Forskjell mellom versjoner av «Kammertone A»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 43: Linje 43:
 
Karina/Gestur
 
Karina/Gestur
  
 
 
''Kammertone A'' er en del av serien ''Ligninger i rustfritt stål'' som består av fire relieffer som ble laget i 2010 på oppdrag fra KORO(Kunst i offentlige rom). Breivik fikk fritt spillerom til å lage hva han ville til det nye informatikkbygget(IFI), Ole-Johan Dahls hus, i Oslo. Han ville ha en konkret relasjon mellom kunstverkene og noen av prinsippene i fagfeltene man jobber med på IFI. Han kontaktet de ansatte og sammen hadde de mange idédugnader før han kom frem til de endelige verkene vi i dag kjenner som ''Ligninger i rustfritt stål.<ref>Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”. S. 77 - 78.</ref>&nbsp;''Breivik tegnet tegningene, programmerere fra IFI lagde koder og modeller som så ble sendt til fresemaskiner i Sverige for å lage 3D-modeller i skumplast. Modellene ble så sendt til Kina for å bli produsert der. Skulpturen stod først utstilt i Bergen som en ”kube” med de tre andre relieffene i serien'': Orions belte, Høy C ''og''Fraktal.<ref>Kunstmuseene i Bergen online, ”Bård Breiviks kubeinstallasjon”</ref>&nbsp;''Deretter ble den flyttet til Oslo i 2011 hvor den stod på universitetsplassen i tre uker, før den nådde sin endelige plassering på det nye bygget til institutt for informatikk ved UiO.<ref>Pressemelding fra UIO online, ”mellomlanding i sentrum”.</ref>&nbsp;Her ble den delt opp i fire relieffer og plassert langs den nordlige langsiden av Ole-Johan Dahls hus. Selv om skulptursamlingen står plassert på universitetet i Oslo er det KORO som er eier av skulpturene.
 
<div><br/></div>
 
 
== Fysisk kontekst ==
 
== Fysisk kontekst ==
  

Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 14:32

Bård Breivik er født i Bergen (1948). Han har studert kunst på blant annet Bergen kunsthåndverkskole, Vestlandets kunstakademi og St. Martins School of Art i London.[1] VerketKammertone A er en del av serien Ligninger i stål som ble laget på oppdrag fra KORO, som en del av utsmykkningen til Ole-Johan Dahls hus som er en del av det nye Informatikk bygget.[2]Breivik fikk fritt spillerom til å lage hva han ville til det nye informatikkbygget(IFI), Ole-Johan Dahls hus, i Oslo. Han ville ha en konkret relasjon mellom kunstverkene og noen av prinsippene i fagfeltene man jobber med på IFI. Han kontaktet de ansatte og sammen hadde de mange idédugnader før han kom frem til de endelige verkene vi i dag kjenner som Ligninger i rustfritt stål.[3] Breivik tegnet tegningene, programmerere fra IFI lagde koder og modeller som så ble sendt til fresemaskiner i Sverige for å lage 3D-modeller i skumplast. Modellene ble så sendt til Kina for å bli produsert der. Skulpturen stod først utstilt i Bergen som en ”kube” med de tre andre relieffene i serien: Orions belte, Høy C ogFraktal.[4] Deretter ble den flyttet til Oslo i 2011 hvor den stod på universitetsplassen i tre uker, før den nådde sin endelige plassering på det nye bygget til institutt for informatikk ved UiO.[5] Her ble den delt opp i fire relieffer og plassert langs den nordlige langsiden av Ole-Johan Dahls hus.

Bård Breivik, Relieff, Kammertone A, 2010. syrefast, polert stål, 6 m x 7 m x 40 cm. Ole-Johan Dahls hus, Institutt for Informatikk, Blindern.

Katalogopplysninger

Verk: Kammertone A

Kunstner: Bård Breivik

Materiale: Polert, syrefast stål

Størrelse: 6 m x 7 m x 40 cm

Plassering: Universitetet I Oslo, Ole-Johan Dahls hus

Eier: KORO (Kunst i offentlige rom)

Motivbeskrivelse

Skulpturen er på ca 6 m x 7 m x 40 cm og er laget etter en matematisk ligning for å vise en Doppler forskjøvet kammertone.[6] For å enklest illustrere hva Doppler-effekten er må man først se på hvordan en vanlig lydbølge oppfører seg når lydkilden beveger på seg. Man kan se for seg lydbølger som brer seg utover som ringer på en vannflate. Hvis lydkilden står i ro får vi et mønster med felles senter og ringer som sprer seg symmetrisk utover i alle retningene. Hvis lydkilden derimot beveger seg med en konstant hastighet vil bølgene ligge tettere hverandre på forsiden av lydkilden, og lenger fra hverandre bak lydkilden. Dette kalles Doppler-effekten og denne kan illustreres med en matematisk ligning.[7] Breivik har valgt å lage Kammertone A i frekvens 440hz som svarer til kammertonen A4, derfor ser hans skulptur ut som den gjør.

Verket er plassert utenfor Ole-Johan Dahls hus på Universitetet i Oslo. Bygningene og de andre arealene som befinner seg rundt verket spiller inn på hvordan verket oppfattes. Verket vil se annerledes ut på morgenen enn det vil gjøre på kvelden, og i de forskjellige årstidene. Rommet rundt verket består også av de tre andre verkene som tidligere har vært satt sammen som en kube. De fire verkene står plassert langs en vegg med store vinduer utenfor biblioteket i Ole-Johan Dahls hus. I seg selv inneholder verket også et rom. Bølgene beveger seg utover mot kantene. Mot midten er bølgene mer konsentrerte, og tettere sammen. Den tredje bølgetoppen er den som går lengst ut fra bakgrunnen. Det at de ulike bølgetoppene bygger noe forskjellig ut fra bakgrunnen gjør at den tredimensjonale effekten økes. Dette skaper også bevegelse i verket. Komposisjonen i verket som består av sirkler i ulik diameter skaper en bevegelse ut av verket. Selv om noen av bølgene blir kuttet i kantene så skaper bevegelsen en illusjon om at de fortsetter.

Når man står rett foran skulpturen ser man et senter som er til høyre i skulpturen, og sirkler som går ut fra dette senteret og blir gradvis større og større jo lenger unna senteret de kommer. Disse sirklene ser ut som bølger og hever seg ut ifra og inn i skulpturen slik at det er flere nivåforskjeller i overflaten. Skulpturen er dessverre plassert bak en søyle som kan ødelegge for litt av helhetsinntrykket. Jeg antar at plasseringen er gjort slik for å få lik avstand mellom de fire skulpturene i Ligninger i rustfritt stål som alle står langs samme vegg.

Man kan se tre horisontale skjøter på skulpturen som trolig er der for å lettere kunne frakte skulpturen til Norge fra Kina der den ble laget, og for å forenkle monteringen av den. Disse skjøtene deler den inn i tre like store deler som hver er på ca 2,33 m. Skulpturen er laget slik at skjøtene passer perfekt sammen, selv der det er ”bevegelse” i skulpturen. Derfor ser man de ikke tydelig på avstand, de er derimot enkle å se når man står litt nærmere.

Kammertone A er laget i stål som er polert og derfor er det helt blankt og glatt. Hvis man går noen skritt vekk fra skulpturen kan det se ut som om det har en bølget og ujevn overflate, men dette er kun en illusjon. Når man går nærmere kan man både se og føle at stålet i virkeligheten er polert og helt glatt, uten ujevnheter i overflaten. 

Når man står foran skulpturen og ser opp på den oppleves den som veldig tung, massiv og dominerende, og man kan bli litt overveldet. Man ser på skulpturen i et slags froskeperspektiv da den er mye høyere enn et gjennomsnittlig menneske og man derfor må se opp for å observere hele skulpturen. Siden gangveien forbi skulpturen er relativt smal kan man heller ikke gå lenger unna for å observere den på avstand. Dette bidrar til inntrykket om hvor stor og massiv den er i forhold til egen størrelse. Selv om skulpturen virker tung og massiv er den antagelig hul. Den har ingen åpenbare åpninger slik at man kan se inn i den, men banker man på den gir den fra seg ekko og en hul lyd.

Skulpturen er ca 40 cm dyp over hele, men når man står litt på avstand og ser på den i en vinkel blir man lurt av en illusjon hvor det ser ut som om den beveger seg utover med spiralene slik at senteret er mer utstående enn ytterkantene av skulpturen og den ser mye dypere ut enn sine 40 cm. Dette er altså ikke tilfellet, dybden er tilnærmet konstant over hele skulpturen selv om det er nivåforskjeller akkurat på bølgetoppene og i bølgedalene.

Form

Kammertone A har en organisk formkvalitet. Lydbølgene som er vist i skulpturen beveger seg som bølger i vannet. På avstand ser overflaten ruglete ut, men når man kommer nærmere verket så ser/kjenner man at overflaten er glatt. Verket består av buede linjer, som endrer seg fra midten av verket og ut mot kantene. Tykkelsen i linjene endrer seg i forhold til bølgene i verket. Toppen av hver bølge er omtrent like brede, men selve bølgen blir bredere ut mot kantene av verket. På denne måten er linjene harmoniske. De endrer seg ut mot kanten av verket, men dette har blitt gjort på en rolig måte. Det er ingen krappe kanter i verket som forstyrrer harmonien. Fargen på verket er av metallet som er brukt. Som nevnt tidligere har verket en kromlignende farge, og den er metallisk. Dette skaper gjenskinn i verket, hvor andre farger kommer frem. Fargene som kommer frem endres i forhold til hva som befinner seg rundt verket. Dette gjelder også for lys og skygge i verket. Bølgetoppene har et høylys, og bølgebunnene er dekket av skygge (dette varierer i forhold til hvilken tid på døgnet man observerer verket).

Verket er plassert utenfor Ole-Johan Dahls hus på Universitetet i Oslo. Bygget er sort, og skulpturen passer inn i fargene og måten bygget er Konstruert på. Bygningene og de andre arealene som befinner seg rundt verket spiller inn på hvordan verket oppfattes. Verket vil se annerledes ut på morgenen enn det vil gjøre på kvelden. Rommet rundt verket består også av de tre andre verkene som tidligere har vært satt sammen som en kube. De fire verkene står plassert langs en vegg med store vinduer utenfor biblioteket i Ole-Johan Dahls hus. I seg selv inneholder verket også et rom. Bølgene beveger seg utover mot kantene. Mot midten er bølgene mer konsentrerte, og tettere sammen. Den tredje bølgetoppen er den som går lengst ut fra bakgrunnen. Det at de ulike bølgetoppene bygger noe forskjellig ut fra bakgrunnen gjør at den tredimensjonale effekten økes. Dette skaper også bevegelse i verket. Komposisjonen i verket som består av sirkler i ulik diameter skaper en bevegelse ut av verket. Selv om noen av bølgene blir kuttet i kantene så skaper bevegelsen en illusjon om at de fortsetter. 

Innhold

Karina/Gestur

Fysisk kontekst

Frida

Referanser

  1. Norsk biografisk leksikon online, s. v. ”Bård Breivik”.
  2. Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”. S. 77 - 78.
  3. Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”. S. 77 - 78.
  4. Kunstmuseene i Bergen online, ”Bård Breiviks kubeinstallasjon”
  5. Pressemelding fra UIO online, ”mellomlanding i sentrum”.
  6. Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”. S. 70.
  7. Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”. S. 70.


Bibliografi

Eksterne lenker