Kalven reiser seg

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Kalven reiser seg er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet har en rektangulær form, er liggende og er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.


Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Kalven reiser seg, 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.
I Kai Fjell sitt verk, Kalven reiser seg, er vi vitne til en tilsynelatende fødsel av kalven som vi ser liggende nederst til venstre av bildet. Kalven ser skjør og klumsete ut, og har mest sannsynlig ikke lært å gå. Kvinnen over kalven har et skjørt grep rundt dyret, og hun ser nokså likegyldig ut. I bildets midtpunkt ser vi et blått og grått hus som er abstrakt i likhet med resten av figurene. Til høyre for huset i den hvite dørkarmen ser vi en ung kvinne holde et beger med væske. I vindus-partiet er det en kvinne som holder en gul bukket med blomster. Hun ser utover naturen og er en av de tre kvinnene som er mest tydelig i komposisjonen.

Det er også tre kvinner som står bak huset, som ser ut til å inngå en diskusjon, deres ansiktet og form er for diffuse til å se tydelige detaljer. De eneste mannlige skikkelsene i maleriet, er den røde oksen som ligger sammenkrøpet på bakken ved siden av kalven. - dette stemmer ikke. Det er den røde kuen som har født kalven! Sammenlignet med de kvinnelige skikkelsene som står oppreist forrest i bildet, er oksen og kalven de eneste levende vesenene som er horisontalt utfoldet. Kvinnene har en rektangulær form. Figurene ser nesten til å flyte over bakken, siden overflaten av bildet er såpass flatt og utelukker både dybde og realisme. Det er også forskjell på de levende røde blomstene vi ser nederst til høyre, og de nakne trærne vi ser dukke opp bak huset. Bildet ser ut til å inneholde referanser til forskjellige årstider gjennom de representasjonene.

Teknikk

Samtidig som formen på figurene er nokså stive, har Kai Fjell har brukt flytende penselstrøk fremfor skarpe og rette. Det gir inntrykk av organiske former. Gjennom bruk av olje-maling som ser fortynnet ut, kan vi se at malingen drypper og sklir nedover på enkelte punkter i maleriet. Det er vanskelig å skimte umalte punkter på lerretet, og det virker ikke som Kai Fjell har brukt impasto teknikk. Istedet ser vi at malingen på noen steder nesten ser gjennomsiktig ut. Figurene sin form oppstår ved kontrast mellom farger, fremfor strek som definerer siluetten. I bildet kan det derfor være noe vanskelig å skimte hvor en form begynner og en annen slutter, siden de smelter noe inn i hverandre. Det er lite hentydning til naturalistiske skygger, og lyskilden ser ut til å komme både ovenfra og bak slettene. Det fremhever det kunstige lyset som er brukt. Bildet er derfor ikke særlig naturtro.  

Innholdsanalyse

Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller. [1] Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre. [2] Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige. [3]

Kvinnen ytterst til venstre i bildet i bildet kan mulig være en representasjon av Kai Fjell sin mor. Kai Fjell skriver interessant nok at kalven på bildet er han selv. [4] En kan diskutere om dette er et familie-portrett sett gjennom Kai Fjell sine øyne. Kanskje oksen på bildet skal symbolisere hans noe fraværende far som ikke var like mye til stede som hans mor. Kai Fjell fortalte selv at faren forsvant mye til skogs og hersket der. [5] På denne måten kan verket tolkes som et personlig innblikk i hans familie dynamikk, men også på en universal måte som anvender arketyper for å fremstille altomfattende tema gjennom mer upersonlige virkemidler.

Det er et hint av ensomhet i verket Kalven reiser seg. Kai Fjell beskrives som en ensom gutt i oppveksten. Til Tross for at han fikk egen familie med kone og barn, mener bekjente av kunstneren at denne ensomheten vedvarte gjennom hele hans liv. [6] Figurene i bildet har lite kontakt med hverandre, og deres blikk møtes ikke. Måten skikkelsene er malt på viser lite personifisering, nesten som de er fremmede for maleren. Det virker som Kai Fjell bruker formspråket til psykoanalytikere som Sigmund Freud og Carl Jung for å bearbeide og reflektere over de vanskeligere aspektene med relasjonene hans. Kvinnene i bildet ser oppslukt ut i egne tanker. Kvinnen som holder rundt kalven, ser nokså ambivalent ut, og dette kan reflektere Kai Fjell sitt noe kompliserte forhold til sin mor. [7]

Litteratur

Her listes bøkene opp etter Chicago-malen.

Referanser

  1. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 124.
  2. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 131.
  3. Jung, Carl Gustav: The Archetypes and the Collective Unconscious, 42.
  4. Egeland, Erik: Kai Fjell, 71
  5. Rebolledo, Anita: Fjell og Freud, 11.
  6. Rebolledo, Anita: Fjell og Freud, 11.
  7. Rebolledo, Anita: Fjell og Freud, 18.