miniatyr|550x550px|Kai Fjell, ''Kalven reiser seg,'' 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.]]Midt i bildet er et hus som er åpent og abstrakt. Huset har to etasjer der en ser inn i noen rom mens andre ser en ikke inn i. Rommene i midten av bildet, nærmest betrakteren, er synliggjort, og viser et blått og brunt inventar nede, og et lite gult tre i øvre etasje. Bak huset er det avløvede trær og heier, og over huset og landskapet strekker det seg en gul-hvit himmel. En bekk renner ned den ene heia, og bakenfor heiene igjen skimter en snødekkede fjell. Inne i huset er det et vindu som åpner ut og opp mot himmelen. Til høyre for huset er en gruppe av sju røde tulipaner, og til venstre for bygget står noen uklare kvinner i bakgrunnen.                        
  
 
Vi ser flere kvinneskikkelser i bildet, hvorav tre av dem er mer tydelige. Kvinnene er fremstilt forenklet og abstraherte, og alle ser noe triste eller likegyldige ut. Helt til venstre i bildet står en kvinne med armene om en lys nyfødt kalv som er skjør og klumsete. Hun er ikledd en lang grå kjole, sort krage og hvit kyse. Hun vender hodet mot venstre mens kalven vender hodet mot høyre. Ved siden av den lyse kalven ligger en ku med horn og sterk rustrød pels. Blikket dens er festet på sin nyfødte. Til høyre for kua, delvis skjult av huset er et sort hjortedyr. Disse to dyrene er også vendt mot venstre. I andre etasje på huset står en annen kvinne i vinduet, vendt mot venstre. Hun har løst hår, og en ungdommelig enkel, lilla-grå kjole. I hendene har hun gule og røde blomster. Den tredje kvinnen man ser tydelig står til høyre i bildet, barbent og kledd i en sort, knelang kjole. Hun står inne i et slags inngangsparti i hvitt og i hendene holder hun en urne. Ansiktet er dradd og noe mer eldet enn de to andre kvinnene i maleriet. Hun er vendt mot høyre som den nyfødte kalven, og hodene og hoderetningen til disse figurene skaper en diagonal linje gjennom bildet.  
 
Vi ser flere kvinneskikkelser i bildet, hvorav tre av dem er mer tydelige. Kvinnene er fremstilt forenklet og abstraherte, og alle ser noe triste eller likegyldige ut. Helt til venstre i bildet står en kvinne med armene om en lys nyfødt kalv som er skjør og klumsete. Hun er ikledd en lang grå kjole, sort krage og hvit kyse. Hun vender hodet mot venstre mens kalven vender hodet mot høyre. Ved siden av den lyse kalven ligger en ku med horn og sterk rustrød pels. Blikket dens er festet på sin nyfødte. Til høyre for kua, delvis skjult av huset er et sort hjortedyr. Disse to dyrene er også vendt mot venstre. I andre etasje på huset står en annen kvinne i vinduet, vendt mot venstre. Hun har løst hår, og en ungdommelig enkel, lilla-grå kjole. I hendene har hun gule og røde blomster. Den tredje kvinnen man ser tydelig står til høyre i bildet, barbent og kledd i en sort, knelang kjole. Hun står inne i et slags inngangsparti i hvitt og i hendene holder hun en urne. Ansiktet er dradd og noe mer eldet enn de to andre kvinnene i maleriet. Hun er vendt mot høyre som den nyfødte kalven, og hodene og hoderetningen til disse figurene skaper en diagonal linje gjennom bildet.  
  
Det kan også være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.<ref>Fjell, 124.</ref> Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling av motiv. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.<ref>Fjell, 131.</ref> Dette har forbindele til Carn Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.<ref>Jung, 42.</ref>  
+
Det kan også være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.<ref>Fjell, 124.</ref> Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling av motiv. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.<ref>Fjell, 131.</ref> Dette har forbindelse til Carl Jungs arketypiske symboler som ble utarbeidet. Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.<ref>Jung, 42.</ref>  
  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
Linje 18: Linje 18:
 
Kai fjell vokste opp i Andorsrud grenden fra han ble født 2. mars 1907 til han fylte 14 år. Familien hans hadde drevet Andorsrud-gården i to generasjoner. Fjell beskrev barndommen som ensom, preget av både mobbing og usikkerhet. Foreldrene var mye ute på reise, og han ble ofte etterlatt hos hushjelpen. Faren Conrad Fjell var skogforvalter og brukte den knappe fritiden han fikk med sønnen, ute i skogen. Dette bidro til naturen som middel for Kai Fjells indre flukt, der han også i ensomhet brukte mye tid på å iaktta naturen.  
 
Kai fjell vokste opp i Andorsrud grenden fra han ble født 2. mars 1907 til han fylte 14 år. Familien hans hadde drevet Andorsrud-gården i to generasjoner. Fjell beskrev barndommen som ensom, preget av både mobbing og usikkerhet. Foreldrene var mye ute på reise, og han ble ofte etterlatt hos hushjelpen. Faren Conrad Fjell var skogforvalter og brukte den knappe fritiden han fikk med sønnen, ute i skogen. Dette bidro til naturen som middel for Kai Fjells indre flukt, der han også i ensomhet brukte mye tid på å iaktta naturen.  
  
Et av de viktigste øyeblikkene i Fjells kunstnerliv var en utstilling på kunstnernes hus i 1932 med navnet «nyere tysk kunst». Denne utstillingen hadde som mål å vise Edvard Munchs påvirkning på den europeiske kunsten, og det ble vist kunstnere som Klee og Kokoschka. Fjell bemerket seg at han ikke ble påvirket av kunstens formal eller fargebruk, men av kunstnernes formidling av indre liv gjennom verkene. Han kommenterer at «da stod det klart for meg. Jeg måtte protestere på alt jeg så og alt jeg hørte, og bearbeide ut i fra meg sjæl innenfra».<ref>Egeland, 1977, 38</ref> Den samme utstillingen ble møtt med skeptisisme i Norge. Det ble sagt at ekspresjonismen var en slags smittsom pest.  Ekspresjonismen legger fokus på individets regler for sin egen kunst. Dette går imot ideen om kunst med faste normer og regel, og ble derfor sett på som et angrep på datidens dominerende kunstsyn. Oslos kunstmiljø var på denne tiden dominert av et lite kunstmiljø, bestående av hovedsakelig Matisse-elever som Revold, Per Krogh og Sørensen. Den franske formalismen hadde satt sin rot blant disse kunstnere, og etablerte et rasjonelt regelbasert syn på kunsten.  
+
Et av de viktigste øyeblikkene i Fjells kunstnerliv var en utstilling på kunstnernes hus i 1932 med navnet «nyere tysk kunst». Denne utstillingen hadde som mål å vise Edvard Munchs påvirkning på den europeiske kunsten, og det ble vist kunstnere som Klee og Kokoschka. Fjell bemerket seg at han ikke ble påvirket av kunstens formal eller fargebruk, men av kunstnernes formidling av indre liv gjennom verkene. Han kommenterer at «da stod det klart for meg. Jeg måtte protestere på alt jeg så og alt jeg hørte, og arbeide ut i fra meg sjæl innenfra».<ref>Egeland, 1977, 38</ref> Den samme utstillingen ble møtt med skeptisisme i Norge. Det ble sagt at ekspresjonismen var en slags smittsom pest. Ekspresjonismen legger fokus på individets regler for sin egen kunst. Dette går imot ideen om kunst med faste normer og regel, og ble derfor sett på som et angrep på datidens dominerende kunstsyn. Oslos kunstmiljø var på denne tiden dominert av et lite kunstmiljø, bestående av hovedsakelig Matisse-elever som Axel Revold, Per Krogh og Henrik Sørensen. Den franske formalismen hadde satt sin rot blant disse kunstnere og etablerte et rasjonelt regelbasert syn på kunsten.  
  
----[1] Egeland, 1977, 38
+
----
  
 
== Akademiet og den regjerende kunsten ==
 
== Akademiet og den regjerende kunsten ==
I tiden før Kai Fjell malte ''kalven reiser seg'' var den norske kunsten del inn i to grupper. På den ene siden stod maleren Christian Krogh og hans tilhengere og på den andre siden stod maleren Erik Werenskiold med blant annet Axel Revold, professor på kunstakademiet. Det var synspunktene til Werenskiold-gruppen som var regjerende helt frem til 1960. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra viktingtiden til i dag,'' 243</ref>  
+
I tiden før Kai Fjell malte ''Kalven reiser seg'' var den norske kunsten del inn i to grupper. På den ene siden stod maleren Christian Krogh og hans tilhengere og på den andre siden stod maleren Erik Werenskiold med blant annet Axel Revold, professor på kunstakademiet. Det var synspunktene til Werenskiold-gruppen som var regjerende helt frem til 1960.<ref>Danbol'','' 243.</ref>  
  
Alle som tilhørte Werenskiold-gruppen hadde et lignende felles program og mente at kunsten måtte være dekorativ, men ikke nødvendigvis helt realistisk. <ref>Ibid, 245</ref> De var ikke så opptatt av farge, men av strek og linjer. <ref>Ibid, 251</ref>   
+
Alle som tilhørte Werenskiold-gruppen hadde et lignende felles program og mente at kunsten måtte være dekorativ, men ikke nødvendigvis helt realistisk.<ref>Ibid, 245.</ref> De var ikke så opptatt av farge, men av strek og linjer.<ref>Ibid, 251.</ref>   
  
På slutten av året 1929 slapp Kai Fjell inn i den ettertraktede klassen til Professorer Axel Revold på kunstakademiet. Som elev hos den beundrede professorer falt Kai Fjells tro på seg selv sammen. På akademiet malte alle elevene som professoren og elvene beundret hans stil. <ref>Bjerke, Storm Øyvind ,  ''Kai Fjell : (1907-1989) : 2. juni-16. september 2007 : katalog til jubileumsutstillingen,'' side 27</ref>   Kai Fjell opplevde det annerledes og prøvde å tolke modellene ut i fra hvordan han selv så modellen. Dette falt ikke i smak hos Revold som mente at teknikken kom først. Kai Fjell prøvde deretter å kopiere uten sine egne oppfatninger, men Revold ga han ingen videre interesse. Etter tre måneder sluttet Kai Fjell på akademiet med liten tro på seg selv.  
+
Høsten 1927 slapp Kai Fjell inn i den ettertraktede klassen til professor Revold på Kunstakademiet og studerte under ham noen måneder på ettervinteren 1928. Som elev hos den beundrede professorer falt Kai Fjells tro på seg selv sammen. På akademiet malte alle elevene som professoren, og elvene beundret hans stil.<ref>Bjerke, 27.</ref> Kai Fjell opplevde det annerledes og prøvde å tolke modellene ut i fra hvordan han selv så dem. Dette falt ikke i smak hos Revold som mente at teknikken kom først. Kai Fjell prøvde deretter å kopiere uten sine egne oppfatninger, men Revold ga han ingen videre interesse. Etter tre måneder sluttet Kai Fjell på akademiet med liten tro på seg selv.  
  
Axel Revold har senere beklaget at han ikke så mer i sin særegne elev. <ref>Ibid, 28</ref>  
+
Axel Revold har senere beklaget at han ikke så mer i sin særegne elev.<ref>Ibid, 28.</ref>  
  
 
== Forholdet til sin mor ==
 
== Forholdet til sin mor ==
 
Kai Fjells kunstnerskap vier mye oppmerksomhet til det store livsmysteriet, fruktbarheten, moderjord og kvinnen madonna.  
 
Kai Fjells kunstnerskap vier mye oppmerksomhet til det store livsmysteriet, fruktbarheten, moderjord og kvinnen madonna.  
  
Kai Fjell og moren skal ha hatt et nært forhold, men det har blitt hentydet at hans stadige tilbakekomst til morsrollen kan tyde på et traumatisk forhold til moren. Fjell skal selv ha uttrykt at det var liten forståelse mellom hans mor og far og at moren ga han all sin oppmerksomhet. Dette kan vitne om en usunn og kvelende morskjærlighet. <ref>Ibid, 25</ref>
+
Kai Fjell og moren skal ha hatt et nært forhold, men det har blitt hentydet at hans stadige tilbakekomst til morsrollen kan tyde på et traumatisk forhold til moren. Fjell skal selv ha uttrykt at det var liten forståelse mellom hans mor og far og at moren ga han all sin oppmerksomhet. Dette kan vitne om en usunn og krevende, kanskje kvelende, morskjærlighet.<ref>Ibid, 25.</ref>
  
Det er gjennomgående i Kai Fjells malerier at kvinneskikkelsene har blikket vendt ut mot noe udefinerbart. Kvinnen som står rundt kalven i maleriet ''Kalven reiser seg'' har blikket vendt ut av bildet og ser ikke på kalven. Kai Fjell har selv sagt at han var kalven og at han ikke ble sett av de rundt ham. <ref>Ibid, 19</ref>
+
Det er gjennomgående i Kai Fjells malerier at kvinneskikkelsene har blikket vendt ut mot noe udefinerbart. Kvinnen som står rundt kalven i maleriet ''Kalven reiser seg'' har blikket vendt ut av bildet og ser ikke på kalven. Kai Fjell har selv sagt at han var kalven og at han ikke ble sett av de rundt seg.<ref>Ibid, 19.</ref>
  
 
== Psykoanalyse ==
 
== Psykoanalyse ==
 
Kai Fjell var ivrig etter å orientere seg i de ulike fasettene av samtidens intellektuelle og politiske virkelighet.<ref>Bjerke, 5.</ref>  En av tidens retninger som påvirket ham allerede fra tidlig i karrièren, er psykoanalysen. Ordet psykoanalyse dukket for første gang opp i norske medier (aviser) i 1921,<ref>N-gram, søkeord «psykoanalyse», https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/ besøkt 21.10.2020.</ref> og i 1929 kom boken ''Die Traumdeutung'' (''Drømmetydning'') av den østerrikske psykiateren Sigmund Freud ut på norsk. Her tar Freud for seg symboler og deres betydning i drømmen. Boken var blitt møtt med stor begeistring i Østerrike da den kom ut første gang i 1900, og den skapte nå betydelig interesse i intellektuelle miljøer i Norge.
 
Kai Fjell var ivrig etter å orientere seg i de ulike fasettene av samtidens intellektuelle og politiske virkelighet.<ref>Bjerke, 5.</ref>  En av tidens retninger som påvirket ham allerede fra tidlig i karrièren, er psykoanalysen. Ordet psykoanalyse dukket for første gang opp i norske medier (aviser) i 1921,<ref>N-gram, søkeord «psykoanalyse», https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/ besøkt 21.10.2020.</ref> og i 1929 kom boken ''Die Traumdeutung'' (''Drømmetydning'') av den østerrikske psykiateren Sigmund Freud ut på norsk. Her tar Freud for seg symboler og deres betydning i drømmen. Boken var blitt møtt med stor begeistring i Østerrike da den kom ut første gang i 1900, og den skapte nå betydelig interesse i intellektuelle miljøer i Norge.
  
Anita Rebolledo skriver at Fjell hadde god kjennskap til Freuds symboltolkning,<ref>Rebolledo, 8.</ref> og det er utenkelig at dette ikke gjenspeiles i hans kunst. De fleste av Freuds symboler er av seksuell art,<ref>Rebolledo, 8.</ref> for eksempel bord, fruktfat, blomstervaser, vinduer, dører og trær, og dette er symboler som går igjen i Fjells kunst.<ref>Rebolledo, 3.</ref> Også i ''Kalven reiser seg'' finner vi mange av disse symbolene, for eksempel vinduer, dører og trær. Betydningen av dette kan forstås på to måter. Fjell kan bevisst ha malt inn slike symboler for å tydeliggjøre et budskap og samtidig gi betrakteren forutsetninger og verktøy for å tolke dette budskapet. Bjerke går langt i å antyde muligheten av en slik forståelse.<ref>Bjerke, 8.</ref> Imidlertid er en slik tolkning ikke helt forenlig med Fjells impulsive måte å male på, en måte som preget hans arbeider i hvert fall frem til 1937.<ref>Bjerke, 15.</ref> Heller ikke til ''Kalven reiser seg'' er det laget skisser eller utkast, og verket er et resultat av spontanitet og innfall heller enn av god planlegging. I et slikt perspektiv får symbolenes betydning mye større plass fordi de blir ubevisste manifestasjoner av kunstnerens personlige erfaringer, traumer og drømmer. En tredje måte å forstå denne problemstillingen, er at begge muligheter spiller en viss rolle og arbeider parallelt. Det vil si at det finner sted både bevisst og ubevisst bruk av symboler, og at det underbevisste også hos Fjell kommer til uttrykk i hans verk, side om side med de symbolene som bevisst er tatt med i bildet.
+
Anita Rebolledo skriver at Fjell hadde god kjennskap til Freuds symboltolkning,<ref>Rebolledo, 8.</ref> og det er utenkelig at dette ikke gjenspeiles i hans kunst. De fleste av Freuds symboler er av seksuell art,<ref>Rebolledo, 8.</ref> for eksempel bord, fruktfat, blomstervaser, vinduer, dører og trær, og dette er symboler som går igjen i Fjells kunst.<ref>Rebolledo, 3.</ref> Også i ''Kalven reiser seg'' finner vi mange av disse symbolene, for eksempel vinduer, dører og trær. Betydningen av dette kan forstås på to måter. Fjell kan bevisst ha malt inn slike symboler for å tydeliggjøre et budskap og samtidig gi betrakteren forutsetninger og verktøy for å tolke dette budskapet. Bjerke går langt i å antyde muligheten av en slik forståelse.<ref>Bjerke, 8.</ref> Imidlertid er en slik tolkning ikke helt forenlig med Fjells impulsive måte å male på, en måte som preget hans arbeider i hvert fall frem til 1937.<ref>Bjerke, 15.</ref> Heller ikke til ''Kalven reiser seg'' er det laget skisser eller utkast, og verket er et resultat av spontanitet og innfall heller enn av god planlegging. I et slikt perspektiv får symbolenes betydning mye større plass fordi de blir ubevisste manifestasjoner av kunstnerens personlige erfaringer, traumer og drømmer. En tredje måte å forstå denne problemstillingen, er at begge muligheter spiller en viss rolle og virker parallelt. Det vil si at det finner sted både bevisst og ubevisst bruk av symboler, og at det underbevisste også hos Fjell kommer til uttrykk i hans verk, side om side med de symbolene som bevisst er tatt med i bildet.
 
 
 
 
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Her listes bøkene opp etter Chicago-malen.
 
 
ALLE må legge inn det de har brukt, hvis det ikke står der fra før :)
 
 
 
Bjerke, Øivind Storm og Einar Wexelsen. ''Kai Fjell (1907-1989) 2. juni - 16. september 2007: Katalog til jubileumsutstillingen.'' Haugar: Vestfold kunstmuseum, 2007.
 
Bjerke, Øivind Storm og Einar Wexelsen. ''Kai Fjell (1907-1989) 2. juni - 16. september 2007: Katalog til jubileumsutstillingen.'' Haugar: Vestfold kunstmuseum, 2007.
  
Danbolt, Gunnar.  ''Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtiden til idag,'' 3 utgave, 1997, Oslo , Det norske samlaget
+
Danbolt, Gunnar.  ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag,'' 3 utgave. Oslo: Det norske samlaget, 1997.
  
 
Egeland, Erik. ''Kai Fjell''. Oslo: J. M. Stenersens forlag AS, 1990.
 
Egeland, Erik. ''Kai Fjell''. Oslo: J. M. Stenersens forlag AS, 1990.
Linje 58: Linje 52:
 
Fjell, Bamse. Kunstneren Forteller. Oslo: J.M. Stenersens forlag AS, 2007.
 
Fjell, Bamse. Kunstneren Forteller. Oslo: J.M. Stenersens forlag AS, 2007.
  
Jung, Carl Gustav. The Archetypes and the Collective Unconscious. Princeton: Rolling Series, 1981.
+
Jung, Carl Gustav. ''The Archetypes and the Collective Unconscious''. Princeton: Rolling Series, 1981.
  
Rebolledo, Anita. «''Fjell og Freud''», i ''Kunst og Kultur'', nr. 1 2004, årgang 87.  
+
Rebolledo, Anita. «Fjell og Freud», i ''Kunst og Kultur'', nr. 1 2004, årgang 87.  
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===
Her legger vi bare inn etternavn og side (evt. tittel hvis det er brukt to ting av samme forfatter). Fullstendig litteraturliste finnes i punktet over. Ser ikke ut som om det går an å kopiere fra word og få med fotnotene (jeg fikk i hvert fall ikke til det), og at referansene derfor må settes inn direkte her i wikien. Hvis noen lurer på hvordan, så er det å skrive < ref (uten mellomrom mellom < og ref), og så spretter det opp en boks :)
 
 
<references />
 
<references />
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 12. des. 2020 kl. 20:28

Kalven reiser seg er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo.

Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Kalven reiser seg, 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.
Midt i bildet er et hus som er åpent og abstrakt. Huset har to etasjer der en ser inn i noen rom mens andre ser en ikke inn i. Rommene i midten av bildet, nærmest betrakteren, er synliggjort, og viser et blått og brunt inventar nede, og et lite gult tre i øvre etasje. Bak huset er det avløvede trær og heier, og over huset og landskapet strekker det seg en gul-hvit himmel. En bekk renner ned den ene heia, og bakenfor heiene igjen skimter en snødekkede fjell. Inne i huset er det et vindu som åpner ut og opp mot himmelen. Til høyre for huset er en gruppe av sju røde tulipaner, og til venstre for bygget står noen uklare kvinner i bakgrunnen.    

Vi ser flere kvinneskikkelser i bildet, hvorav tre av dem er mer tydelige. Kvinnene er fremstilt forenklet og abstraherte, og alle ser noe triste eller likegyldige ut. Helt til venstre i bildet står en kvinne med armene om en lys nyfødt kalv som er skjør og klumsete. Hun er ikledd en lang grå kjole, sort krage og hvit kyse. Hun vender hodet mot venstre mens kalven vender hodet mot høyre. Ved siden av den lyse kalven ligger en ku med horn og sterk rustrød pels. Blikket dens er festet på sin nyfødte. Til høyre for kua, delvis skjult av huset er et sort hjortedyr. Disse to dyrene er også vendt mot venstre. I andre etasje på huset står en annen kvinne i vinduet, vendt mot venstre. Hun har løst hår, og en ungdommelig enkel, lilla-grå kjole. I hendene har hun gule og røde blomster. Den tredje kvinnen man ser tydelig står til høyre i bildet, barbent og kledd i en sort, knelang kjole. Hun står inne i et slags inngangsparti i hvitt og i hendene holder hun en urne. Ansiktet er dradd og noe mer eldet enn de to andre kvinnene i maleriet. Hun er vendt mot høyre som den nyfødte kalven, og hodene og hoderetningen til disse figurene skaper en diagonal linje gjennom bildet.

Det kan også være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.[1] Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling av motiv. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.[2] Dette har forbindelse til Carl Jungs arketypiske symboler som ble utarbeidet. Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.[3]

Formalanalyse

De mest tydelige fargene som gjentar seg i maleriet er grå, grønn, sort og blå. Dette ser vi i de grønne engene som befinner seg i midten av komposisjonen, som går over til en utblandet grønn ved bakkenivået. Skyene som fremstilles øverst på bildet har en markant grå farge som gjenspeiles i klærne til kvinnene. De dempende fargetonene resulterer ikke i fremragende kontraster mellom elementene i bildet. Det er også små hint av rødt og gult, men de fargene opptar mindre av bildets helet. Bildet preges av kaldere fargetoner og nyanser, fremfor varmere.

Det er ikke et sentralt punkt i maleriet, og blikket til tilskuer går mellom de tre kvinnelige skikkelsene som er plassert forskjellig på lerretet. Det er ikke brukt perspektiv, og figurene i bildet ser nesten ut til å flyte over bakken, siden overflaten av bildet er såpass flatt og utelukker både dybde og realisme. Mangelen på detaljer i ansiktene gir et noe anonymt uttrykk, og kroppsspråket er likt mellom de menneskelige skikkelsene. Lukket og tilsynelatende i sine egne tanker uten at de kommuniserer med hverandre. Kvinnene i bildet bærer den samme rektangulære formen, som også er et kjennetegn for andre verker av Kai Fjell.

Samtidig som formene på figurene er nokså stive, har Kai Fjell brukt flytende strøk fremfor skarpe og rette. Det gir inntrykk av organiske former. Figurene sin form oppstår ved kontrast til farger, fremfor strek som definerer silhuetten. I bildet kan det være noe vanskelig å skimte hvor en form begynner og en annen slutter, siden de smelter noe inn i hverandre. Frimodighet med behandling av motiv er et kjennetegn til ekspresjonismen. Gjennom bruk av olje-maling som ser fortynnet ut, kan vi se at malingen drypper og sklir nedover på enkelte punkter i maleriet. Det er vanskelig å skimte umalte punkter på lerretet, og malingen ser nesten gjennomsiktig ut enkelte steder i maleriet.

Ekspresjonisme og analyse

Kai fjell vokste opp i Andorsrud grenden fra han ble født 2. mars 1907 til han fylte 14 år. Familien hans hadde drevet Andorsrud-gården i to generasjoner. Fjell beskrev barndommen som ensom, preget av både mobbing og usikkerhet. Foreldrene var mye ute på reise, og han ble ofte etterlatt hos hushjelpen. Faren Conrad Fjell var skogforvalter og brukte den knappe fritiden han fikk med sønnen, ute i skogen. Dette bidro til naturen som middel for Kai Fjells indre flukt, der han også i ensomhet brukte mye tid på å iaktta naturen.

Et av de viktigste øyeblikkene i Fjells kunstnerliv var en utstilling på kunstnernes hus i 1932 med navnet «nyere tysk kunst». Denne utstillingen hadde som mål å vise Edvard Munchs påvirkning på den europeiske kunsten, og det ble vist kunstnere som Klee og Kokoschka. Fjell bemerket seg at han ikke ble påvirket av kunstens formal eller fargebruk, men av kunstnernes formidling av indre liv gjennom verkene. Han kommenterer at «da stod det klart for meg. Jeg måtte protestere på alt jeg så og alt jeg hørte, og arbeide ut i fra meg sjæl innenfra».[4] Den samme utstillingen ble møtt med skeptisisme i Norge. Det ble sagt at ekspresjonismen var en slags smittsom pest. Ekspresjonismen legger fokus på individets regler for sin egen kunst. Dette går imot ideen om kunst med faste normer og regel, og ble derfor sett på som et angrep på datidens dominerende kunstsyn. Oslos kunstmiljø var på denne tiden dominert av et lite kunstmiljø, bestående av hovedsakelig Matisse-elever som Axel Revold, Per Krogh og Henrik Sørensen. Den franske formalismen hadde satt sin rot blant disse kunstnere og etablerte et rasjonelt regelbasert syn på kunsten.


Akademiet og den regjerende kunsten

I tiden før Kai Fjell malte Kalven reiser seg var den norske kunsten del inn i to grupper. På den ene siden stod maleren Christian Krogh og hans tilhengere og på den andre siden stod maleren Erik Werenskiold med blant annet Axel Revold, professor på kunstakademiet. Det var synspunktene til Werenskiold-gruppen som var regjerende helt frem til 1960.[5]

Alle som tilhørte Werenskiold-gruppen hadde et lignende felles program og mente at kunsten måtte være dekorativ, men ikke nødvendigvis helt realistisk.[6] De var ikke så opptatt av farge, men av strek og linjer.[7]

Høsten 1927 slapp Kai Fjell inn i den ettertraktede klassen til professor Revold på Kunstakademiet og studerte under ham noen måneder på ettervinteren 1928. Som elev hos den beundrede professorer falt Kai Fjells tro på seg selv sammen. På akademiet malte alle elevene som professoren, og elvene beundret hans stil.[8] Kai Fjell opplevde det annerledes og prøvde å tolke modellene ut i fra hvordan han selv så dem. Dette falt ikke i smak hos Revold som mente at teknikken kom først. Kai Fjell prøvde deretter å kopiere uten sine egne oppfatninger, men Revold ga han ingen videre interesse. Etter tre måneder sluttet Kai Fjell på akademiet med liten tro på seg selv.

Axel Revold har senere beklaget at han ikke så mer i sin særegne elev.[9]

Forholdet til sin mor

Kai Fjells kunstnerskap vier mye oppmerksomhet til det store livsmysteriet, fruktbarheten, moderjord og kvinnen madonna.

Kai Fjell og moren skal ha hatt et nært forhold, men det har blitt hentydet at hans stadige tilbakekomst til morsrollen kan tyde på et traumatisk forhold til moren. Fjell skal selv ha uttrykt at det var liten forståelse mellom hans mor og far og at moren ga han all sin oppmerksomhet. Dette kan vitne om en usunn og krevende, kanskje kvelende, morskjærlighet.[10]

Det er gjennomgående i Kai Fjells malerier at kvinneskikkelsene har blikket vendt ut mot noe udefinerbart. Kvinnen som står rundt kalven i maleriet Kalven reiser seg har blikket vendt ut av bildet og ser ikke på kalven. Kai Fjell har selv sagt at han var kalven og at han ikke ble sett av de rundt seg.[11]

Psykoanalyse

Kai Fjell var ivrig etter å orientere seg i de ulike fasettene av samtidens intellektuelle og politiske virkelighet.[12]  En av tidens retninger som påvirket ham allerede fra tidlig i karrièren, er psykoanalysen. Ordet psykoanalyse dukket for første gang opp i norske medier (aviser) i 1921,[13] og i 1929 kom boken Die Traumdeutung (Drømmetydning) av den østerrikske psykiateren Sigmund Freud ut på norsk. Her tar Freud for seg symboler og deres betydning i drømmen. Boken var blitt møtt med stor begeistring i Østerrike da den kom ut første gang i 1900, og den skapte nå betydelig interesse i intellektuelle miljøer i Norge.

Anita Rebolledo skriver at Fjell hadde god kjennskap til Freuds symboltolkning,[14] og det er utenkelig at dette ikke gjenspeiles i hans kunst. De fleste av Freuds symboler er av seksuell art,[15] for eksempel bord, fruktfat, blomstervaser, vinduer, dører og trær, og dette er symboler som går igjen i Fjells kunst.[16] Også i Kalven reiser seg finner vi mange av disse symbolene, for eksempel vinduer, dører og trær. Betydningen av dette kan forstås på to måter. Fjell kan bevisst ha malt inn slike symboler for å tydeliggjøre et budskap og samtidig gi betrakteren forutsetninger og verktøy for å tolke dette budskapet. Bjerke går langt i å antyde muligheten av en slik forståelse.[17] Imidlertid er en slik tolkning ikke helt forenlig med Fjells impulsive måte å male på, en måte som preget hans arbeider i hvert fall frem til 1937.[18] Heller ikke til Kalven reiser seg er det laget skisser eller utkast, og verket er et resultat av spontanitet og innfall heller enn av god planlegging. I et slikt perspektiv får symbolenes betydning mye større plass fordi de blir ubevisste manifestasjoner av kunstnerens personlige erfaringer, traumer og drømmer. En tredje måte å forstå denne problemstillingen, er at begge muligheter spiller en viss rolle og virker parallelt. Det vil si at det finner sted både bevisst og ubevisst bruk av symboler, og at det underbevisste også hos Fjell kommer til uttrykk i hans verk, side om side med de symbolene som bevisst er tatt med i bildet.

Litteratur

Bjerke, Øivind Storm og Einar Wexelsen. Kai Fjell (1907-1989) 2. juni - 16. september 2007: Katalog til jubileumsutstillingen. Haugar: Vestfold kunstmuseum, 2007.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag, 3 utgave. Oslo: Det norske samlaget, 1997.

Egeland, Erik. Kai Fjell. Oslo: J. M. Stenersens forlag AS, 1990.

Fjell, Bamse. Kunstneren Forteller. Oslo: J.M. Stenersens forlag AS, 2007.

Jung, Carl Gustav. The Archetypes and the Collective Unconscious. Princeton: Rolling Series, 1981.

Rebolledo, Anita. «Fjell og Freud», i Kunst og Kultur, nr. 1 2004, årgang 87.

Referanser

  1. Fjell, 124.
  2. Fjell, 131.
  3. Jung, 42.
  4. Egeland, 1977, 38
  5. Danbol, 243.
  6. Ibid, 245.
  7. Ibid, 251.
  8. Bjerke, 27.
  9. Ibid, 28.
  10. Ibid, 25.
  11. Ibid, 19.
  12. Bjerke, 5.
  13. N-gram, søkeord «psykoanalyse», https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/ besøkt 21.10.2020.
  14. Rebolledo, 8.
  15. Rebolledo, 8.
  16. Rebolledo, 3.
  17. Bjerke, 8.
  18. Bjerke, 15.