Kjell M Gunvaldsen

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 10. aug. 2010 kl. 10:52 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Kjell M. Gunvaldsen)

Hopp til: navigasjon, søk


Balanse

Gundvaldsenbalanse.jpg
Balanse1.jpg

Balanse2.jpg

Gundvaldsenbalanse2.jpg
Balanse3.jpg

Skulpturen Balanse av Kjell Mardon Gunvaldsen (1950 - 2003) står iøynefallende plassert like innenfor hovedinngangen i Rikshospitalets hovedvestibyle. Verket ble produsert på bestilling av Rikshospitalet etter at det ble kåret til et av vinner-bidragene i Rikshospitalets utsmykningskonkurranse i 1994.

De utvalgte kunstverkene som Balanse inngår blant er skapt for å svare til Rikshospitalets filosofi om ”det humanistiske sykehus”; et sykehus hvor kunsten, i samspill med det kliniske sykehuset, skal bringe menneskelighet inn i bygget; skape behag, symbolisere håp og trøst, og fungere som terapi for pasienter og pårørende. Skulpturens form er ment å binde det personlige og medmenneskelige inn i opplevelsen av et sykehusopphold.

Skulpturen er satt sammen av flettede nylontråder og aluminiumsprofiler og måler 13x8x3 m. Tauene av nylonfiber henger montert 3 meter over gulvet i hovedvestibylen, og sammen danner de et stort vertikalt rektangel. Aluminiumsprofilene er festet horisontalt på strategiske punkter blant tauene, og danner mindre rektangler. Flere materielle virkemidler i skulpturen er benyttet i den hensikt å skape en harmonisk og organisk opplevelse i samsvar med den humanistiske filosofien.

Tauene og stengene er utelukkende i rene, harmoniske primærfarger, samt svart, hvitt og grått; og materialenes arrangement danner lineære, klare fargeflater plassert i velkomponert balanse. Små mellomrom mellom de enkelte tauene og aluminiumsstengene danner et inntrykk av gjennomskinnlighet som bidrar til at verket oppleves som lett og lyst; samtidig virker det mer organisk fordi mellomrommene får de enkelte delene til å bevege seg individuelt. De lange, vertikale tauene avbalanseres av de kortere horisontale metallstengene, som skaper en indre dynamikk i skulpturen. Det ligger også dynamiske forskjeller i hvorfra vi ser verket; frontalt ser det lett og gjennomskinnlig ut, fra en skrå vinkel skapes et mer opakt inntrykk, og sett direkte fra siden oppleves kun et par vannrette og loddrette linjer.

Viktig for verkets samspill med sykehuset er også måten Balanse bygger på sykehusets arkitektur. De vertikale områdene står i harmoni med de høye, linjerette veggene og de horisontale planene står som et ekko av sykehusveggenes mange overhengende gangbroer. Lyset fra glasstaket bidrar til verkets organiske inntrykk, ettersom det naturlige dagslysets skiftende kvaliteter påvirker opplevelsen av skulpturen. Vi ser gjennom hans egen forklaring i boken Rikets kunst at disse formale virkemidlene har Gunvaldsen bevisst valgt for at verket skal samsvare med sykehusets humanistiske filosofi:

”Iblant er vi ute, iblant er vi inne, fysisk som mentalt. […] Balanse fanger opp naturens eget lys, slik det skifter mellom klarhet og skygge, sol og regn […] Teppet er stort, men fordi jeg har gjort det transparent, håper jeg det aldri vil virke tyngende på noen. Derfor har jeg også brukt helt enkle former, de oppadstigende trådene, de vannrette feltene, og de klare primærfargene […] ved siden av svart og hvitt.”

Kilder:
Andersen, Elisabeth Kirkeng. ”Kunsthospitalet”. Åpent Rom, nr 2 (2009)
http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf


Bergersen, Svein H. Rikets kunst: en guide til utsmykningen ved det nye rikshospitalet. 1. utg.
Oslo: Geelmuyde. Kiese, 2000 med bidrag av Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm

Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. ”Kunstnersk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I Uniforum
Utgave nr 11, Oslo: Uniforum, 1999.
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html