Forskjell mellom versjoner av «Kyss»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 37: Linje 37:
 
=== Andre versjoner ===
 
=== Andre versjoner ===
 
<gallery>
 
<gallery>
Fil:Kyss1895.jpg|[[Kyss fra 1895]] (Nasjonalmuseet)
+
Fil:Kyss1895.jpg|Kyss fra 1895 (Nasjonalmuseet)
Fil:KyssIV.jpg|[[Kyss IV fra 1906]] (Nasjonalmuseet)
+
Fil:KyssIV.jpg|Kyss IV fra 1906 (Nasjonalmuseet)
 
</gallery>
 
</gallery>
  

Revisjonen fra 27. okt. 2022 kl. 14:36

Kyss ble malt av Edvard Munch i 1892. Bildet er malt med olje på lerret og måler 73 x 92 cm. I dag henger maleriet på Nasjonalmuseet etter det ble gitt i testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad i 1970.[1]

Motivbeskrivelse

Edvard Munch, Kyss, 1892. Olje på lerret, 73 x 92. Foto: Nasjonalmuseet.
I maleriet ser vi to personer som omfavner hverandre i et kyss. De befinner seg i et rom med et stort vindu. Mannens ansikt er rettet fra vinduet, slik at vi ikke kan se noen ansiktstrekk, mens kvinnen er enda vanskeligere å se, da hun står enda lenger inn i rommet og delvis bak mannen. Kvinnen har et abstrakt uttrykk. Begge er ikledd mørke plagg, og skillen mellom silhuettene deres er utydelige. Personene er plassert til høyre i motivet, stående foran vinduet. Utenfor kan vi se en gate som fører mot en høyblokk på den andre siden. Foran høyblokken står det et høyt tre som dekker deler av bygningen. I høyblokken er de nederste vinduene belyst, og utenfor står det to skikkelser som kan minne om personer. Lyset fra vinduene treffer gaten og lyser så vidt opp. Rommet hvor mannen og damen står, er det mørkt, men på grunn av at lyset i vinduene utenfor trenger inn i rommet der personene står, kan vi kan se hva som skjer inne.

Bildet er dominert av kalde farger, men med noen innslag av varme nyanser. Vinduene fra høyblokken, vinduskarmen og hudfargen til de to personene som kysser, trekker inn varme elementer blant det ellers kalde uttrykket.

Formalanalyse

Bildet fremstiller to scener. Livet utenfor i gaten og samspillet mellom de to menneskene inne i rommet. Disse to scenene er i to forskjellige tidsbeskrivelser. I gaten utenfor er livet i gang selv om det er mørkt. Butikkene er åpne og noen personer er fortsatt ute. Det viser til en prosess: natt og dag i byen. Til kontrast har vi scenen i rommet med de to personene, hvor tiden står stille. Mannen står snudd vekk fra vinduet og fokuserer kun på kvinnen. Stedet de befinner seg i er tidløs og avsperret fra resten a verden. Likevel er det en spenning som oppstår mellom de to scenene. Livet ute og livet inne.

Linjene og formene i bildet er myke og dynamiske. De er malt med tykke og tydelige strøk, ingen skarpe eller aggressive linjer, men som likevel gir et ekspresjonistisk uttrykk. De horisontale sprossene i vinduet er parallelle med vindusrekkene i bygget utenfor og gatelinjen mellom byggene. Den vertikale stolpen i vinduet er parallell med treet i gaten utenfor. Det skaper noen røde tråder igjennom verket, og gjør at det blir behagelig og harmonisk for øyet å se på maleriet. Om man følger de horisontale og parallelle linjene videre, ser man at de ender opp i et forsvinningspunkt sammen i høyre utkant av bildet. Det betyr at motivet har ettpunkts-perspektiv. Dette er med på å skape en troverdig romfølelse. Paret som omfavner hverandre i et kyss, har et abstrakt uttrykk og det er vanskelig å se dem helt tydelig. Kroppene ser ut som de er én, noe som forsterker følelsen av hvor nære de er hverandre.

Lyskilden i rommet er lyset som kommer fra vinduet. Gaten utenfor er opplyst i varme, gule og oransje toner som glir inn i rommet, treffer vinduskarmen og sprer seg innover i rommet til den stoppes av mannens rygg. Ryggen er belyst, men fargen blir mørkere lenger inn i rommet. Dette gjør at det er vanskelig å se kvinnen dom står delvis bak mannen og gjør hele motivets uttrykk, abstrakt.

Fargebruken i bildet er på mange måter med på å fortelle historien i maleriet. Lokalfargen i verket er blå, og denne fargen forbindes ofte symbolsk med noe som er trist. Det er en kjølig fargedominans, men samtidig er fargen med på å skape en ro og balanse, og kan virke ikke-påtrengende for betrakteren. I maleriet er det også brukt varme farger som oransje, gul og rød, som komplimenterer de kalde, blå nyansene i verket. I huden til de to figurene i motivet er det brukt rød farge som gir seer en følelse av liv og glød. Fargene er ikke naturalistiske, men ekspressive. Teksturen på maleriet er røff, og penselstrøkene skaper et mønster og spill i overflaten. Maleriet er bygget opp med enkle penselstrøk av olje og er utført i pastost stil. Oljemalingen når ikke helt ut til kanten på lerretet, men avsluttes i en ujevn linje rett før slutten på lerretet. Disse maleteknikkene til Munch, i kombinasjon med fargebruken, gir verket et ekspresjonistisk uttrykk i sin helhet, samtidig som det er behagelig og fint å se på maleriet.

Innholdsanalyse

Motivet i Kyss viser til en privat og personlig hendelse. Munchs indre følelsesliv kommer til utrykk i bildet. Tittelen på bildet, Kyss, er enkel og beskriver handlingen kort. Likevel er det en kompleksitet ved kysset, spesielt i forholdet med gaten utenfor. En så enkel handling som et kyss har noe komplekst knyttet til seg.

Farger

Fargene er en stor del av symbolikken i bildet og er med på å formidle følelsene og temaene. Kalde blåfarger viser til en sorg og angst handlingen bringer frem. Dette står i kontrast til de gule og røde fargene som skaper varme og liv. Disse fargene skaper stemning og atmosfære i bildet. Med fargene vekker Munch opp tanker og følelser knyttet til kjærlighet, seksualitet og intimitet mellom mann og kvinne.

Personer

På grunn av deres anonymisering kan man ikke se hvem personen på bildet er. Kyss er emosjonelt og personlig, noe som det mulig at Munch selv har malt seg inn i bildet. Maleriet vil da bli en illustrasjon eller ekspressivt utrykk for hans eget kjærlighetsliv og forhold til en kvinne.

Kontekstualisering

Bakgrunn

I 1885 hadde Munch en affære med den gifte Millie Thaulow[2], et forhold som kom til å prege ham. Tegningene Par under gasslampe og arbeidere og Adjø, begge fra 1888/1889, er trolig inspirert av forholdet til Thaulow og starten på det som senere blir motivgruppen Kyss[3].

Ekspresjonisme

Munch dro i 1889 på en stipendreise til Paris der han gikk i lære hos León Bonnat, en realistisk maler. Munch sluttet som elev etter fire måneder[4]. Realistisk kunst kjedet Munch og han ble mer opptatt av kunst som handlet om følelser og livet. Under sitt opphold i Paris blir Munch kjent med kunstnerlivet og studerer bilder som gir ham kjenskap til ekspresjonistisk kunst[5]. Disse nye erfaringene styrker Munchs vilje til å fortsette den kunstneriske rettningen han begynte på med Det syke barn i 1885-86[6]. Ekspresjonistene brukte ekspressive farger, som vil si at fargebruken er med på å uttrykke følelsene til motivet[7]. I 1892 bodde Munch i Berlin[8]. Munch trivdes i Berlin, men ble der, som i Norge, ikke anerkjent som kunstner. Tiden i Berlin var likevell givende og Munch produserte flere av sine mest kjente verk, blandt annet Skrik, Vampyr og Madonna[9]. Munch var som sagt ekspresjonist og forut for sin tid. Han regnes som en av forløperne til ekspresjonismen sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh[10].

Livsfrisen

Livsfrisen er en bildeserie som skulle "skildre det moderne sjeleliv"[11]. Kyss er en del av denne bildeserien. I Livsfrisen ville Munch presentere bilder med temaer som kjærlighet, tap, seksualitet, smerte, ensomhet, liv og død[12]. Han har tatt utgangspunkt i egne erfaringer og fremhevet det menneskelige med følelser og lidelser heller enn å male den ytre naturen. Danbolt skriver at man i første rekke kan tenke seg at det er kjærligheten det reflekteres over i bildeserien[13], slik passer Kyss godt tematisk inn i Livsfrisen.

Andre versjoner

Litteratur

Referanser

  1. Nasjonalmuseet online, s.v. "Kyss"
  2. Eggum, Edvard Munch, 23
  3. Eggum, Edvard Munch, 158-160
  4. Gauguin, Edvard Munch, 147
  5. Eggum, Edvard Munch, 61-61
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 230
  7. Koefoes, Ekspresjonistenes farger, 3
  8. Christiansen, "Munch fra A til Å", Aftenposten
  9. Munchmuseet, "Tidslinje over Munchs liv", Munchmuseet
  10. Blom, "Ekspresjonisme", SNL
  11. Skira, Edvard Munch 1863-1944, 132
  12. Nasjonalmuseet online, u. d. "Livsfrisen"
  13. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 230