Kampen for tilværelsen

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2015 kl. 20:25 av Karenna@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk
Christian Krohg, Kampen for tilværeslen, 1889. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Katalogopplysninger

Christian Krohgs (1852-1925) verk, Kampen for tilværelelsen, ble malt i perioden 1888-89. Teknikktypen er olje på lerret. Det er et bilde av stort format på 300 x 225 cm. Maleriet ble utstilt i Abels kunsthandel i mai 1889 og innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år[1]. Det er fortsatt i Nasjonalmuseets samling og henger i Nasjonalgalleriet, der det er plassert i trappeoppgangen.

Motivbeskrivelse

Motivet viser en vinterdag på Karl Johans gate. En gruppe kvinner og barn stimler seg sammen mot en bakerforretning til venstre i billedrommet.[2] De er fattigslig kledd i fillete tøy, med ermer for korte til å dekke over armen. Menneskene i utkanten bærer kurver og bulkete melkespann. En hånd med gullring på en finger og blondekant ved ermet, holder ut brød fra et vindu i bakerforretningen. Kvinnene fremst i gruppen har utstrakte armer for å ta i mot brødet. Ansiktene er bleke og hendene røde og herdede. I utkanten av gruppen står barna med håpefulle ansiktsuttrykk og tålmodighet, i motsetning til kvinnene foran dem. I venstre hjørne klemmes en gutt inn mot bygningen, og vender blikket tomt nedover. I armen som henger ned holder han et brød, og han er fanget bak kvinnene som presser seg frem. Solen lyser opp bygården på høyre side, og bryter med det tåkebelagte området i bakgrunnen. De nyklassisistiske fasadene omgir gateløpet og står i kontrast mot de fattigslige menneskene.

Form og komposisjon

Krogh har et tydelig formspråk og gjengir motivet realistisk og detaljert, med grov penselføring. «Bildet er nesten uten faste konturer, hele utførelsen flyktig» skriver Oscar Thue[3]. Krohg er spesielt opptatt av detaljene i hovedmotivet. Figurgruppen er malt i mørke, jordlige farger med innslag av blått og grønt. I kontrast står den folketomme og fredelige gaten og et vakkert belyst byrom. Christianias ny-klassisistiske arkitektur forteller om borgerskapets rikdom og står i stor kontrast til fattigdommen som utspiller seg i brødkøen.

Gjennom form, farge og komposisjon skaper Krohg kontraster i bildet. Gjennom å sette figurgruppen helt i forgrunnen formidler han nærhet i komposisjonen. Føttene berører nesten nedre rammekant, og betrakteren kommer tett på tråkket og presset til gruppen. Beskjæringen gir en opplevelse av å komme nært på motivet. Barnas blikkretning, menneskenes kroppsretning og de utstrakte hendene skaper en usynlig, diagonal linje i bildet som understreker scenens dramatikk. Barnas bleke ansikter med stirrende øyne fanger blikket vårt, og leder det i en diagonal opp til brødet. I mellomgrunn og bakgrunn sees fem andre menneskeskikkelser spredt over stort rom. Krohg viser hvor stor kontrasten er mellom de fattige i den tette køen og de øvrige borgerne i byen, gjennom fraværet av mennesker i byen. I mellomgrunnen går en uniformert mann, kun skisseaktig og grovt gjengitt. Hans ro står i kontrast til gruppen. Mindre skikkelser antydes i bakgrunnen, der Krohg bruker de for å understreke perspektiv gjennom figurenes størrelsesforhold.

Koloristisk benyttes naturalistiske dagslysfarger, med en grålig fargedominans. Gaten og dens perspektivlinjer fører oss bakover i bildet og fargene blir dusere i blå, lilla, rosa og gyldne toner. Dette fargeperspektivet understreker dybden i bildet. Det er en tydelig kontrast mellom de mørke jordfarger hos menneskene i forgrunnen, til de kjørlige luftfargene i bakgrunnen.  

Verkets meningsinnhold

Overordnet sett er Kampen for tilværelsen å betrakte som et verk tilhørende realismen som vokste frem på 1800-tallet. Denne nye stilretningen representerte en helt ny billedikonografi. Man var ikke lenger opptatt av å male idealisert, men isteden søkte kunstnere mot å skildre realistiske forhold i sin egen samtid. I realistenes motivkrets finner vi herdagsliv, fattigfolk, arbeidere og prostituerte. Det er det uretusjerte og virkelig livet som males - L´Art pour la Vie.

Som representant for realismen og sosialrealismen var Krogh opptatt av å engasjere, berøre og gripe kunstbetrakteren og å gjøre kunsten forståelig og tilgjengelig for den ”gemene hop”, og ikke bare noen få fagmenn og samlere.

Skulle tidens mennesker oppdage sine egne og samfunnets feil måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".

Som sosialrealist var Krogh en politisk engasjert kunstner. Tema som berørte Krogh sterkt var samfunnets dobbeltmoral og urettferdighet. I Kampen for tilværelsen er det fattigdommen som er valgt som innfallsvinkel for å synliggjøre et av samfunnets problemer i sin tid; den uverdige situasjonen for de fattige i storbyen. Her formidles fattigdommen gjennom fremstilling av en hverdagslig hendelse. Det gir mening at Krogh velger et opptrinn trolig godt kjent i Kristianias bybilde på det sene 1800-tall, nemlig fattige kvinnger og barn i kø for utdeling av familiens brødrasjon.

Med stor sannsynlighet er dette en scene man som datidens Kristianiaborger har passert opptil flere ganger. Gjennom verkets monumentale format blir uverdigheten og urettferdigheten forstørret til et format der det ikke lenger lar seg forbigå like lett, og man tvinges til å ta et personlig standpunkt om man synes dette er samfunnet verdig. På denne måten lykkes Krogh gjennom sitt verk å gripe og berøre. Samtidig evner han, på mesterligvis, å nå ut med et politisk budskap han brenner for og å skape samfunnsdabatt omkring dette. Dette plasserer verket også innenfor rammene tili sosialrealismen. Det skildrer underliggende konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Således kan verket omtales som sosial tendenskunst ved at det speiler de til enhver tid gjeldende sosiale holdinger, oppfatninger og dilemmaer i sin tid.

Verket i sin samtid

Realismen oppsto som en videreføring av naturalismen som igjen var en motreaksjon til romantikken. Gustave Courbet var en av de store skikkelsen under realismen og mente kunstneren bare skulle male det en visste var ekte og på ingen måte forskjønne motivet.[4] Dette ligger tett opp mot ideen om «tendenskunsten» som var preget av Georg Brandes sine tanker. Selvom Brandes arbeidet som litteraturkritiker var ideen om tendenskunst fra verket «Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur» en tanke som også preget radikale norske billedkunstnere.[5] Brandes innflytelse på Krohgs arbeid, da blant annet «Kampen for tilværelsen», sees gjennom deres engasjement i å speile samfunnet gjennom kunsten. Realismen ble raskt akseptert i Norge helt fra slutten av 1870 årene. Eksempler på dette ser man på Krohgs maleri "Syk pike", som i 1881 ble stilt ut i regi av norges kunstforening.[6] Et av de få unntakene var Gustav Wentzels bilde "Snekkerverkstedet" som den norske kunstforening nektet å stille ut på grunn av bildets "stygghet".[7]

Krohgs bok "Albertine" og bildet «Albertine i politilegens venteværelse» kan sees på som forgjengere til «Kampen for tilværelsen» i det at de retter søkelyset mot samfunnets ofre. Boken og bildet kritiserte prostitusjonen i Norge. Dette utløste en debatt som gjorde at flere tusen mennesker tidlig i 1987 gikk i tog mot prostitusjon.[8] Et år senere ble prostitusjon gjort ulovlig og Krohgs kunst kan ta en del av æren for dette.[9]  

Krohg hadde imidlertidig fått kritikk av venn og kollega Hans Jæger for «Albertine i politilegens venteværelse».[10] Dette var ikke på grunn av motivet eller temaet, men måten det hadde blitt malt på. Krohg tok ikke utganspunkt noe han selv hadde sett, bildet ble malt på atelieret hans. Kritikken later til å ha godt inn på ham, for "Kampen for tilværelsen" ble basert på noe Krohg selv hadde sett. Bildet kan dog ikke sies å ha hatt den samme effekten på samfunnet som "Albertine". Bildet førte ikke tusener ut i gatene og det førte heller til noen lovendringer. Til tross for dette ble "Kampen for tilværelsen" svært godt mottatt og bildet møtte gjennomgående gode anmeldelser fra både Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.[11] Den positive mottagelsen ser en også ved at bildet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet få uker etter at det først ble stilt ut hos Abels Kunsthandel.   

Ekstrene lenker

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Samlaget, 2009

Opstad, Gunvald. Vinterland: norske kunstnere skildrer vinteren. Oslo: Aschehoug, 1993

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Aschehoug, 1997

Tschudi-Madsen, Stephen.  Norges kunsthistorie: 5. Oslo: Gyldendal, 1981

Referanser

  1. Thue, Christian Krohg, 162
  2. Opstad, Vinterland: norske kunstnere skildrer vinteren, 46    
  3. Thue, Christian Krohg, 158
  4. Danbolt, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, 195
  5. Thue, Christian Krohg, 146
  6. Thue, Christian Krohg, 64
  7. Tschudi-Madsen, Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst, 5 , 181, 184
  8. Thue, Christian Krohg, 158
  9. Thue, Christian Krohg, 158
  10. Thue, Christian Krohg, 158
  11. Thue, Christian Krohg, 165