Kammertone A
Bård Breivik er født i Bergen (1948). Han har studert kunst på blant annet Bergen kunsthåndverkskole, Vestlandets kunstakademi og St. Martins School of Art i London.[1] Verket Kammertone A er en del av serien Ligninger i stål som ble laget på oppdrag fra KORO, som en del av utsmykkningen til Ole-Johan Dahls hus som er en del av det nye Informatikk bygget.[2]
Innhold
Katalogopplysninger
Verk: Kammertone A
Kunstner: Bård Breivik
Materiale: Polert, syrefast stål
Størrelse: 6 m x 7 m x 0,40 m
Plassering: Universitetet I Oslo, Ole-Johan Dahls hus
Eier: Universitetet i Oslo
Motivbeskrivelse
Kammertone Aer et relieff med målene 6 m x 7 m x 40 cm og er laget etter en matematisk ligning for å vise en Doppler-forskjøvet kammertone.[3]
Kammertone A er laget i stål som er polert og derfor er det helt blankt og glatt. Hvis man går noen skritt vekk fra relieffet kan det se ut som om det har en bølget og ujevn overflate, men dette er kun en illusjon. Når man går nærmere kan man både se og føle at stålet i virkeligheten er polert og helt glatt, uten ujevnheter i overflaten.
Man kan se tre horisontale skjøter på relieffet som trolig er der for lettere å kunne frakte det til Norge fra Kina der det ble laget, og for å forenkle monteringen av det. Disse skjøtene deler det inn i tre like store deler som hver er på ca 2,33 m.
Når man står rett foran kunstverket ser man et senter som er til høyre i relieffet, og sirkler som går ut fra dette senteret og blir gradvis større og større jo lenger unna senteret de kommer. Disse sirklene ser ut som bølger og hever seg ut ifra og inn slik at dee skaper tydelige nivåforskjeller i overflaten. Relieffet er dessverre plassert bak en søyle som kan ødelegge for litt av helhetsinntrykket. Antagelivis er plasseringen gjort slik for å få lik avstand mellom de fire relieffene i Ligninger i rustfritt stål som alle står langs samme vegg.
Relieffet har en jevn dybde, men når man står litt på avstand og ser det i en bestemt vinkel, blir man lurt av en illusjon hvor det ser ut som om det beveger seg utover med spiralene slik at senteret er mer utstående enn ytterkantene. Fra dette ståstedet ser det mye dypere ut enn sine 40 cm. Dette er altså ikke tilfellet, dybden er tilnærmet konstant over hele relieffet.
Når man står foran verket og ser opp på det, oppleves det som veldig tungt, massivt og dominerende, og man kan bli litt overveldet på grunn av den monumentale dimensjonen. Siden gangveien forbi relieffet er relativt smal kan man heller ikke gå lenger unna for å observere det på avstand. Dette bidrar til det massive inntrykket. Selv om relieffet virker tungt og massivt er den antagelig hul. Den har ingen åpenbare åpninger slik at man kan se inn i den, men banker man på den gir den fra seg ekko og en hul lyd.
Innhold og form
Breivik fikk fritt spillerom til å lage hva han ville til det nye informatikkbygget(IFI), Ole-Johan Dahls hus, i Oslo. Han ville ha en konkret relasjon mellom kunstverkene og noen av prinsippene i fagfeltene man jobber med på IFI. Han kontaktet de ansatte og sammen hadde de mange idé-dugnader før han kom frem til de endelige verkene vi i dag kjenner som Ligninger i rustfritt stål.[4] Breivik tegnet tegningene, programmerere fra IFI lagde koder og modeller som så ble sendt til fresemaskiner i Sverige for å lage 3D-modeller i skumplast. Modellene ble så sendt til Kina for å bli produsert der. Relieffet stod først utstilt i Bergen som en ”kube” med de tre andre relieffene i serien: Orions belte, Høy C og Fraktal.[5] Deretter ble den flyttet til Oslo i 2011 hvor den stod på universitetsplassen i tre uker, før den nådde sin endelige plassering ved det nye bygget til Institutt for informatikk ved UiO.[6] Her ble den delt opp i fire relieffer og plassert langs den nordlige langsiden av Ole-Johan Dahls hus.
Kammertone A har en organisk formkvalitet. Lydbølgene som er vist i relieffet beveger seg som bølger i vannet. Verket består av buede linjer, som endrer seg fra midten av verket og ut mot kantene. Tykkelsen i linjene endrer seg i forhold til bølgene i verket. Toppen av hver bølge er omtrent like brede, men selve bølgen blir bredere ut mot kantene av verket. På denne måten er linjene harmoniske. De endrer seg ut mot kanten, men det er ingen krappe kanter i verket som forstyrrer harmonien. Fargen på verket er av metallet som er brukt, nærmere bestemt polert stål. Dette skaper gjenskinn i verket, hvor andre farger kommer frem. Fargene som kommer frem endres i forhold til hva som befinner seg rundt verket. Dette gjelder også for lys og skygge i verket. Bølgetoppene har et høylys, og bølgebunnene er dekket av skygge. Dette varierer i forhold til hvilken tid på døgnet man observerer verket.
Bølgene beveger seg utover mot kantene. Mot midten er bølgene mer konsentrerte, og tettere sammen. Den tredje bølgetoppen er den som går lengst ut fra bakgrunnen. Det at de ulike bølgetoppene bygger noe forskjellig ut fra bakgrunnen gjør at den tredimensjonale effekten økes. Dette skaper også bevegelse i verket. Komposisjonen i verket som består av sirkler i ulik diameter skaper en bevegelse ut av verket. Selv om noen av bølgene blir kuttet i kantene så skaper bevegelsen en illusjon om at de fortsetter.
Relieffet er laget etter en matematisk ligning som en Doppler-forskjøvet kammertone. For å enklest illustrere hva Doppler-effekten er må man først se på hvordan en vanlig lydbølge oppfører seg når lydkilden beveger på seg. Man kan se for seg lydbølger som brer seg utover som ringer på en vannflate. Hvis lydkilden står i ro får vi et mønster med felles senter og ringer som sprer seg symmetrisk utover i alle retningene. Hvis lydkilden derimot beveger seg med en konstant hastighet vil bølgene ligge tettere i forhold til hverandre på forsiden av lydkilden, og lenger fra hverandre bak lydkilden. Dette kalles Doppler-effekt, og denne kan illustreres med en matematisk ligning.[7] Breivik har valgt å lage Kammertone A i frekvens 440hz som svarer til kammertonen A4. Det er denne kammertonen som musikkinstrumenter vanligvis stemmes etter.
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon online, s. v. ”Bård Breivik”.
- ↑ Intervjusamlingen i katalogen Kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”, 77 - 78.
- ↑ Intervjusamlingen i katalogen Kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”, 70.
- ↑ Intervjusamlingen i katalogen Kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”, 77 - 78.
- ↑ Kunstmuseene i Bergen online, "Bård Breiviks kubeinstallasjon"
- ↑ Pressemelding fra UIO online, ”Mellomlanding i sentrum”.
- ↑ Intervjusamlingen i katalogen Kunst og informatikk, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål”, 70.
Bibliografi
Intervjusamlingen/katalogen kunst og informatikk i Ole-Johan Dahls hus, ”Bård Breivik, ligninger i rustfritt stål” (2011). Side 66-79.
Kunstmuseene i Bergen online, ”Bård Breiviks kubeinstallasjon”. Oppsøkt 03.09.14 http://kodebergen.no/utstillinger/bård-breivik
Norsk biografisk leksikon online, s. v. ”Bård Breivik”. Oppsøkt 03.09.14. https://nbl.snl.no/Bård_Breivik
Norsk kunstnerleksikon online, s. v. ”Bård Breivik”. Oppsøkt 03.09.14. https://nkl.snl.no/Bård_Breivik
Pressemelding fra UIO online, ”Mellomlanding i sentrum”. Oppsøkt 03.09.14 http://morten.ifi.uio.no/?p=3834
Uberg, Ulla og Heidi Sand. Kunst og informatikk. Oslo: Universitetet i Oslo, 2012.
UiO: Institutt for informatikk. ”Om instituttet”. 09.09.2011. http://www.mn.uio.no/ifi/om/
Wik, Audun. ”Samtale med sivilarkitekt Einar Hagem”. I Kunst og informatikk, redigert av Ulla Uberg og Heidi Sand, 24-29. Oslo: Universitetet i Oslo, 2012.
