Forskjell mellom versjoner av «Komposisjon (Wankel)»
(→Motiv) |
(→Formale virkemidler) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Skillet mellom det lyse og mørke var noe Wankel satte søkelys på. Hun hadde en interesse for og fokus på fargenes samspill og det enkle ved et maleri. | Skillet mellom det lyse og mørke var noe Wankel satte søkelys på. Hun hadde en interesse for og fokus på fargenes samspill og det enkle ved et maleri. | ||
| − | |||
| − | |||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2021 kl. 13:34
Charlotte Wankel har malt flere abstrakte malerier med tittelen "Komposisjon", og blandt disse er verket Komposisjon 1927, som ble malt på Acadèmie Moderne i Paris. Verket er produsert etter Wankels lengere opphold i Paris på 1920-tallet. Wankel var en pioner innen abstrakt kunst, spesielt kubisme og purisme. Bildet måler 59,7 x 56,6 cm. Maleriet ble kjøpt av Nasjonalmuseet, etter hennes død i 1977 og finnes nå i Nasjonalgalleriets billedkunstsamlinger.[1]
Innhold
Motiv
Komposisjon er et abstrakt verk typisk for kubismen. Bredt over billedflaten er det en samling av ulike geometriske former i ulike størrelser. Verket er satt sammen av rette skarpe linjer og mange av dem danner en variasjon av firkanter. I bakgrunnen er det avlange stående rektangler og mot foran på bildet er det en blanding av kvadrater og stående rektangler. De kan minne om arkitektoniske bygninger. I tillegg til firkant formene er det ulike avrundede sirkler og sylinder former. Disse er også spredt utover og det er sirkler både halve og hele på noen av rektanglene og kvadratene. De avrundede formene i midten av billedflaten er fremtredende og kan minne om svært abstraherte menneskefigurer. De abstraherte menneske figurene er sammensatt av ulike kombinasjoner av hele og halve sirkler, sylinder former og firkantede figurer som møter igjen sirkel former. Kombinasjonen av figurene i verket kan danne et motiv som fremstiller menneskefigurer omgitt av bylandskap.
Formale virkemidler
Fargepaletten i verket er tidvis mørk med en varierende bruk av farger rundt den sentrale figuren. Det blir brukt nyanser av dyp rød, blå og brun. Koloritten som blir brukt oppfattes som beroligende farger. Alle de nonfigurative formene i verket utenom en er malt med en annen koloritt enn den abstraherte menneskefiguren i sentrum. Figuren er malt i forskjellige jordnyanser, og skiller seg tydelig ut.
Komposisjonen har et grunt billedrom. Det som gir dybde i bildet, er overlappingen av de ulike elementene. Bildeflaten mangler derfor perspektiv, siden det også er brukt minimalt med skyggelegging. Kunsteren har bare skyggelagt den sentrale figuren. På grunn av det opptrer den dynamisk i forhold til det ellers statiske, og rolige uttrykket.
Kunstverket domineres av vertikale linjer i penselføringen. Det er malt med dype og tydelige penselstrøk. Det er med på å skape overflatestruktur på verket. Linjene i verke er både horisontale og vertikale, noe som er med på å skape en hard struktur i verket. Det er kun tre linjer som er buede utenom hel og halvsirklene. Disse tre linjene er plassert nær hverandre og malt i i ulike jordtoner, noe som skaper samspill mellom dem. Samspillet mellom formene og fargene er med på å skape en helhet. Den sentrale figuren gjør at formene rundt er med på å påvirke balansen i verket.
Skillet mellom det lyse og mørke var noe Wankel satte søkelys på. Hun hadde en interesse for og fokus på fargenes samspill og det enkle ved et maleri.
Kontekst
Parisferden og skolering
Charlotte Wankel var elev ved Harriet Backers malerskole i Kristiania fra 1906-09. Fra 1910 ble Wankel aktiv i den franske kunstnerbyen Paris, der hun møtte et yrende avantgarde kunstmiljø. Da Wankel startet på Matisse sin skole Académie Matisse, kan vi tenke oss at hun var inspirert av hans bruk av farger. Matisse var fauvist, en type ekspresjonistisk kunstretning som er karakterisert av deres ville bruk av farge, rytmisk linjespill og grove penselstrøk. I mange av bildene til Wankel kan vi se hennes fokus på fargeteorier og samt bruk av kontrastfargene rød og blå, slik som i Komposisjon.
Deretter studerte Wankel under Amédée Ozenfant og Fernand Léger ved Académie Moderne gjennom 1925-27/29. Blandt andre elever arbeidet hun med konstruktive stilisering preget av sterk abstraksjon og ren fargebruk. I 1920-årene hadde man gått over til plankubisme og en mer abstrakt form for kubisme.
Kubisme
Kubismen var en epoke innen kunsten som trådde fram rundt 1907 med Pablo Picasso og Georg Braque i spissen med deres veldig geometriske verk. Det var fokus på å dekonstruere motivet og bygge det opp igjen ved bruk av kuler, kjegler, firkanter og andre former.[2]
I 1927 deltok Charlotte Wankel i en gruppeutstilling ved kunstnerforbundet i Oslo. Sammen med syv andre skandinaviske kubistiske kunstnere, het utstillingen: Otte Skandinaviske kubister. Kunstnerne var forent i sin bruk av abstraksjon med fokus på geometriske former og kontrollert utførelse. Denne radikale stilen brakte sterke reaksjoner og utstillingen ble hardt kritisert - kunstnerne ble sett på som kontroversielle. Kubismen, i motsetning til tidligere retninger, hadde ikke som mål å etterligne virkeligheten og dette ble oppfattet av mange som forvirrende. Utstillingen fikk særledes negativ kritikk fra journalister og publikum, fordi kubisme og moderne kunstrettninger hadde ikke blitt sett i Norge på den tiden. Det norske folk mente at stilen var for internasjonal og ikke hadde noe rot i det norske.[3] Jappe Nielsen, en kunstanmelder på 20-tallet beskrev kunststilen som "kamuflasje for å skule mangelen på talent".[4] Dette skulle føre til Wankel sin eventuelle uttrekning fra kunstmiljøet. Wankel sluttet derimot ikke å male og fortsatte livet ut, frem til hennes død i 1969. Hun beholdt sitt radikale og avantgardistiske formspråk.[5]
I Paris ble Wankel sin kunst tatt godt imot av det avantgarde kunstmiljøet og det mer moderne folket, som på utstillingen L'Art d'Aujord'hui i 1925.[6] Mens i Norge ble Wankel sin kunststil latterliggjort og avvist. Hun var dermed før sin tid i Norsk kunsthistorie. Wankel ble inspirert av den frie ekspresjonismen og bestemte seg for å lage en rekke unike kubistiske verk, som viser en stor forståelse og særledes gode kunstneriske ferdigheter. Komposisjon er et verk som gjenspeiler Wankels kamp med samtiden i Norge og synet på hva som var bra norsk kunst, samtidig som den hyller den kubistiske avantgarde-bevegelsen lenger sør i Europa.
Purisme
Purisme er en retning innen sen kubistisk Fransk maleri grunnlagt av Amédée Ozenfant og Le Corbusier i 1918. I boken Aprés le cubisme, beskriver de sammen en ny kunstretning basert på den moderne teknologiens estetikk. Begge var kritiske til kubismens dekorative fragmentering og ønsket å fokusere på det grunnleggende, klassiske, kraftige basisformer.[7] Purismen var opptatt av å fremstille komposisjonen uten det fantasifulle, og la vekt på det arkitektologiske og en enkel form. Dette gikk i tråd med Charlotte Wankel sine preferangser for egen stil og malemåte for et "...nøkternt, konstruktivt maleri"[8] og hun "ville fram til de essensielle ved bildets oppbygning".[8]
Hennes verk etter det første året ved Académie Moderne ser man elementer fra Fernand Légers maskinestetikk og trekk fra Amédée Ozenfants purisme.[9] Purismen var noe som Wankel lente seg spesielt mot og virker som mest fremtredende i hennes verk. Det kan man også se godi i den teknologiske estetikken Wankel bruker. Hennes tid i Paris gjorde stort intrykk på Wankel.[10].
Funksjonalismen uttrykte seg i verket hennes Komposisjon 1927, og i andre verk av henne på denne tiden. Funksjonalisme kjennes igjen med de geometriske formene Wankel bruker i verkene. De viser til inspirasjon av moderne maskineri.[11]
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.
FineArt. "Kubistisk kunst". Oppsøkt 10.10.2021. https://www.fineart.no/doc/kubistisk_kunst
Jansen, Martin. ""Talentløs" kunstner på Galleri f 15." Moss Dagblad. Oppsøkt 10.10.2021. https://www.nb.no/items/99bcaf837cf709c9e82d6f7cee824dff?page=17&searchText=charlotte%20eankel
Lundegaars Erik. "Charlotte Wankel - født kubist". Eriklundegaard.worldpress.com. Oppsøkt 22.10.2021. https://eriklundesgaard.wordpress.com/2008/05/01/charlotte-wankel-%E2%80%93f%C3%B8dt-kubist/
Mørch, Hilde. Charlotte Wankel og lèsprit nouveau. Oslo: Press, 2019.
Nasjonalmuseet. Oppsøkt 24.10.2021. "Komposisjon Charlotte Wankel". https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.03126
Referanser
- ↑ Nasjonalmuseet, "Komposisjon Charlotte Wankel".
- ↑ Fine Art, "Kubistisk kunst".
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 284
- ↑ Lundesgaard, "Charlotte Wankel - født kubist"
- ↑ Jansen, ""talentløs" kunstner på Galleri F 15", 285
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og Lèsprit Nouveau, 109
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og L'ésprit Nouveau, 66.
- ↑ 8,0 8,1 Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 90
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 94
- ↑ Mørch, Carlotte Wankel og lèsprit nouveau, 48
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 63
