Forskjell mellom versjoner av «Kalven reiser seg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (skrivefeil)
Linje 1: Linje 1:
''Kalven reiser seg'' er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet har en rektangulær form, er liggende og er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.  
+
''Kalven reiser seg'' er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren [[Kai Fjell]] i 1936. Oljemaleriet er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.  
 
<references />
 
<references />
  

Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 21:39

Kalven reiser seg er et oljemaleri malt på lerret av kunstneren Kai Fjell i 1936. Oljemaleriet er 150 cm høyt og 311 cm bredt. Maleriet ble i 1937 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo.


Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Kalven reiser seg, 1936. Olje på lerret, 150 x 311 cm. Foto: Jacques Lathion/Børre Høstland. ©Fjell, Kai/BONO.
Midt i bildet er et hus som er åpent og abstrakt. Huset har to etasjer der en ser inn i noen rom mens andre er sortlagte. Rommene i midten av bildet, nærmest betrakteren, er synliggjort, og viser et blått og brunt inventar nede, og et lite gult tre i øvre etasje. Bak huset er det avløvede trær og heier, og over huset og landskapet strekker det seg en gul-hvit himmel. En bekk renner ned den ene heia, og bakenfor heiene igjen skimter en snødekkede fjell. Inne i huset er det et vindu som åpner ut og opp mot himmelen. Til høgre for huset er en gruppe av sju røde tulipaner, og til venstre for bygget står noen uklare kvinner i bakgrunnen.    

Vi ser flere kvinneskikkelser i bildet, hvorav tre av dem er mer tydelige. Kvinnene er fremstilt forenklet og abstraherte, og alle ser noe triste eller likegyldige ut. Helt til venstre i bildet står en kvinne med armene om en lys nyfødt kalv som er skjør og klumsete. Hun er ikledd en lang grå kjole, sort krage og hvit kyse. Hun vender hodet mot venstre mens kalven vender hodet mot høgre. I andre etasje på huset står en annen kvinne i vinduet, vendt mot venstre. Hun har løst hår, og en ungdommelig enkel, lilla-grå kjole. I hendene har hun gule og røde blomster. Den tredje kvinnen man ser tydelig står til høgre i bildet, barbent og kledd i en sort, knelang kjole. Hun står inne i et slags inngangsparti i hvitt og i hendene holder hun en urne. Ansiktet er dradd og noe mer eldet enn de to andre kvinnene i maleriet. Hun er vendt mot høgre som den nyfødte kalven, og hodene og hoderetningen til disse figurene skaper en diagonal linje gjennom bildet.

Ved siden av den lyse kalven ligger en ku med horn og sterk rustrød pels. Blikket dens er festet på sin nyfødte. Til høgre for kua, delvis skjult av huset er et sort hjortedyr.  Disse to dyrene er også vendt mot venstre.

Formalanalyse

De mest tydelige fargene som gjentar seg i maleriet er grå, grønn, sort og blå. Dette ser vi i de grønne engene som befinner seg i midten av komposisjonen, som går over til en utblandet grønn ved bakkenivået. Skyene som fremstilles øverst på bildet har en markant grå farge som gjenspeiles i klærne til kvinnene. De dempende fargetonene resulterer ikke i fremragende kontraster mellom elementene i bildet. Det er også små hint av rødt og gult, men de fargene opptar mindre av bildets helet. Bildet preges av kaldere fargetoner og nyanser, fremfor varmere.

Det er ikke et sentralt punkt i maleriet, og blikket til tilskuer går mellom de tre kvinnelige skikkelsene som er plassert forskjellig på lerretet. Det er ikke brukt perspektiv, og figurene i bildet ser nesten ut til å flyte over bakken, siden overflaten av bildet er såpass flatt og utelukker både dybde og realisme. Mangelen på detaljer i ansiktene gir et noe anonymt uttrykk, og kroppsspråket er likt mellom de menneskelige skikkelsene. Lukket og tilsynelatende i sine egne tanker uten at de kommuniserer med hverandre. Kvinnene i bildet bærer den samme rektangulære formen, som også er et kjennetegn for andre verker av Kai Fjell.

Samtidig som formene på figurene er nokså stive, har Kai Fjell brukt flytende strøk fremfor skarpe og rette. Det gir inntrykk av organiske former. Figurene sin form oppstår ved kontrast til farger, fremfor strek som definerer silhuetten. I bildet kan det være noe vanskelig å skimte hvor en form begynner og en annen slutter, siden de smelter noe inn i hverandre. Frimodighet med behandling av motiv er et kjennetegn til ekspresjonismen. Gjennom bruk av olje-maling som ser fortynnet ut, kan vi se at malingen drypper og sklir nedover på enkelte punkter i maleriet. Det er vanskelig å skimte umalte punkter på lerretet, og malingen ser nesten gjennomsiktig ut enkelte steder i maleriet.

Ekspresjonisme og analyse

Kai fjell vokte opp i Andorsrud grenden fra han ble født den andre mars 1907 til han fylte 14 år. Familien hans hadde drevet Andorsrud-gården i to generasjoner. Fjell beskrev barndommen som ensom, preget av både mobbing og usikkerhet. Foreldrene var mye ute på reise, og han ble ofte etterlatt til hushjelpen. Faren Conrad Fjell var skogforvalter og tok sønnen ofte med ut i skogen. Dette ble også et middel for Kai Fjells indre flukt, der han i ensomhet brukte mye tid på å iaktta naturen. Et av de viktigste øyeblikkene i Fjells kunstnerliv var en utstilling på kunstnernes hus i 1932 med navnet «nyere tysk kunst». Denne utstillingen hadde som mål å vise Edvard Munchs påvirkning på den Europeiske kunsten, og det ble vist kunstnere som Klee og Kokoschka. Fjell bemerket seg at han ikke ble påvirket av kunstens formal eller fargebruk, men av kunstnernes formidling av indre liv gjennom verkene. Han kommenterer at «da stod det klart for meg. Jeg måtte protestere på alt jeg så og alt jeg hørte, og bearbeide ut i fra meg sjæl innenfra». Den samme utstillingen ble møtt med skeptisisme i Norge. Det ble sagt at ekspresjonismen var en slags smittsom pest.  Ekspresjonismen legger fokus på individets regler for sin egen kunst. Dette går imot ideen om kunst med faste normer og regel, og ble derfor sett på som et angrep på datidens dominerende kunstsyn. Oslos kunstmiljø var på denne tiden dominert av et lite kunstmiljø, bestående av hovedsakelig Matisse-elever som Revold, Per Krogh og Sørensen. Den franske formalismen hadde satt sin rot blant disse kunstnere, og etablerte et rasjonelt regelbasert syn på kunsten.


[1] Egeland, 1977, 38

Akademiet og den regjerende kunsten

Surrealisme og Psykoanalyse

Innholdsanalyse

Det kan være grunn til å tro at Kai Fjell fremstiller kvinner som ide-personifikasjoner og arketyper i stedet for å fremme individualitet og særtrekk. Kai Fjell var ikke avhengig av å ha motivet foran seg og han arbeidet sjeldent direkte med modeller.[1] Det viser til de ekspresjonistiske kvalitetene hvor en ikke måtte være naturtro i fremstilling. Kvinnene i Kai Fjell sine bilder blir ofte representert som Madonna, moder, enke eller brud. Hun blir sett på som en direkte korrelasjon til naturen og det som fører slekten videre.[2] Dette har forbindelse til Carl Jung sine arketypiske symboler som ble utarbeidet. Carl Jung forklarer en arketype som en del av det kollektive sin underbevissthet, og hvordan enkelte ideer er uforanderlige.[3]

Litteratur

Her listes bøkene opp etter Chicago-malen.

Referanser

  1. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 124.
  2. Fjell, Bamse: Kunstneren forteller, 131.
  3. Jung, Carl Gustav: The Archetypes and the Collective Unconscious, 42.