Kampen for tilværelsen

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Krohg, Kampen for tilværeslen, 1889. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Katalogopplysninger

Christian Krohgs (1852-1925) verk, Kampen for tilværelelsen, ble malt i perioden 1888-89. Teknikktypen er olje på lerret. Det er et bilde av stort format på 300 x 225 cm. Maleriet ble utstilt i Abels kunsthandel i mai 1889 og innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år[1]. Det er fortsatt i Nasjonalmuseets samling og henger i Nasjonalgalleriet, der det er plassert i trappeoppgangen.

Motivbeskrivelse

Motivet viser en vinterdag i Karl Johans gate. En gruppe kvinner og barn stimler seg sammen mot en bakerforretning til venstre i billedrommet.[2] De er fattigslig kledd i fillete tøy, med ermer for korte til å dekke over armen. Menneskene i utkanten bærer kurver og bulkete melkespann. En hånd med gullring på en finger og blondekant ved ermet, holder ut brød fra et vindu i bakerforretningen. Kvinnene fremst i gruppen har utstrakte armer for å ta i mot brødet. Ansiktene er bleke og hendene røde og herdede. Barna står bakerst i gruppen med håpefulle ansiktsuttrykk. I venstre hjørne klemmes en gutt inn mot bygningen, og vender blikket tomt nedover. I armen som henger ned holder han et brød, og han er fanget bak kvinnene som presser seg frem. Solen lyser opp bygården på høyre side, og bryter med det tåkebelagte området i bakgrunnen. De nyklassisistiske fasadene omgir gateløpet og står i kontrast mot de fattigslige menneskene.

Form og komposisjon

Krogh har et tydelig formspråk og gjengir motivet realistisk og detaljert, med grov penselføring. «Bildet er nesten uten faste konturer, hele utførelsen flyktig» skriver Oscar Thue[3]. Krohg er spesielt opptatt av detaljene i hovedmotivet. Figurgruppen er malt i mørke, jordlige farger med innslag av blått og grønt. I kontrast står den folketomme og fredelige gaten og et vakkert belyst byrom. Christianias ny-klassisistiske arkitektur forteller om borgerskapets rikdom og står i stor kontrast til fattigdommen som utspiller seg i brødkøen.

Gjennom form, farge og komposisjon skaper Krohg kontraster i bildet. Gjennom å sette figurgruppen helt i forgrunnen formidler han nærhet i komposisjonen. Føttene berører nesten nedre rammekant, og betrakteren kommer tett på tråkket og presset til gruppen. Beskjæringen gir en opplevelse av å komme nært på motivet. Barnas blikkretning, menneskenes kroppsretning og de utstrakte hendene skaper en usynlig, diagonal linje i bildet som understreker scenens dramatikk. Barnas bleke ansikter med stirrende øyne fanger blikket vårt, og leder det i en diagonal opp til brødet. I mellomgrunn og bakgrunn sees fem andre menneskeskikkelser spredt over stort rom. Krohg viser hvor stor kontrasten er mellom de fattige i den tette køen og de øvrige borgerne i byen, gjennom fraværet av mennesker i byen. I mellomgrunnen går en uniformert mann, kun skisseaktig og grovt gjengitt. Hans ro står i kontrast til gruppen. Mindre skikkelser antydes i bakgrunnen, der Krohg bruker de for å understreke perspektiv gjennom figurenes størrelsesforhold.

Koloristisk benyttes naturalistiske dagslysfarger, med en grålig fargedominans. Gaten og dens perspektivlinjer fører oss bakover i bildet og fargene blir dusere i blå, lilla, rosa og gyldne toner. Dette fargeperspektivet understreker dybden i bildet. Det er en tydelig kontrast mellom de mørke jordfarger hos menneskene i forgrunnen, til de kjørlige luftfargene i bakgrunnen.  

Verkets meningsinnhold

Som representant for realismen og sosialrealismen var Krogh opptatt av å engasjere, berøre og gripe kunstbetrakteren og å gjøre kunsten forståelig og tilgjengelig for den ”gemene hop”, og ikke bare noen få fagmenn og samlere.

Skulle tidens mennesker oppdage sine egne og samfunnets feil måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".

Et tema som berørte Krogh sterkt var samfunnets dobbeltmoral og urettferdighet, samt uverdig behandling av mennesker som befant seg lengst nede på den sosiale rangstigen. I Kampen for tilværelsen er det fattigdommen som er valgt som tema for å synliggjøre et av samfunnets problemer i sin samtid; den uverdige situasjonen for de fattige i storbyen. Her formidles fattigdommen gjennom fremstilling av en hverdagslig hendelse. Det gir mening at Krogh velger et opptrinn trolig godt kjent i Kristianias bybilde på det sene 1800-tall, nemlig fattige kvinnger og barn i kø for utdeling av familiens brødrasjon.

Med stor sannsynlighet er dette en scene man som datidens Kristianiaborger har passert opptil flere ganger. Gjennom verkets monumentale format blir uverdigheten og urettferdigheten forstørret til et format der det ikke lenger lar seg forbigå like lett, og man tvinges til å ta et personlig standpunkt om man synes dette er samfunnet verdig.

Kampen for tilværelsen er å betrakte del av realismen som vokste frem på 1800-tallet. Overordnet representerte denne nye retningen en helt ny billedikonografi. Man var ikke lenger opptatt av å male idealisert, men isteden søkte kunstnere mot å skildre realistiske forhold i sin egen samtid. I realistenes motivkrets finner vi herdagsliv, fattigfolk, arbeidere og prostituerte. Det er det uretusjerte og virkelig livet som males - L´Art pour la Vie.

Verket i sin samtid

Realismen oppsto som en videreføring av naturalismen som igjen var en motreaksjon til romantikken. Courbet var en av de store skikkelsen under realismen og mente kunstneren bare skulle male det en visste var ekte og på ingen måte forskjønne motivet. Dette ligger tett opp mot ideen om «tendenskunsten» som var preget av Georg Brandes sine tanker. Selvom Brandes arbeidet som litteraturkritiker var ideen om tendenskunst fra verket «Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur» en tanke som også preget radikale norske billedkunstnere. Brandes innflytelse på Krohgs arbeid, da blant annet «Kampen for tilværelsen», sees gjennom deres engasjement i å speile samfunnet gjennom kunsten. Realismen ble raskt akseptert i Norge helt fra slutten av 1870 årene. Eksempler på dette ser man på Krohgs maleri "Syk pike", som i 1881 ble stilt ut i regi av norges kunstforening. Et av de få unntakene var Gustav Wentzels bilde "Snekkerverkstedet" som den norske kunstforening nektet å stille ut på grunn av bildets "stygghet".

«Kampen for tilværelsen» ble svært godt mottatt og bildet møtte gjennomgående gode anmeldelser fra den norske presse. Bildet ble først stilt ut i Abels Kunsthandel tidlig i mai 1989 før det noen uker senere ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet.

Ekstrene lenker

Bibliografi

Referanser

  1. Thue, Christian Krohg, 162
  2. Opstad, Vinterland: norske kunstnere skildrer vinteren, 46    
  3. Thue, Christian Krohg, 158