Forskjell mellom versjoner av «Kalven reiser seg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Fjernet tekst.)
(Redigert)
Linje 7: Linje 7:
 
== Innholdsanalyse ==
 
== Innholdsanalyse ==
 
Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.<ref>Fjell, Bamse: ''Kunstneren forteller'', 124. </ref> Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.<ref>Fjell, Bamse: ''Kunstneren forteller'', 131. </ref> Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.<ref>Jung, Carl Gustav: ''The Archetypes and the Collective Unconscious'', 42. </ref>
 
Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.<ref>Fjell, Bamse: ''Kunstneren forteller'', 124. </ref> Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.<ref>Fjell, Bamse: ''Kunstneren forteller'', 131. </ref> Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.<ref>Jung, Carl Gustav: ''The Archetypes and the Collective Unconscious'', 42. </ref>
 
Kvinnen ytterst til venstre i bildet i bildet kan mulig være en representasjon av Kai Fjell sin mor. Kai Fjell skriver interessant nok at kalven på bildet er han selv.<ref>Egeland, Erik: ''Kai Fjell'', 71</ref> En kan diskutere om dette er et familie-portrett sett gjennom Kai Fjell sine øyne. Kanskje oksen på bildet skal symbolisere hans noe fraværende far som ikke var like mye til stede som hans mor. Kai Fjell fortalte selv at faren forsvant mye til skogs og hersket der.<ref>Rebolledo, Anita: ''Fjell og Freud'', 11. </ref> På denne måten kan verket tolkes som et personlig innblikk i hans familie dynamikk, men også på en universal måte som anvender arketyper for å fremstille altomfattende tema gjennom mer upersonlige virkemidler.
 
 
Det er et hint av ensomhet i verket ''Kalven reiser seg''. Kai Fjell beskrives som en ensom gutt i oppveksten. Til Tross for at han fikk egen familie med kone og barn, mener bekjente av kunstneren at denne ensomheten vedvarte gjennom hele hans liv.<ref>Rebolledo, Anita: ''Fjell og Freud'', 11.</ref> Figurene i bildet har lite kontakt med hverandre, og deres blikk møtes ikke. Måten skikkelsene er malt på viser lite personifisering, nesten som de er fremmede for maleren. Det virker som Kai Fjell bruker formspråket til psykoanalytikere som Sigmund Freud og Carl Jung for å bearbeide og reflektere over de vanskeligere aspektene med relasjonene hans. Kvinnene i bildet ser oppslukt ut i egne tanker. Kvinnen som holder rundt kalven, ser nokså ambivalent ut, og dette kan reflektere Kai Fjell sitt noe kompliserte forhold til sin mor.<ref>Rebolledo, Anita: ''Fjell og Freud'', 18. </ref>
 
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 15. okt. 2020 kl. 17:59

Kalven reiser seg er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet har en rektangulær form, er liggende og er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.


Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Kalven reiser seg, 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.
I Kai Fjell sitt verk, Kalven reiser seg, er vi vitne til en tilsynelatende fødsel av kalven som vi ser liggende nederst til venstre av bildet. Kalven ser skjør og klumsete ut, og har mest sannsynlig ikke lært å gå. Kvinnen over kalven har et skjørt grep rundt dyret, og hun ser nokså likegyldig ut. I bildets midtpunkt ser vi et blått og grått hus som er abstrakt i likhet med resten av figurene. Til høyre for huset i den hvite dørkarmen ser vi en ung kvinne holde et beger med væske. I vindus-partiet er det en kvinne som holder en gul bukket med blomster. Hun ser utover naturen og er en av de tre kvinnene som er mest tydelig i komposisjonen.  

Innholdsanalyse

Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.[1] Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.[2] Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.[3]

Litteratur

Her listes bøkene opp etter Chicago-malen.

Referanser

  1. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 124.
  2. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 131.
  3. Jung, Carl Gustav: The Archetypes and the Collective Unconscious, 42.