Kampen for tilværelsen

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2015 kl. 23:42 av Ingraas@uio.no (diskusjon | bidrag) (Ekstrene lenker)

Hopp til: navigasjon, søk
Christian Krohg, Kampen for tilværeslen, 1889. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Katalogopplysninger

Christian Krohgs (1852-1925) verk, Kampen for tilværelelsen, ble malt i perioden 1888-89. Teknikktypen er olje på lerret. Det er et bilde av stort format på 300 x 225 cm. Maleriet ble utstilt i Abels kunsthandel i mai 1889 og innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år[1]. Det er fortsatt i Nasjonalmuseets samling og henger i Nasjonalgalleriet, der det er plassert i trappeoppgangen. Det er i alt kjent tretten forstudier til hovedbildet i Nasjonalgalleriet, dessuten to senere varianter og tre replikaer.

Motivbeskrivelse

Motivet viser brødutdeling til de fattige i et vinterlig Christiania. Motivet tar utgangspunkt i en hendelse som Krohg selv hadde bevitnet i krysset mellom Karl Johans gate og Skippergata. En gruppe kvinner og barn stimler seg sammen mot en bygning til venstre i billedrommet.[2] De er fattigslig kledd i kulden og bærer kurver og bulkete spann. En hånd med gullring på en finger og blondekant ved ermet, holder ut brød fra et vindu. Kvinnene fremst i gruppen har utstrakte armer for å ta i mot brødet. Ansiktene er bleke og hendene røde og herdede. I utkanten av gruppen står barna med apatiske ansiktsuttrykk. I venstre hjørne klemmes en gutt inn mot bygningen, og vender blikket tomt nedover. I armen som henger ned holder han et brød, og han er fanget bak kvinnene som presser seg frem. Det øvrige byrommet er nesten tomt, kun få skikkelser bl.a. en uniformert mann står rolig i gaten. Solen lyser opp bygården på høyre side, og bryter med det tåkebelagte området i bakgrunnen. De nyklassisistiske fasadene omgir gateløpet og står i kontrast til de fattige menneskene.

Form og komposisjon

Krogh har et tydelig formspråk og gjengir motivet realistisk og detaljert, med grov penselføring. «Bildet er nesten uten faste konturer, hele utførelsen flyktig» skriver Oscar Thue[3]. Krohg er spesielt opptatt av detaljene i hovedmotivet. Figurgruppen er malt i mørke, jordlige farger med innslag av blått og grønt. I kontrast står den folketomme og fredelige gaten og et vakkert belyst byrom. Christianias ny-klassisistiske arkitektur forteller om borgerskapets rikdom og står i stor kontrast til fattigdommen som utspiller seg i brødkøen.

Gjennom form, farge og komposisjon skaper Krohg kontraster i bildet. Gjennom å sette figurgruppen helt i forgrunnen formidler han nærhet i komposisjonen. Føttene berører nesten nedre rammekant, og betrakteren kommer tett på gruppen. Beskjæringen gir en opplevelse av å komme nært på motivet. Barnas blikkretning, menneskenes kroppsretning og de utstrakte hendene skaper en usynlig, diagonal linje i bildet som understreker scenens dramatikk. Barnas bleke ansikter med stirrende øyne fanger blikket vårt, og leder det i en diagonal opp til brødet. I mellomgrunn og bakgrunn sees fem andre menneskeskikkelser spredt over stort rom. Krohg viser hvor stor kontrasten er mellom de fattige i den tette køen og de øvrige borgerne i byen, gjennom fraværet av mennesker i byen. I mellomgrunnen går en uniformert mann, kun skisseaktig og grovt gjengitt. Hans ro står i kontrast til gruppen. Mindre skikkelser antydes i bakgrunnen.

Koloristisk benyttes naturalistiske dagslysfarger med en grålig fargedominans. Gaten og dens perspektivlinjer fører oss bakover i bildet og fargene blir dusere i blå, lilla, rosa og gyldne toner. Dette fargeperspektivet understreker dybden i bildet. Det er en tydelig kontrast mellom de mørke jordfargene hos menneskene i forgrunnen, til de kjørlige luftfargene i bakgrunnen.  

Verkets meningsinnhold

Overordnet sett er Kampen for tilværelsen å betrakte som et verk tilhørende realismen som vokste frem på 1800-tallet. Denne nye stilretningen representerte en helt ny billedikonografi. Kunstnerne var ikke lenger opptatt av å male idealisert, men søkte istedet mot å skildre realistiske forhold i sin egen samtid. I realistenes motivkrets finner vi hverdagsliv, fattigfolk, arbeidere og prostituerte. Det er det uretusjerte og virkelig livet som males - L´Art pour la Vie.

Som representant for realismen og sosialrealismen var Krogh opptatt av å engasjere, berøre og gripe kunstbetrakteren og å gjøre kunsten forståelig og tilgjengelig for den ”gemene hop”, og ikke bare noen få fagmenn og samlere.

Skulle tidens mennesker oppdage sine egne og samfunnets feil måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".

Som sosialrealist var Krogh en politisk engasjert kunstner. Tema som berørte Krogh sterkt var samfunnets dobbeltmoral og urettferdighet. I Kampen for tilværelsen er det fattigdommen som er valgt som innfallsvinkel for å synliggjøre et av samfunnets problemer i sin tid; den uverdige situasjonen for de fattige i storbyen. Her formidles fattigdommen gjennom fremstilling av en hverdagslig hendelse. Det gir mening at Krogh velger et opptrinn trolig godt kjent i Kristianias bybilde på det sene 1800-tall, nemlig fattige kvinner og barn i brødutdelingskø.

Gjennom verkets monumentale format blir uverdigheten og urettferdigheten forstørret til noe som ikke kan forbigås med letthet. Betrakteren tvinges til å ta et personlig standpunkt om man synes dette er samfunnet verdig. Krogh lykkes gjennom sitt verk å gripe og berøre. Samtidig evner han, på mesterlig vis, å nå ut med et politisk budskap. Dette plasserer verket godt innenfor rammene til sosialrealismen. Det skildrer underliggende konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Således kan verket omtales som sosial tendenskunst ved at det speiler de til enhver tid gjeldende sosiale holdinger, oppfatninger og dilemmaer i sin tid.

Verket i sin samtid

Realismen oppsto som en videreføring av naturalismen som igjen var en motreaksjon til romantikken. Gustave Courbet var en av de store skikkelsen under realismen og mente kunstneren bare skulle male det en visste var ekte og på ingen måte forskjønne motivet.[4] Dette ligger tett opp mot ideen om «tendenskunsten» som var preget av Georg Brandes sine tanker. Selv om Brandes arbeidet som litteraturkritiker var ideen om tendenskunst fra verket «Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur» en tanke som også preget radikale norske billedkunstnere.[5] Brandes innflytelse på Krohgs arbeid, da blant annet «Kampen for tilværelsen», sees gjennom deres engasjement i å speile samfunnet gjennom kunsten. Realismen ble raskt akseptert i Norge helt fra slutten av 1870 årene. Eksempler på dette ser man på Krohgs maleri "Syk pike", som i 1881 ble stilt ut i regi av Norges kunstforening.[6] Et av de få unntakene var Gustav Wentzels bilde "Snekkerverkstedet" som den norske kunstforening nektet å stille ut på grunn av bildets "stygghet".[7]

Krohgs bok "Albertine" og bildet «Albertine i politilegens venteværelse» kan sees på som forgjengere til «Kampen for tilværelsen» i det at de retter søkelyset mot samfunnets ofre. Boken og bildet kritiserte prostitusjonen i Norge. Dette utløste en debatt som gjorde at flere tusen mennesker tidlig i 1987 gikk i tog mot prostitusjon.[8] Et år senere ble prostitusjon gjort ulovlig og Krohgs kunst kan ta en del av æren for dette.[9]  

Krohg hadde imidlertidig fått kritikk av venn og kollega Hans Jæger for «Albertine i politilegens venteværelse».[10] Dette var ikke på grunn av motivet eller temaet, men at bildet hadde blitt malt innedørs i atelieret hans. Kritikken later til å ha gått inn på ham, for "Kampen for tilværelsen" ble basert på noe Krohg selv hadde sett. Bildet kan dog ikke sies å ha hatt den samme effekten på samfunnet som "Albertine". Bildet førte ikke tusener ut i gatene og det førte heller ikke til lovendringer. Til tross for dette ble "Kampen for tilværelsen" svært godt mottatt og bildet møtte gjennomgående gode anmeldelser fra både Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.[11] Den positive mottagelsen ser en også ved at bildet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet få uker etter at det først ble stilt ut hos Abels Kunsthandel.   

Ekstrene lenker

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Samlaget, 2009

Opstad, Gunvald. Vinterland: norske kunstnere skildrer vinteren. Oslo: Aschehoug, 1993

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Aschehoug, 1997

Tschudi-Madsen, Stephen.  Norges kunsthistorie: 5. Oslo: Gyldendal, 1981

Referanser

  1. Thue, Christian Krohg, 162
  2. Opstad, Vinterland: norske kunstnere skildrer vinteren, 46    
  3. Thue, Christian Krohg, 158
  4. Danbolt, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, 195
  5. Thue, Christian Krohg, 146
  6. Thue, Christian Krohg, 64
  7. Tschudi-Madsen, Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst, 5 , 181, 184
  8. Thue, Christian Krohg, 158
  9. Thue, Christian Krohg, 158
  10. Thue, Christian Krohg, 158
  11. Thue, Christian Krohg, 165