Forskjell mellom versjoner av «Kunst ved Rikshospitalet»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 85: Linje 85:
 
|}
 
|}
  
 +
<br>
  
 
+
<br>
 
 
  
 
== [[Hovedvestibyle]][[Hovedvestibyle|<br>]]  ==
 
== [[Hovedvestibyle]][[Hovedvestibyle|<br>]]  ==
Linje 126: Linje 126:
 
Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. ”Kunstnersk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I ''Uniforum''<br>Utgave nr 11, Oslo: Uniforum, 1999.<br>http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html<br><br>  
 
Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. ”Kunstnersk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I ''Uniforum''<br>Utgave nr 11, Oslo: Uniforum, 1999.<br>http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html<br><br>  
  
 +
<br>
  
 +
=== [[Per Hess]]  ===
  
=== [[Per Hess]] ===
+
==== ''Frø'' ====
 
 
==== ''Frø'' ====
 
  
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
Linje 157: Linje 157:
 
|}
 
|}
  
 +
<br>
  
 +
=== [[Sissel Berntsen]]  ===
  
=== [[Sissel Berntsen]] ===
+
==== ''Evje'' ====
 
 
==== ''Evje'' ====
 
  
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
Linje 191: Linje 191:
 
|}
 
|}
  
 +
<br>
  
 +
=== [[Christian Sunde]]  ===
  
=== [[Christian Sunde]] ===
+
==== ''Ovenfra og ned'' ====
 
 
==== ''Ovenfra og ned'' ====
 
  
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
Linje 233: Linje 233:
 
|}
 
|}
  
 +
<br>
  
 +
=== [[Gunnar Torvund]]  ===
  
=== [[Gunnar Torvund]] ===
+
==== ''Hår'' ====
 
 
==== ''Hår'' ====
 
  
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
Linje 251: Linje 251:
 
|}
 
|}
  
 +
<br>
  
 +
=== [[Martine Linge]]  ===
  
=== [[Martine Linge]] ===
+
==== ''Skulptur III'' ====
 
 
==== ''Skulptur III'' ====
 
  
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
Linje 270: Linje 270:
  
 
|}
 
|}
 +
 +
<br>
 +
 +
=== Bård Breivik<br>  ===
 +
 +
==== ''Draum''<br> ====
 +
 +
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 +
|-
 +
| [[Image:2010_høst_Bårdbreivik,draum1.jpg|thumb|center|178px]]<br>
 +
| [[Image:2010høst_Bårdbreivik,draum.jpg|thumb|center|178px]]<br>
 +
| <br>
 +
|}
 +
 +
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 +
|-
 +
| Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst <br>
 +
|}
 +
<br>
 +
 +
<br>

Revisjonen fra 6. aug. 2010 kl. 14:05

Det nye rikshospitalet ble åpnet i 2000. Rikshospitalet ble opprinnelig grunnlagt i 1826, og holdt i de første 57 årene til i Militærhospitalet på Hammersborg. I 1883 kunne pasienter og ansatte flytte inn i nye, og for den tiden, mer moderne bygninger i Pilestredet. Det nye Rikshospitalet på Gaustadjordet har fått en plassering med nærhet til Universitetet i Oslo, noe som er med på å bygge opp under den sterke tilknytningen disse to institusjonene helt fra starten av har hatt til hverandre.

Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presenter kunstverk fra det nye Rikshospitalet. Kunsten her representerer, i følge Toril Maria Smit i utsmykningsutvalget, den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene.


Kilde:

Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.



Kart-RH2008 NY .jpg



Ankomst torg

Istvan Lisztes

Tre gratier

Istvanlisztestregratier.jpg
Istvanlisztestregratier2.jpg
 
Hender 2.jpg

Tre gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturgruppen er laget i bronse og står på et postament av stein. Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre.

I gresk mytologi er de tre gratier, eller kariter, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for skjønnhet, glede og kjærlighet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne.

Lisztes sine Tre gratier er en moderne og stilisert utgave av de tre gudinnene (selv om man kan finne likhetstrekk med for eksempel arkaisk skulpturkunst), som representerer ro, omsorg og kjærlighet. Gratie-motivet er for øvrig også et hyppig brukt motiv i kunsthistorien, kanskje aller mest kjent gjennom Sandro Botticellis (1445-1510) Primavera.

Lisztes støper figurene sine i gipsformer, og bruker gjerne formene flere ganger. Man kan også se nøyere på Lisztes’ verk Syv, som virker som en ren reproduksjon av Tre gratier. Kvinneskikkelsene er identiske med Gratiene, også i form av håndpositurene, men de er nå syv i tallet. Det er ofte repeterende elementer i Lisztes' kunst, med små detaljforandringer som gjør dem ulike. Fokuset på håndpositurer som den eneste kommunikasjon utad er for eksempel noe man finner igjen i hele Lisztes' ouvre.

Kilder:
Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Torill M. Smit og Dag Wiersholm. Rikets Kunst: en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000

Lindefjeld-Haugen, Nanna. Antikkens guder og helter. Oslo: Den norske Bokklubben A/S, 1991

Hoff, Svein Olav, János Sturcz, Gry Solbraa, Øivind Storm Bjerke, Fredrikke Schrumpf. Istvan Lisztes: Skulptørens refleksjoner over seg selv. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2001.



Kristian Blystad

Muldyret

Kristianblystadmuldyret.jpg


I Christian Blystads skulptur, Muldyret, er formen sterkt forenklet og geometrisert. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen. Den understreker egenskaper vi tillegger muldyret, styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolhet fra hesten.

Matrialet er grovkornet slik vi kjenner det fra naturen, dette er en skulptur av stein. Det står i kontrast til sokkelen av polert larvikitt, et kvadrat med renne i. Muldyret står som på en øy. Vannet renner ut via et munstykke ved muldyrets forben, ned i en forlengelse av sokkelen, en elv som munner ut i et baseng som knytter bygg og skulptur sammen.

Blystads valg av materiale og installasjonens plassering får den til å fremstå som en integrert del av utemiljøet. Brunskjæret på sidene og halen til dyret skaper en forbindelse til de brunlige fargene i hospitalets vegger, samt benkene rundt. Den lyse steinen brukt i børen skaper en forbindelse til den lyse bakken, og den mørkegrå diabasen, samt larvikitten i resten av skulpturen, uthever skulpturen i tillegg til å skape en fargeforbindelse med søylene i inngangspartiet. Plasseringen inn mot bygget, vekk fra gangveien, og benkenes plassering med ryggen mot skulpturen gir en diskre effekt, mens friområdet rundt hindrer at den virker fanget, og gjør den tilgjengelig for de som måtte ønske å betrakte den nærmere.

En målsetting har vært å skape et fysisk miljø som inngir trygghet og tillit. Det nye rikshospitalet har blitt arkitektonisk utformet ut fra forståelsen av at mennesket skal vurderes helhetlig, at man i sykdomsbehandlning skal ta hensyn til hele mennesket. Arkitekturen skal speile en slik idé. Det er det humanistiske innholdet som skal gi arkitekturen uttrykk, ikke teknikken. Teknikken skal betjene, ikke herske. Miljøet på Rikshospitalet er preget av omsorg. Utsmykkingsfondet har tenkt på farger og former, skygge og lys. Et blikk ut til omgivelsene til fellesområdene skal være mulig for pasienten. Man har valgt å bruke enhver mulighet til å stimulere romsopplevelser. Rikshospitalet skal være som en livaktig "by". En plass for mennesker, skapt av mennesker.


Kilder:

Bergersen, Svein H., Sindre Hovednakk, Toril M. Smit, Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det Nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000. 

Flor, Harald. Kristian Blystad. Oslo: Messel Forlag as, 2001. 



Hovedvestibyle

Kjell M. Gunvaldsen

Balanse

Gundvaldsenbalanse.jpg
Balanse1.jpg

Balanse2.jpg

Gundvaldsenbalanse2.jpg
Balanse3.jpg

Skulpturen Balanse av Kjell Mardon Gunvaldsen (1950 - 2003) står iøynefallende plassert like innenfor hovedinngangen i Rikshospitalets hovedvestibyle. Verket ble produsert på bestilling av Rikshospitalet etter at det ble kåret til et av vinner-bidragene i Rikshospitalets utsmykningskonkurranse i 1994.

De utvalgte kunstverkene som Balanse inngår blant er skapt for å svare til Rikshospitalets filosofi om ”det humanistiske sykehus”; et sykehus hvor kunsten, i samspill med det kliniske sykehuset, skal bringe menneskelighet inn i bygget; skape behag, symbolisere håp og trøst, og fungere som terapi for pasienter og pårørende. Skulpturens form er ment å binde det personlige og medmenneskelige inn i opplevelsen av et sykehusopphold.

Skulpturen er satt sammen av flettede nylontråder og aluminiumsprofiler og måler 13x8x3 m. Tauene av nylonfiber henger montert 3 meter over gulvet i hovedvestibylen, og sammen danner de et stort vertikalt rektangel. Aluminiumsprofilene er festet horisontalt på strategiske punkter blant tauene, og danner mindre rektangler. Flere materielle virkemidler i skulpturen er benyttet i den hensikt å skape en harmonisk og organisk opplevelse i samsvar med den humanistiske filosofien.

Tauene og stengene er utelukkende i rene, harmoniske primærfarger, samt svart, hvitt og grått; og materialenes arrangement danner lineære, klare fargeflater plassert i velkomponert balanse. Små mellomrom mellom de enkelte tauene og aluminiumsstengene danner et inntrykk av gjennomskinnlighet som bidrar til at verket oppleves som lett og lyst; samtidig virker det mer organisk fordi mellomrommene får de enkelte delene til å bevege seg individuelt. De lange, vertikale tauene avbalanseres av de kortere horisontale metallstengene, som skaper en indre dynamikk i skulpturen. Det ligger også dynamiske forskjeller i hvorfra vi ser verket; frontalt ser det lett og gjennomskinnlig ut, fra en skrå vinkel skapes et mer opakt inntrykk, og sett direkte fra siden oppleves kun et par vannrette og loddrette linjer.

Viktig for verkets samspill med sykehuset er også måten Balanse bygger på sykehusets arkitektur. De vertikale områdene står i harmoni med de høye, linjerette veggene og de horisontale planene står som et ekko av sykehusveggenes mange overhengende gangbroer. Lyset fra glasstaket bidrar til verkets organiske inntrykk, ettersom det naturlige dagslysets skiftende kvaliteter påvirker opplevelsen av skulpturen. Vi ser gjennom hans egen forklaring i boken Rikets kunst at disse formale virkemidlene har Gunvaldsen bevisst valgt for at verket skal samsvare med sykehusets humanistiske filosofi:

”Iblant er vi ute, iblant er vi inne, fysisk som mentalt. […] Balanse fanger opp naturens eget lys, slik det skifter mellom klarhet og skygge, sol og regn […] Teppet er stort, men fordi jeg har gjort det transparent, håper jeg det aldri vil virke tyngende på noen. Derfor har jeg også brukt helt enkle former, de oppadstigende trådene, de vannrette feltene, og de klare primærfargene […] ved siden av svart og hvitt.”

Kilder:
Andersen, Elisabeth Kirkeng. ”Kunsthospitalet”. Åpent Rom, nr 2 (2009)
http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf


Bergersen, Svein H. Rikets kunst: en guide til utsmykningen ved det nye rikshospitalet. 1. utg.
Oslo: Geelmuyde. Kiese, 2000 med bidrag av Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm

Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. ”Kunstnersk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I Uniforum
Utgave nr 11, Oslo: Uniforum, 1999.
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html


Per Hess

Frø

Perhessfrø.jpg
Hessfrødetalj.jpg

Per Hess (f. 1946), Frø (1997-2000), epoxy, ca 2.5 x 2.5 m (hoveddel). Hovedvestibylen, Rikshospitalet, Oslo.

Frø er laget på bestilling fra KORO (Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) for det nye Rikshospitalet. Selve verket er spredt over 700 steder i sykehuset og består av over 900 deler, hvorav mesteparten er små, ensfargede organiske former. Det er formene selv som fungerer som et gjennomgående tema, mens størrelse og farge varierer etter plassering.

Det som må sies å være verkets hoveddel er den som befinner seg i hovedvestibylen, like ved informasjonsskranken. Her er de frølignende formene, hver ca 10x15 cm, plassert i et rutemønster, og hver form har en sterk, homogen farge. De samme formene finnes også som spredte punkter i hele vestibylen, og preger også pasientrommene; Formene går igjen i større og blekere versjoner på gulvet like innenfor terskelen av hvert rom, og i taket over hver seng.

Frø er ikke bare ment å være en estetisk funksjon, men noe som også skal ha en psykologisk virkning. Plasseringen er vurdert med tanke på at ”frøene” skal fungere som en slags veiviser og gjøre det lettere å finne fram på sykehuset, mens fargene er valgt ut i forhold til Goethes fargesirkel og fargepsykologi. Begge disse tingene var på forhånd uttenkt fra Rikshospitalet sin side, da de ønsket å utvikle et såkalt ”healing hospital”, der utsmykning og design kan bidra til pasienters helbredelsesprosess.

Kilder: Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm. Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden Kiese, 2000

Hess, Per. "Per Hess: Art in Public Spaces." http://www.perhess.com/pers%20webside/art%20/in%20public.html (06.09.09)

Rikshospitalet: "Kunstsamlingen: Hovedvestibylen." Oppdatert 29.01.08
http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/hygiene/om/artikkel?p_doc =403351&p_dim_id=39524 (06.09.09)


Sissel Berntsen

Evje

Berntsenevje.jpg


Evje (1998) av Sissel Berntsen. Gneis med sildrende vann, format 100x150x190cm. Hovedvestibylen, Rikshospitalet, Oslo.

Granittbassenget Evje er en del av utsmykkingen på det nye Rikshospitalet i Oslo, og er plassert i hovedinngangen på sykehuset. Skulpturen er laget i hallinggneis, og har en ujevn og upolert overflate. Gneisen er spraglet med innslag av røde, lys grå og sorte fargetoner. Vannet i skulpturen slynger seg i myke former som en elv, som munner ut i en vik. Kunstverket er frittstående, men står plassert inntil vinduet på en slik måte at det ikke innbyr til passasje på denne siden. Evje danner midtpunktet i en sittegruppe, der stoler er plassert på begge langsidene, og skulpturen kan betraktes fra flere sider. Det er høyt under taket, og veggen bak kunstverket består kun av vinduer, som gjør at lysforholdene er optimale om dagen. Det er ikke installert spesiell belysning til kunstverket, utover den generelle belysningen i hovedinngangen. Kunstverket er ikke dominerende eller spesielt iøynefallende ved første øyekast, men den oppfattes som en estetisk installasjon som harmonerer med sine omgivelser.

Evje er laget på oppdrag. Skulpturen skal, som en del av utsmykningen på Rikshospitalet, være med på å gi et tryggere, bedre og rikere miljø for brukerne av Rikshospitalet. Intensjonen med verket er at det skal være med på å myke opp det institusjonelle uttrykket. Sykehuset skal fremstå som en by, med gater og møteplasser. Evje er et av de større, mer monumentale verkene som skal markere de viktigste knutepunktene på sykehuset. Det skal også skape en egen atmosfære og stemning. Verket fungerer som en del av en oase i den ellers travle hovedvestibylen. Kunstneren opplyser at det var hennes intensjon å lage noe som var stille, fast og trygt, et fast fjell å sette seg på, som kunne skape ro i et ellers litt kaotisk rom. Valg av materiale underbygger dette. Stein er et stødig materiale, og i overført betydning brukes fjell og klippe som begreper på noe trygt og fast, noe å støtte seg på.

Verkets tittel fungerer godt til skulpturen med tanke på dens betydning. Ordet evje kommer av det norrøne ordet efja, som betyr vik, elv eller gjørme. Dette samsvarer godt med kunstnerens egen forklaring. Der forteller Berntsen at ordet ”evje ble valgt som en helt konkret beskrivelse av en virvel i en liten bekk eller lignende.” I forhold til selve skulpturen er tittelen god, nettopp fordi verket består av vann som danner et lite elveleie.

Verket har visse fellestrekk med Sissel Berntsens øvrige arbeider, som typisk er abstrakte skulpturer i stein, og flere av dem er offentlig utsmykking, blant annet på Hamar katedralskole og en minnelund på Asker kirkegård. Mange av Berntsens skulpturer er mer monumentale, massive og røffe enn det Evje er.

Kilder:
Bergersen, Svein H, Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm. Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden Kiese, 2000.

Nickelsen, Trine. ”Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I Uniforum nr. 11, (1999), www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html.

Kunstnerens hjemmeside: www.sisselberntsen.no.


Christian Sunde

Ovenfra og ned

Sundeovenfraogned.jpg

Sundeovenfraogned2.jpg


Ovenfra og ned er et kunstverk laget av Christian Sunde (f. 1966 -) for Rikshospitalet i 1999.

Skulpturen befinner seg i et rom kalt "Tårnrommet" som ligger i tilknytning til hovedvestibylen på Det nye rikshospitalet. Høyden er 6,8 m, og vekten er ca 60 kg. Øverst er den 35 cm bred og 40 cm dyp, formen blir mindre og mindre nedover, og ender i en spiss.

Tårnrommets grunnflate er ca 30 m2, høyden er over 10 meter. Skulpturen er en svevende søyle laget i naturhvit glassfiber med et stålskjelett. Skulpturen er festet med fire stålvaiere i taket. Søylen er svakt bølget nedover og ender i en stålspiss. Ca 20 cm under spissen står en rektangulær trebenk laget i amerikansk eik. Rommet er fylt med tilsynelatende tilfeldig plasserte kubbelignende stoler hvorav noen er plassert rygg mot rygg. Ut mot sykehusets inngangsparti er det to smale, høye vinduer som trekker naturen utenfor inn i rommet, og som gir naturlig lys til skulpturen. Det er i tillegg plassert to lyskastere som kaster et gult lys gjennom skulpturen og ut i rommet. Noe som gir en spesielt fin belysning om kvelden. Opprinnelig var det tenkt at lyskasterne skulle kaste lys mot speilflater som igjen skulle sende ut refleksjoner.

Assosiasjonene til figuren kan for eksempel være istapp, frøbelg, dryppsten eller andre stiliserte naturenformer. Men tiden verket er laget i åpner for ulike, individuelle tolkninger. Verket er med på å lage en kontemplativ, meditativ stemning i rommet, noe som også er Tårnrommets hensikt.

Kilder:

Andersen, Elisabeth Kirkeng, Svein H. Bergersen og Arvid Ottar. "Kunsthospitalet." I Åpent Rom. Et magasin fra Statsbygg nr. 2 2009.  

"Rikshospitalet, University Hospital." I Byggekunst. Nr. 7. 1999. Special Edt. Rikshospitalet.

Christensen, E. http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1161038 [17.mars.2005]

Smit, Toril Maria. ”Kunstsamlingen - ideer og rammer.” I Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Totil M. Smit og Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykningen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000.

Sunde, Christian. ”Profil: Christian Sunde.” I Kunsthåndboken. Nr. 76, 01/2000.

Sunde, Christian. Skulpturbeskrivelse til konkurransebidrag, utsmykning ved Rikshospitalet 1999. [e-post september 2009.]

Samtale med Christian Sunde 09.09.2009.


Gunnar Torvund

Hår

2010 høst Torvund,hår.jpg

2010 høst Torvund,hår1.jpg


Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst


Martine Linge

Skulptur III

2010 høst Martinelinge,skulpturIII.jpg

2010 høst Martinelinge,skulpturIII1.jpg


Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekst


Bård Breivik

Draum

2010 høst Bårdbreivik,draum1.jpg

2010høst Bårdbreivik,draum.jpg


Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst